Torsdag 26. januar 2017 Kultur og medier

• Medietilsynet fikk brev av tyrkiske myndigheter om kurdiske kanaler • Svenske Newroz TV er blitt stengt

Tyrkia vil stenge norsk kanal

FORSØKT STOPPET: – De prøver å koble oss til PKK, men det er bare propaganda for å få oss stengt, sier Ramin Mamadi i Stiftelsen Kurdisk Media & Kultur, som eier Sterk TV.

Tyrkiske myndig­heter mener at kurdiske tv-kanaler i Norge og Sverige oppfordrer til terror – og jobber for å få dem stengt.

medier

I høst trappet Tyrkia opp kampen mot opposisjonelle medier og journalister i hjemlandet, men myndighetene kjemper også for å stenge medier i Skandinavia.

I et brev til Medietilsynet hevder det tyrkiske radio- og teletilsynet RTUK at de kurdiske kanalene Med Nuce, Sterk TV, Newroz TV og Ronahi TV viser programmer som hyller og oppfordrer til terror.

RTUK ber Medietilsynet om å informere om hvorvidt tv-kanalene sender med tillatelse fra Norge, «for å kunne sette i gang prosedyrer vedrørende bruddene på rettigheter».

Brevet er fra mai i fjor, men Klassekampen har først fått innsyn i det nå.

Sterk TV ble etablert som en kurdisk tv-kanal i 2009. Administrasjonen er i Norge, men kanalen sender fra Brussel.

– Erdogan-makten prøver å stilne alle stemmer som er kritiske overfor Tyrkia. Men vi kringkaster etter norske lover og har tillatelse fra Medietilsynet, sier Ramin Mamadi, daglig leder for Stiftelsen Kurdisk Media & Kultur, som eier Sterk TV.

Tyrkias medieangrep:

• Tyrkia stengte 131 tyrkiske medier etter kuppforsøket i sommer. Blant dem var 45 aviser og 16 tv-kanaler.

• I høst ble flere forfattere, journalister og redaktører fengslet, deriblant forfatter Asli Erdogan.

• Tyrkiske myndigheter jobber også for å få medier i Skandinavia stengt. Det kommer fram av et brev til Medietilsynet i Norge.

• Newroz TV i Sverige og Med Nuce i Frankrike ble stengt i høst etter press fra Tyrkia, ifølge Sveriges Radio.

Rettssak i Paris

Tv-kanalen Newroz TV, som har base i Stockholm, ble stengt av det franske satellittselskapet Eutelsat i høst. Det samme ble kanalen Med Nuce i Frankrike, og ifølge Sveriges Radio skjedde det etter press fra tyrkiske myndigheter.

Newroz TV har vært i to rettssaker med Eutelsat, seinest 12. januar i år. Da Klassekampen snakket med daglig leder i går, hadde han akkurat fått beskjed om at kanalen vant den siste saken i Paris.

– Jeg får flere detaljer om hva avgjørelsen går ut på seinere i dag. Det er ikke domstolen som er problemet, men Eutelsat, som ikke tillater oss å sende fra den satellitten vi vil, sier Faroq Nouhzedzade, daglig leder i Newroz TV.

Tv-kanalen har tidligere sendt gjennom en såkalt Hotbird-satellitt, som har rekkevidde til Midtøsten. Ifølge Nouhzedzade vil Eutelsat nå inngå en ny kontrakt som sier at selskapet kan flytte kanalen over på en annen satellitt. Det vil bety at Newroz mister 70 prosent av seerne og at de blant annet ikke når ut til kurdere i Iran, forteller Nouhzedzade.

– Vi har en kontrakt på at vi skal sende i Hotbird. Man blir trist og skuffet over at et fransk selskap oppfører seg på denne måten – uten å ha noen beviser, sier han.

Beskyldes for propaganda

Ifølge Nouhzedzade har Eutelsat tatt kanalen av Hotbird etter brev fra den tyrkiske mediemyndigheten RTUK.

– RTUK hevder i et brev til Medietilsynet i Norge at dere oppfordrer til terrorisme?

– Ordet terrorisme misbrukes veldig. Vi er en kurdisk kanal, som skal vise det som skjer i Kurdistan. Det pågår nå en urettferdig krig mot kurderne, der sivile blir drept. Vi er ingen propagandakanal for PKK (Det kurdiske arbeiderpartiet, som av flere stater er ansett som en terrororganisasjon, journ.anm.).

– Dekker dere PKK kritisk?

– Ja, det har vi gjort. Men vi viser også hva som skjer i de kurdiske områdene. Når NRK dekker rettssaken mot Breivik, skriver de at han mener han har rett til å treffe andre. Det betyr ikke at NRK er Breivik-supportere, sier han.

Ramin Mamadi forteller at Sterk TV i Norge produserer innhold i flere land i Europa og kringkaster programmene til den kurdiske befolkningen i Midtøsten og Europa. Sendingene er hovedsakelig kurdiskspråklige.

– Kurdere har ikke mulighet til å se kurdisk tv fra Tyrkia, men de har rett til informasjon. Sterk TV har som ­mål å være stemmen til de som ikke blir hørt og å øke befolkningens allmennkunnskap, sier han.

– Hva tror du RTUK viser til når de sier at dere oppfordrer til terror?

– De prøver å koble oss til PKK, men det er bare propaganda for å få oss stengt. Vi står for menneskerettigheter, kvinnerettigheter og barns rettigheter og kommer med informasjon innenfor norske kringkastingsregler.

– Frykter du at Tyrkia tar dette videre?

– Det vil de jo uten tvil gjøre. Men vi går ikke rundt og bekymrer oss for dette hver dag. Vi har viktigere plikter.

Det lyktes ikke Klassekampen å innhente kommentarer fra RTUK eller den tyrkiske ambassaden i Oslo i går.

mari.vollan@klassekampen.no

Medietilsynet vil ikke granske

Medietilsynet kommer ikke til å granske Sterk TV etter henvendelsen fra tyrkiske mediemyndigheter (RTUK). Det forteller rådgiver Arve Lindboe i Medietilsynet.

– Vi har gjort rede for hvilken kanal som var registrert som kringkaster i Norge og hva det innebærer. Man kan lese ut fra brevet at RTUK ønsker at vi skal bistå i å se om det er mulig å stoppe sendingene, men vi kan ikke trekke en registrering uten en rettslig prøving, forteller Lindboe til Klassekampen.

RTUK viser i brevet til den europeiske konvensjonen om fjernsyn over landegrensene. Den sier at dersom en tv-kanal retter seg mot seere i et medlemsland, kan dette landets mediemyndigheter rapportere om overtredelser av konvensjonen til sin motpart i registreringslandet.

RTUK viser også til Den europeiske menneskerettskonvensjonens begrensninger av ytringsfriheten, og til tyrkisk medielov, som sier at mediene ikke skal «glorifisere eller oppmuntre til terror».

Ifølge RTUKs undersøkelser har Sterk TV og de tre andre tv-kanalene vist programmer som «hyllet og oppfordret til terror» og framstilt terrororganisasjoner som «rettferdige og mektige». Den ber Medietilsynet om å ta «nødvendige grep».

– Vi har ikke fått forelagt en konkret påpekning av innhold som bryter med norsk lov eller Den europeiske konvensjonen om fjernsyn over landegrensene, sier Arve Lindboe.

– Kunne dere ikke gjort undersøkelser selv når dere får tilsendt slike anklager?

– Jeg synes vel kanskje det er rimelig at når en myndighet påpeker slikt innhold, må den konkretisere hva det dreier seg om, sier Lindboe.