Torsdag 27. oktober 2016 Innenriks

Tidligere miljøtopper mener domstolene kun kan få begrenset rolle i klimakampen:

Vinner ikke uten folket

Mange fronter: Miljøbevegelsen har flyttet klimakampen inn i rettssalen, men tidligere miljøtopper Lars Haltbrekken og Bård Lahn mener man først vinner klimakampen ved å få med seg folket og politikerne. Her demonstrerer Natur og Ungdom mot oljeboring i Lofoten og Vesterålen 1. mai 2009.Foto: Tom Henning Bratlie

DOM: Jussprofessor Hans Petter Graver vil at dommerne skal redde klimaet. Ledende skikkelser i miljøbevegelsen advarer mot å tro at klimakampen kan vinnes i rettssalen.

KLIMA

– Vi må være forsiktige med å gi domstolene en rolle hvor de skal ta stilling til hva som er god og dårlig miljøpolitikk, sier Bård Lahn, tidligere leder i Natur og Ungdom (NU) og forsker ved Cicero senter for klimaforskning.

Han kaster seg dermed inn i debatten om domstolenes rolle i klimasaken, som har rast etter at Greenpeace og Natur og Ungdom nylig gikk til søksmål mot staten for det de mener er brudd på Grunnloven.

Miljøorganisasjonene mener åpningen av nye oljefelt i Arktis og Barentshavet vil frigjøre så mye CO2 at det bryter med Grunnlovens paragraf 112, som garanterer borgerne et miljø som ivaretar helsen.

Klimaorganisasjonene har fått støtte fra jussprofessor Hans Petter Graver, som mener domstolene må gripe inn i klimaspørsmålet fordi politikerne er handlingslammet.

Klimasøksmål:

• Natur og Ungdom og Greenpeace har gått til søksmål mot staten for det de mener er brudd på Grunnlovens paragraf 112, den såkalte Klimaparagrafen, ved å åpne for oljeboring i Arktis og Barentshavet.

• Paragrafen ble vedtatt i revidering av Grunnloven i 2014. Det er første gang den prøves i en norsk rett.

Teknokrati

Lahn er kritisk til å gi dommere definisjonsmakt over miljøpolitikken.

– Domstolene må ta sine avgjørelser basert på utvetydige fakta, men det er veldig sjelden du ut ifra forskningen kan slå fast hva som er best løsning i klimapolitikken. Det kan og må være et politisk spørsmål, sier han.

Han mener søksmålet fra NU og Greenpeace har elementer som gjør at han støtter en rettslig prøving. Men på generelt grunnlag vil han advare miljøbevegelsen mot å satse på rettsvesenet.

– En strategi som baserer seg på en teknokratisk miks av vitenskap og rettsvesen, har et stort potensial til å slå tilbake på oss. Det vil være en skummel strategi for miljø­bevegelsen, sier Lahn.

Må vinne blant folk

Lars Haltbrekken, nylig avgått leder i Naturvernforbundet, nå førstekandidat for SV i Sør-Trøndelag, er enig i at retten skal ha en begrenset rolle.

– Enkelte slag kan vinnes i rettssalen, og jeg håper det skjer i denne saken. Men det er gjennom en folkelig mobilisering, ikke først og fremst i rettssalen, man vil vinne fram, sier han.

Haltbrekken støtter søksmålet, men uten støtte i opinionen tror han en eventuell rettslig seier vil bli kortlevd.

– Jeg tør ikke å legge framtida i dommernes hender ene og alene. Selv om du vinner der, så vil politikerne kunne endre lovene i ettertid. Bare med et politisk flertall kan man få varig endring i klimapolitikken, påpeker han.

– I denne saken har man ikke det politiske flertallet med seg, derav rettssak?

– Ja, men der tror jeg vi står overfor et gjennombrudd. Vi får stadig mer kunnskap om hvor uansvarlig det vil være med mer oljeutvinning. Debatten vi har om å ikke åpne flere felter ville vært utenkelig for bare få år siden.

jos@klassekampen.no

Tror fakta kommer fram i saken

– Jeg er tilhenger av at «fakta bør ha makta». Fakta i klimaspørsmålet vil bli bedre forstått i en domstol enn det blir i norsk debatt, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace.

FNs klimapanel og Parisavtalen har beregnet et karbonbudsjett som må følges hvis oppvarmingen av kloden ikke skal overstige to grader. I karbonbudsjettet er det ikke rom for å åpne nye oljefelter for utvinning. FNs klimapanel slår fast at store deler av allerede oppdagede ressurser må bli liggende.

– Vi regner med at staten ikke vil bestride FNs klimapanel eller Parisavtalen. Forholder man seg til dem, følger det med et karbonbudsjett. Det blir spennende å se hvordan de argumenterer for at en omfattende tildeling av nye oljekonsesjoner er i tråd med disse forpliktelsene, sier Gulowsen.

Han tror en seier i retten vil ha store konsekvenser.

– Vinner vi, vil det være veldig vanskelig for Norge å åpne nye oljefelter. Det kan for alvor bli starten på omstilling ut av oljealderen, sier han.

– Hva hvis dere taper?

– Da er vi omtrent der vi er i dag, men med viktig kunnskap om hvor viktig klimaparagrafen kan bli, og hvordan den eventuelt bør styrkes, sier Gulowsen.

Greenpeace har ingen planer om å gjøre en vane ut av å dra staten for retten.

– Det kommer en bølge av klimarettssaker i verden, men fra vår side er dette klimasøksmålet med stor K. Det er veldig ressurskrevende, og det er høy terskel for å få saker for retten i Norge.