Tirsdag 1. november 2016 Innenriks

Jernbanereformen kan føre til flere arbeidskonflikter og mer togstans, spår fagforeningsleder:

Spår flere togkonflikter

Kampklar: To dager etter at lokførernes månedslange streik er avsluttet, advarer Rolf Ringdal i Norsk lokomotivforbund at jernbanereformen kan føre til enda nye konflikter i framtida.

STREIK: Selv om jernbanestreiken er slutt for denne gang, kan det bli mer togstans i årene framover på grunn av konflikter om jernbaneprivatiseringen.

arbeidsliv

I går begynte togene igjen å gå i rute etter at lokførerne i en måned har streiket for å få sikret krav til utdanning og kompetanse for lokførere.

Bakgrunnen er at regjeringens jernbanereform vil tillate private selskaper å kjøre tog i Norge. Fagforeningen fryktet at konkurranse kunne føre til at mindre kyndige lokførere ble satt i førersetet for å spare penger dersom det ikke blir satt klare krav.

Selv om streiken ble avsluttet da Samferdselsdepartementet lovte en ny nasjonal standard for kompetanse og opplæring av lokomotivførere, ligger det mer dynamitt i jernbanereformen. Det kan føre til at togene blir streikestanset flere ganger i årene framover.

– Når man konkurranseutsetter en sektor hvor en vesentlig del handler om å konkurrere på lønns- og arbeidsvilkår, vil dette lett kunne føre til konflikt. Fordi jeg sier dette, blir jeg beskyldt for å ønske konflikt. Det gjør jeg ikke, men det er logisk at det vil bli konsekvensen, sier Rolf Ringdal, leder av Norsk lokomotivforbund.

Jernbanekonflikten:

• Søndag ble streiken i jernbanen avsluttet. Lokførerne har streiket fra 28. september.

• De streikende lokførerne krevde at det krav til kompetanse og utdanning for lokførere skulle fastsettes i tariffavtalen. Konflikten endte med at partene sendte en felles henvendelse til Samferdsels­departementet der de ba om en ny nasjonal standard. Departementet godtok dette.

• Regjeringens jernbanereform fører til at private selskaper skal konkurrere med NSB om å kjøre tog. Reformen var et bakteppe for konflikten, ettersom fagforeningen fryktet at konkurranse kunne føre til at mindre kyndige lokførere ble satt i førersetet for å spare penger.

Pensjonsbombe detonert

Neste stridsspørsmål kan fort bli om pensjon. Offentlig ansatte har en pensjonsordning som er dyrere enn dem som er vanligere i privat sektor, og NSB sier at de vil være nødt til å kutte pensjonsutgiftene dersom de skal kunne konkurrere med private bedrifter.

– Pensjonsspørsmålet ligger der som en tikkende bombe. Det kan komme inne nye aktører, og det spørs hvordan de vil legge seg på pensjon, sier Ringdal.

– Frykter lokførerne for framtida i en privatisert jernbanesektor?

– Å være ansatt i jernbanen har tidligere blitt sett på som en av de tryggeste jobbene man kan ha. Man har ikke blitt rik av det, men man har hatt jobbsikkerhet og rimelige greie lønns- og arbeidsvilkår. Den tida er nå forbi. Det spørs hva man legger i frykt, men man er bekymret for en mer usikker framtid, sier fagforeningslederen.

Samtidig sier Ringdal at de er klare til kamp når og dersom det blir nødvendig.

– Framtida kan vise seg å bli konfliktfylt, både med nye og gamle aktører. Med streiken har vi vist at vi har styrken og samholdet til å møte disse utfordringene.

Konduktører krever krav

Lokførerne streiket for å få på plass nye krav til kompetanse og utdanning. Ifølge Norsk Jernbaneforbund gjelder mye av den samme problematikken for konduktører når NSB nå får konkurranse fra nye private selskaper.

– Å få på plass en nasjonal standard for utdannelse og kompetanse gjelder ikke bare lokførere, men i høyeste grad også konduktører. Regelverket er i dag så løst at man ikke aner hvilke krav det stilles til en konduktør. Vi ser nå en mulighet til å bruke resultatet av konflikten med lokførerne til å få på plass dette til de resterende stillingsbrøkene også, sier forbundsleder Jane B. Sæthre.

Også hennes medlemmer er klare for kamp dersom det blir nødvendig.

– Forhåpentligvis kan vi få stanset de negative konsekvensene av reformen uten å gå til konflikt, men vi har våre prinsipper og vil gjøre det som er nødvendig for å sikre at jernbanereformen ikke går på bekostning av de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Det siste har også samferdselsministeren lovt, sier hun.

Ringdal i Norsk lokomotivforbund forteller at de ikke har gitt opp å stanse eller bremse reformen, men at de også er forberedt på å kjempe for begrense dersom de mislykkes.

– Vi jobber politisk med reformen langs to spor. Det ene er å samarbeide med partiene som har et annet syn på reformen for å stoppe og begrense den. Det andre sporet er å jobbe sammen med departementet for å hindre de direkte skadelige utfallene av reformen, med tanke på sikkerhet, kompetanse og lønns- og arbeidsvilkår, sier Ringdal.

Målet med reformen er å få mer effektiv drift av jernbanen. Ringdal har liten tro på at det vil skje.

– For 30–40 år siden var det nok mye å hente på effektiviteten innen offentlig sektor, men i dag er norsk jernbane relativt effektivt drevet. Konkurransen vil derfor måtte gå på lønns- og arbeidsvilkår, eller å gi publikum et dårligere tilbud. Effektivitetsforbedringene er stort sett tatt ut.

stiann@klassekampen.no

– Ufortjent selvskryt fra Nye veier

Regjeringen reformerer ikke bare jernbanesektoren, men har også gjort endringer innen vei. Det nye selskapet Nye veier skal siden av Statens vegvesen ha ansvar for å bygge veier i Norge.

Nye veier skal ifølge planen føre til at veiene blir bygd fortere og billigere. Søndag fortalte de Dagsavisen at E6 Kolomoen-Moelv vil bli ferdig i 2018, fem år før planlagt åpning. Men det er selvskryt de ikke har fortjent, sier leder for Nito i Statens vegvesen, Siw Tyldum.

Hun er leder for ingeniørene sin fagforening i Vegvesenet.

– Nye veier får æren for at E6 Kolomoen-Moelv blir ferdig før planlagt. Det er bare tull, for det er Vegvesenet som har hatt hele planleggingsarbeidet. Vi kunne ha bygd den like kjapt, sier hun.

Ifølge fagforeningslederen fører ikke denne endringen til konfliktnivået man nå ser i jernbanen, men det er ikke dermed sagt at det er en fornuftig reform, mener hun.

– Det blir ikke mer vei raskere og billigere med Nye veier. Selskapet er underlagt de samme rammebetingelsene som oss. Det er en politisk gimmick som det ble gått til valg på og derfor må gjennomføres. Dersom de på forhånd hadde visst hvor komplisert reformen ble, tror jeg det aldri den hadde blitt noe av, sier Tyldum.

Hun frykter at Nye veier i framtida vil få enda mer ufortjent ros.

– Nye veier fått de enkleste prosjektene. De har ingen fjordkryssinger, utbygginger i byområder eller andre prosjekter der det er høy risiko for at budsjettene sprekker. I et langsiktig perspektiv kan det være at Statens vegvesen blir sittende igjen med alle de vanskeligste prosjektene, og derfor at Nye veier får et bedre renommé enn Vegvesenet, sier hun.

Jane B. Sætre