Onsdag 26. oktober 2016 Debatt

Livsfarlig brudd på norsk basepolitikk

Provoserer: Å utstasjonere amerikanske soldater utfordrer forholdet til Russland, skriver forfatterne. Foto: CRISTINA QUICLER, AFP/NTB scanpix

forsvars- politikk

Da var det avgjort. Regjeringa har godkjent at 330 amerikanske marinesoldater skal utstasjoneres på Værnes, fra og med neste år. Det er all grunn til å være bekymret.

Først og fremst er dette et klart brudd på den norske basepolitikken. Dette er et rammeverk Norge har hatt siden 1949, hvor vi har vært klare på at Norge ikke skal ha fremmede tropper stasjonert på norsk jord i fredstid. Dette var et ledd i en helhetlig norsk avspenningspolitikk overfor den tidligere Sovjetunionen. En politikk som viste seg svært fruktbar. Norge hadde aldri større vansker i vårt diplomatiske forhold til vår nabo i øst, på tross av vårt medlemskap i Nato.

Hvorfor utfordre dette nå?

Regjeringa, og dens støttespillere i Arbeiderpartiet, gjemmer seg som vanlig bak et fikenblad. Denne gangen er det at dette ikke er et brudd på basepolitikken fordi soldatene angivelig skal roteres på, og ergo ikke representerer noen «permanent tilstedeværelse». Dette lurer ingen. Heller ikke russerne som allerede kjører saken i propagandamaskineriet sitt for hva det er verdt. En kan også spørre hvorfor dette var noe norske politikere først fant ut i 2016, og ikke i de foregående 70 åra.

Vi tror heller det forholder seg motsatt. Gjennom den kalde krigen lærte våre politikere seg å trå varsomt i en verden med stormaktsrivalisering og atomtrussel. I dag er styrkeforholda helt annerledes, og Natos relative styrke overfor Russland er langt sterkere enn noen gang under den kalde krigen. Likevel har våre politikere tegnet opp et vrengebilde av at det plutselig har blitt tvingende nødvendig å ha amerikanske soldater på bakken her i Trøndelag.

Det er en direkte livsfarlig vei regjeringa og Arbeiderpartiet begir seg ut på.

Vi mener det fortsatt er anledning til å stanse dette. Det er på tide å sette ned foten for militarismen og opprustingen. Det er på tide at Norge velger en aktiv fredspolitikk med sikte på brubygging, framfor å la oss bruke som middel til fordel for den ene stormakten. Vi må ganske enkelt blåse støvet av klokskapen vi forlot etter den kalde krigen.

Artikkelen er oppdatert: 1. november 2016 kl. 13.13