Fredag 28. oktober 2016 Innenriks

• 35 prosent av fanger har brukt narkotika i fengsel • Organisasjoner krever hjelp til rusbrukerne

Mange sliter med rus i fengsel

UTE: Michel Mateos har vært inn og ut av norske fengsler i en mannsalder. Nå jobber han med å hjelpe andre fanger med rusproblemer tilbake til samfunnet.

OVERDOSE: Halvparten av innsatte i norske fengsler sliter med rus­problemer. Mange fortsetter å ruse seg i fengsel. Mangel på oppfølging gjør at faren for overdosedødsfall tidobles etter soning.

– Man sitter ikke inne, man ligger. Tolv timer i døgnet ligger man i senga. Etter en dom på fire år har du brukt to år i senga. Du slutter å glede deg til ting, mens rusen tilbyr en timeout fra alt. Med rusen så skaper man seg gode dager, forklarer Michel Mateos.

Gjennom stiftelsen Retretten jobber han med grupper i fengsel for å hjelpe fanger som sliter med rusproblemer. Han har mer enn nok å gjøre.

Narkotika i fengsel:

• Rapporten «Rusmiddelbruk og helsesituasjon blant innsatte i norske fengsler» publisert av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) i august, viser at narkotikabruk er et stort problem blant norske innsatte.

• 65 prosent av fanger i norske fengsler har erfaring med narkotika, og 50 prosent hadde intensivt narkotikabruk i perioden før soning.

• 25 prosent av fangene har på et tidspunkt vært sprøytenarkomane og injisert stoff hver dag.

• Mange fanger har hatt en tøff oppvekst. 25 prosent vokste opp i hjem med rusproblemer, og én av ti har foreldre med psykiske lidelser.

Store rusproblemer

En fersk rapport fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) viser at det er langt mellom storskurkene i norske fengsler. Flertallet av norske fanger sitter tilsynelatende inne som følge av rusproblemer som har sklidd ut av kontroll:

Halvparten av fangene oppgir å ha brukt narkotika hver dag de siste seks månedene før soning.

55 prosent var rusa da de ble arrestert for lovbruddet de soner for. Rundt halvparten sitter inne for rusrelatert kriminalitet (salg, besittelse, smugling, kjøring i påvirket tilstand).

En firedel av fangene har på et tidspunkt vært sprøytenarkomane og injisert stoff daglig.

For flertallet av dem som åker inn slutter ikke rusbruken når de blir sperret inne. Ifølge Seraf har 35 prosent brukt narkotika i fengsel.

Michel bekrefter at det er mye rus i fengslene, og han vet godt hva han snakker om. Han ble en del av narkomiljøet i Oslo på 1980-tallet, og gjennom flere tiår som narkoman har han vært inn og ut av fengselet en rekke ganger.

Som narkoman påtok Michel seg torpedojobber i rusmiljøet, en jobb som falt naturlig for en kar som er 190 centimeter høy og veier 120 kilo. Nå deler han heller ut klemmer enn juling.

– Jeg har brukt heroin i alle år. Jeg har sittet mye inne – har elleve dommer – og jeg fortsatte å ruse meg når jeg satt i fengsel, forteller han.

– Hvorfor er det så mye rus i fengslene, kan ikke dette stanses?

– Jeg tror det er vanskelig å forhindre det. Da må man hermetisk lukke fengslene. Jeg mener også at man må skjerme dem som ønsker å ta tak i egne liv fra andre folk som fortsetter å ruse seg, sier Michel.

Han forteller at fengslene slår ned på rusbruk, men at effekten varierer.

– Det blir sanksjoner og tiltak når man nekter å avgi urinprøve. Men til slutt, når man har sittet inne lenge nok, så er det ingen straff å true med en lengre dom. Folk slutter å bry seg om konsekvensene.

Hardt arbeid

Michel slapp ut fra siste runde med soning i mars. Etter år med forsøk klarte han til slutt å komme seg ut av avhengigheten, men det var mange tilbakefall på veien. Han takker daglig leder i Retretten, Rita Nilsen, for at han lyktes til slutt.

– Jeg har en hel kortstokk med forskjellige forsøk på avrusing. For meg har Retretten og Rita vært viktig. Hun ba meg gi det en sjanse til for å ta tak i livet mitt, og det fikk hun til, sier Michel.

Han er unntaket heller enn regelen. På tross av at det har vært en styrking av tiltak for å hjelpe rusbrukere i fengsel, er det et fåtall som blir kvitt rusproblemene sine mens de sitter innelåst.

Når de kommer ut, finnes et lite tilbud eller hjelp fra kommunen og eksfangene må ofte klare seg selv som best de kan.

Bakerst i køen

Mange stiller med dårlige kort på hånda når de prøver å komme inn i arbeidslivet. 25 prosent av innsatte sliter med lese- og skrivevansker, og bare halvparten har fullført videregående skole. Halvparten har hatt lengre perioder med arbeidsledighet før de sonet i fengsel.

Det er heller ikke en hemmelighet at mange arbeidsgivere ikke er interessert i å ansette tidligere straffedømte. Michel tror også soningen i seg selv bidrar til å gjøre det vanskeligere å komme tilbake.

– Når man sitter inne, står tida stille, mens på utsida forandrer alt seg så fort. Da jeg kom ut fra Ila, visste jeg ikke engang hvordan jeg skulle kjøpe en billett på t-banen. Et annet problem er at man har liten kontakt med andre folk mens man sitter inne. Jeg tror på større bruk av samfunnsstraff og andre tiltak, selv om man selvfølgelig må sørge for at samfunnet beskyttes for folk som er en fare for andre mennesker, sier han.

Livsfarlig

Uten tett oppfølging etter soning, og med svake nettverk, er veien fra fengsel til rusmiljøene ofte kort. Det medfører alvorlige risikoer. Undersøkelser viser at sjansene for å dø av overdose er ti ganger så høy i perioden etter endt soning. Ved Retretten, der Michel nå jobber, tror man god oppfølging dermed kan handle om å redde liv.

– Skal det gå bra ute, så må man begynne inne. Folk må ansvarliggjøres. Ting har gått et skritt i riktig retning i dag, med mer vekt på forebygging i fengslene, men oppfølginga på utsiden er ikke bra nok, sier han.

innenriks@klassekampen.no

Samles om ruskrav

– Å investere mer i rusbehandling er noe av det mest målrettede vi kan gjøre for å få folk tilbake til samfunnet etter endt soning, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i rusfeltets samarbeidsorgan Actis.

Rapporten fra Seraf har gitt rusorganisasjonene ny ammunisjon til organisasjoner som jobber for å hjelpe fanger med rusproblemer. I rapportens konklusjon slår forskerne fast at fanger med rusproblemer har «stor risiko for tilbakefall til kriminalitet og nye fengselsopphold og vil dermed ha nytte av rusbehandling i fengselet og god oppfølging i tida etter løslatelse».

Actis, Rio – rusmisbrukerenes interesseorganisasjon – og Retretten har gått sammen om ti krav til regjeringen i budsjettet.

– Vi trenger bedre rusomsorg i fengslene. Når vi vet at 65 prosent av de innsatte har ruserfaring og 35 prosent har ruserfaring som innsatt, er 13 rusmestringsenheter fordelt på 40 fengsler altfor få, sier Gerhardsen.

Organisasjonene krever derfor at regjeringen gir midler til:

Rusmestringsenheter i alle fengsler og styrker bemanningen i de som allerede finnes.

At brukerne skal få mer å si gjennom midler til brukerstyrte organisasjoner og tiltak og selvhjelpsgrupper både under soning og når innsatte skal tilbake til samfunnet etter endt soning.

Organisasjonene er bekymret over at eksfangene står uten tilbud når de slipper ut og advarer mot sammenhengen mellom mangel på oppfølging og overdoserfare.

– Den største risikoen for overdosedødsfall er i overgangen fra fengsel til frihet. Nå pågår det tre pilotforsøk som skal legge bedre til rette slik at folk får en sjanse til å lykkes når de går ut fengselsporten. Dette bør bli et nasjonalt program, mener Gerhardsen.

Organisasjonene ber regjeringen skaffe stimuleringsmidler slik at det er i kommunenes interesse å sørge for at bolig, jobb eller utdanningstilbud står klart når soningen er over.

Ideelt sett vil rusorganisasjonene at færre rusmisbrukere skal sone i fengsel. De ber om at flere dømmes til behandling heller enn fengsel. Ut over det vil de ha økt bruk av samfunnsstraff og fotlenke for rusmisbrukere som har brutt loven.

– Bør man slippe fengsel bare fordi man er rusmisbruker?

– Det handler ikke om å slippe straff. I dag har vi et spor som heter narkotikaprogram med domstolskontroll, som har visst seg å ha langt bedre effekt enn vanlig soning. Å delta i disse programmene tar lengre tid enn vanlig soning, sier Gerhardsen.

– Dere vil også ha samfunnsstraff i stedet for soning?

– Det kan være aktuelt både for mindre alvorlige saker, men kan også være en løsning på slutten av en soning. Vi mener man kan starte et soningsløp på en institusjon og så gå over til samfunnsstraff når soningen nærmer seg slutten. Målet her er å få folk tilbake til samfunnet etter straff.

FIKK HJELP: Michel Mateos.