Fredag 25. november 2016 Utenriks

Ukraina er fortsatt ridd av korrupsjon og oligarker:

Ber om EU-støtte

MØTTES: Ukrainas president Petro Porosjenko (t.h.) med EU-parlamentets president Martin Schulz i Brussel i går. FOTO: François Lenoir, REUTERS/NTB scanpix

STØTTE: Ukrainas president Petro Porosjenko vil ha EU-forsikringer om sanksjonene mot Russland.

Ukraina

For Ukrainas president Petro Porosjenko valgte Mikhail Saakasjvili et uheldig tidspunkt å gå av på som guvernør i Odessa 7. november. Begrunnelsen fra Saakasjvili, Georgias tidligere president som nå har blitt ukrainsk statsborger, var heller ikke særlig flatterende for president Porosjenko.

Sjokoladekongen Porosjenko plusset på formuen sin med om lag 20 prosent i 2015, til rundt 8,5 milliarder kroner og er dermed Ukrainas sjette rikeste oligark, ifølge AFP.

Saakasjvili, som har rik erfaring med å administrere korrupsjonen i sitt gamle hjemland, begrunner avgangen med at Kiev legger hindringer i veien for reformene han forsøker å gjennomføre. Han anklager myndighetene i Kiev for å mangle reformvilje og anklager Porosjenko for «personlig å støtte to klaner», ifølge Reuters.

Oligarkiet Ukraina:

• Elektroniske selvangivelser avdekker store formuer blant ministre og parlamentarikere.

• Mikheil Saakasjvili har gått av som guvernør i Odessa med anklager om at president Petro Porosjenko støtter to klaner i regionen.

• Saakasjvili mener at «Ukraina de facto styres av en skyggeregjering der oligarkene trekker i trådene».

• Det står strid rundt sentralbanksjef Valerija Gontareva som blir anklaget for korrupsjon av opposisjonen.

Korrupt oligarki

I februar trakk økonomiminister Aivaras Abromavicius, opprinnelig fra Litauen, seg. I april ble statsminister Arsenij Jatsenjuk og finansminister Natalija Jaresko, født i USA, felt og erstattet av Porosjenkos mann, statsminister Volodymyr Hrojsman.

Det lå til grunn da Porosjenko benket seg til toppmøte med EU-landenes ledere i Brussel i går. Regjeringen rakk akkurat tidsfristen som Det internasjonale pengefondet (IMF) hadde satt til 30. oktober om å legge ut selvangivelsene til over 100.000 ministre, parlamentarikere og offentlige ansatte som vilkår for fortsatte utbetalinger av pakka på 17,5 milliarder dollar i slutten av året.

Avsløringene av mange av parlamentarikernes formuer bygger opp under den utbredte oppfatningen i befolkningen om at alt er som før, både før og under den avsatte presidenten Viktor Janukovitsj.

Mandag var det tre år siden starten på EuroMaidan, demonstrasjonene mot at Janukovitsj vraket EUs assosieringsavtale til fordel for den økonomiske avtalen med Russland. Selvangivelsene avdekket «millioner av dollar i kontanter, flåter av luksusbiler, dyre sveitsiske klokker, diamanter og juveler og store landeiendommer», skriver Reuters.

Strategisk partner-status

Porosjenko kom til Brussel med tre forhåpninger i kofferten utover at Ukraina får status som «strategisk partner»: 600 millioner euro i finansiell bistand til infrastrukturprosjekter, visumfrihet for ukrainske borgere til EU og EØS, og forsikringer om at sanksjonene mot Russland ligger fast eller at EU følger oppfordringen fra USAs president Barack Obama i forrige uke om å skjerpe sanksjonene.

Han fikk med seg tweeten fra EU-president Donald Tusk om at «Ukraina er på rett vei under president Porosjenkos ledelse (og) EUs støtte forblir sterk» på veien, men møtte kritiske røster i Brussel hvor opposisjonen mot Russland-sanksjonene vokser og misnøyen med utviklingen i Ukraina er høylytt.

Tyskland og Frankrike er dessuten skeptiske til visumfrihet, med skråblikk mot egne valg neste år.

EU og Nederlands statsminister Mark Rutte har store vansker med å omgå folkeavstemningen 6. april der 61 prosent sa nee til assosieringsavtalen med Ukraina. Rutte vil ha forhandlinger i midten av desember om juridiske forsikringer om at EU-land ikke er forpliktet til å støtte opp under Ukraina finansielt eller gi ukrainere visa og arbeidstillatelse. Dermed skal parlamentet kunne overkjøre folkeavstemningen.

Det kan vise seg vanskelig, og risikoen for Rutte er reaksjonene som kan fyre opp under underskriftskampanjen som er i gang for folkeavstemning om Ceta-avtalen mellom EU og Canada. Det er allerede samlet inn over 200.000 av de 300.000 navnetrekkene som trengs for å kreve folkeavstemning.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 12. desember 2016 kl. 13.49

EU-strid om russisk gass utenom Ukraina

EU erklærer Ukraina som «strategisk partner» i leveranser av russisk gass til EU, mens Russland forsøker å kringgå Ukraina gjennom rørledningene NordStream 1 og 2 og SouthStream. Rørledningene truer med å splitte EUs Enegry Union, konstaterer Polens europaminister Konrad Szymanski.

NordStream 1 går gjennom Østersjøen til Tyskland og var prosjektet til daværende forbundskansler Gerhard Schröder. Eierskapet fordeler seg slik: Gazprom (51 prosent), tyske Wintershall Holding og E.ON Ruhrgas (15,5 prosent hver), nederlandske Gasunie og franske GDF Suez (9 prosent hver).

NordStream 2 som Gazprom lanserte i 2015, splitter EU. I august trakk Wintershall, E.ON, østerrikske OMV, Shell og Engie seg foreløpig fra samarbeidet med Gazprom om NordStream 2, to avleggere av NordStream 1 i Østersjøen, for å få prøvd monopolreglene i EU under det polske formannsskapet.

Polen er sterkt imot rørledningen, markerer Szymanski, som betegner rørledningen som en trojansk hest. Polen har med seg Estland, Latvia, Litauen, Tsjekkia, Slovakia, Ungarn, Romania og Kroatia.

SouthStream over Svartehavet til Bulgaria er stanset, men EU har gjenopptatt forhandlingene om monopolregler med Gazprom, den angivelige grunnen til at prosjektet ble stanset etter hardt press fra USA.

Mikhail Saakasjvili