Mandag 21. november 2016 Innenriks

Ny forskning avslører verstingene:

De rikeste er CO2-syndere

MILJØVERNER MED INNTEKT: Kurt Oddekalv i Miljøvern­forbundet har millioninntekt, men hevder at han fortsatt står for små klimagass­utslipp. Det gjelder ikke de rike generelt. Her fra en aksjon mot dypvanns­deponi av giftslam ved Malmøya i 2006. Foto: Heiko Junge, NTB SCANPIX

KUTT DE RIKE: I Norge er det direkte sammenheng mellom inntekt og utslipp. Det betyr at de 10 prosent rikeste står for tre ganger så høye utslipp som de 10 prosent fattigste.

klima

– Vi har prøvd å regne på hvordan karbonavtrykket varierer for ulike inntektsgrupper, og har kommet fram til at det i Norge er tilnærmet et-til-et-forhold mellom inntekt og utslipp, sier Elisabeth T. Isaksen, stipendiat ved Universitetet i Oslo.

Sammen med Patrick A. Narbel har hun skrevet forskningsartikkelen som nylig er publisert i tidsskriftet Ecological Economics. Der undersøker de sammenhengen mellom nordmenns karbon­avtrykk og inntekt.

I 2014 hadde de 10 prosent rikeste husholdningene i Norge 2,9 ganger høyere inntekt enn de 10 prosent på bunnen. Resultatene til forskerne indikerer dermed at denne gruppen rike forurenser tre ganger så mye som de fattige.

Karbonavtrykk:

• Karbonavtrykk er utslippene som må til for å produsere varer og tjenester, uavhengig av i hvilket land produksjonen har funnet sted.

• I artikkelen «A carbon footprint proportional to expenditure: a case for Norway?» publisert i Ecological Economics, kommer Elisabeth Isaksen og Patrick Narbel fram til at karbonavtrykk og inntekt har et én-til-én-forhold i Norge.

• Resultatene indikerer at de ti prosent rikeste husholdningene i Norge står for tre ganger så høye utslipp av klimagasser som de ti prosent fattigste.

Professor vil ta fra de rike

– Dette er et argument for mer progressiv beskatning. I tillegg til å redusere økonomisk ulikhet vil slik skatt redusere utslippene, sier Anders Skonhoft, professor i samfunns­økonomi ved NTNU i Trondheim.

Han er glad for at det nå forskes mer på forskjellene i klimautslipp mellom personer innad i land, og ikke bare mellom land som helhet.

– Det er ikke slik at alle har like mye skyld i klimagassutslippene. De rike slipper ut mye mer enn de fattige. Dette er et aspekt som sjelden eller aldri er oppe i klimadebatten, sier han.

Kurt Oddekalv er leder for Norges Miljøvernforbund og er oppført i skattelistene med en inntekt på 1,2 millioner kroner. Selv om personene med hans inntekt i snitt står for store utslipp, bedyrer han at det ikke gjelder ham selv.

– Jeg reiser så lite med fly som mulig og høster mye av maten min selv fordi jeg eier et lite gårdsbruk. I tillegg har jeg jobbet for miljøet hele mitt liv, så jeg tro mitt karbon­avtrykk er ganske lite, sier han.

Sterk sammenheng i Norge

Selv om det er mulig å ha penger og leve miljøvennlig, er Oddekalv enig i at det er en sammenheng mellom inntekt og utslipp.

– Med mer penger kommer en mer luksuriøs livsførsel. Hver og en må gå igjennom forbruket sitt og slutte å kjøpe dritt de ikke trenger. Ny teknologi kan ikke redde oss dersom man insiterer på å reise til London for å handle, sier han innen han må gå ombord på flyet sitt til Stavanger.

Isaksen forteller at det er en enda sterkere sammenheng mellom inntekt og utslipp i Norge enn i utlandet.

– Studier fra andre land viser at karbonavtrykket reduseres relativt til inntekt når man kommer høyere opp i inntektsfordelingen. Årsaken til at dette ikke gjelder for Norge, kan skyldes at elektrisitetsproduksjonen her medfører svært lave utslipp. Strøm er et typisk nødvendighetsgode som de med høy inntekt bruker en mindre andel av inntekten sin på, og lave utslipp fra slikt konsum kan være årsaken til at det er en svakere sammenheng mellom inntekt og utslipp i andre land enn det er i Norge.

I artikkelen har forskerne sett på karbon­avtrykket til nordmenns forbruk. Det er et begrep for alle utslippene som måtte til for å produsere en vare eller tjeneste, selv om produksjonen har skjedd i et annet land.

– En viktig konklusjon i artikkelen er at indirekte utslipp fra importerte varer utgjør en stor andel av husholdningenes karbonavtrykk. Ettersom import er økende i Norge, er det avgjørende å ta hensyn til disse utslippene for å få et komplett bilde av utslippene forårsaket av norske husholdninger, og dermed kunne komme med treffsikre virkemidler som reduserer de samlede, globale utslippene, sier Isaksen.

Datagrunnlaget for forskningen er Forbrukerundersøkelsen fra 2007, og totale forbruksutgifter er brukt som et mål på inntekt.

– Analysen hviler på en del antakelser om utslippene som må til for å produsere ulike varer. Den baserer seg også på en antakelse om at de som bruker mer penger på konsum faktisk kjøper flere varer og ikke bare kjøper det samme av høyere kvalitet, forklarer Isaksen.

Tesla redder ikke fiffen

De siste årene har det blitt økt oppmerksomhet om mer miljø­vennlig forbruk, og el­biler som Tesla gjør det mulig å kunne kjøre sportsbil med lavere utslipp enn tidligere.

Anders Skonhoft ved NTNU sier at utslipp og forbruk likevel ikke kan helt skilles ad.

– Det er mange med høy inntekt som er miljøbevisste og sikkert har et lavt karbon­avtrykk. Men i gjennomsnitt er tallene som de er. Det er åpenbart at de som har råd til weekendturer til New York, bidrar til høye klimautslipp.

stiann@klassekampen.no

Elisabeth Isaksen
Anders Skonhoft