Lørdag 4. februar 2017 Utenriks

• Harde kamper i Øst-Ukraina • Vil ha Nato-avstemning

Havner i kryssilden

VED FRONTEN: Barn som har blitt evakuert fra kampene i Øst-Ukraina leker i utkanten av Donetsk.FOTO: Alexander Ermochenko, AFP/NTB scanpix

KAMPER: Moskva og Kiev utveksler anklager om hvem som startet nye kamper.

Ukraina

USAs FN-ambassadør Nikki Haley fordømte torsdag Russlands «aggressive handlinger» i Ukraina, i et tøffere ordelag enn det som foreløpig har kommet fra Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og EU-president Donald Tusk, etter at kampene tok fyr igjen i Øst-Ukraina i helgen. Kampene er de hardeste siden Minsk-avtalen i februar 2015.

– Vi ønsker å bedre forholdet vårt til Russland. Men den forferdelige situasjonen i Øst-Ukraina er av en slik type at den avkrever en klar og sterk fordømmelse av Russlands handlinger, sa Haley i sin første tale i FNs sikkerhetsråd torsdag.

Hun understreket at sanksjonene mot Russland står så lenge Krim er russisk.

Ukraina-konflikten:

• I november 2013 innledet EU-vennlige ukrainere protester mot president Viktor Janukovitsj.

• Opprøret endte med at Janukovitsj ble styrtet natt til 22. februar 2014, etter at EU hadde garantert for en avtale han inngikk med opposisjonen.

• Den russisktalende ledelsen i Donetsk og Lugansk og på Krim gjorde opprør mot avsettelsen. Russland annekterte Krim mars 2014.

• En våpenhvile ble innledet med Minsk-avtalen fra februar 2015. I slutten av januar brøt det igjen ut harde kamper i øst.

Alltid motstridende

Under sitt besøk hos Ungarns statsminister Viktor Orbán torsdag rettet Russlands president Vladimir Putin skytset mot Kiev, som angivelig «trenger penger nå». Beste måte å skaffe det til veie fra EU, USA og finansinstitusjonene, er «å framstille seg som offer for aggresjon», sa Putin i Budapest.

Utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova anklager Kiev-regimet for «barbari» og framfører versjonen til ledelsen i «folkerepublikken» Donetsk om at paramilitære fra den nyfascistiske Pravyi Sektor (Høyresektor) provoserte fram kampene med artilleriild.

Atlanterhavsrådets Digital Forensic Research Lab, med nær tilknytning til Nato og Kiev-ledelsen og som satellittovervåker Ukraina, støtter opp under versjonen til president Petro Porosjenko om at opprørsstyrkene skjøt først og deretter gikk til offensiv mot den regjeringskontrollerte byen Avdijivka. Opp mot 20.000 innbyggere i byen står uten vann og strøm i ned mot 20 minusgrader.

Frontlinjen

Avdijivka, som huser et stort koksverk, ligger nord for Donetsk, «hovedstaden» i den opprørskontrollerte Donbass-regionen, med en demilitarisert sone imellom i henhold til Minsk-avtalen. Zakharova anklager Kiev for å ta i brukt tungt artilleri, noe som bryter med avtalen.

Ukrainske regjeringsstyrker tok kontrollen over Avdijivka 21. juli 2014, under den såkalte Antiterroroperasjonen (ATO) som Porosjenko satte i gang for å erobre Donetsk og Lugansk umiddelbart etter at han vant presidentvalget 25. mai 2014, vel to måneder etter kuppet mot president Viktor Janukovitsj.

Den russisk-språklige ledelsen i Øst-Ukraina tok avstand fra avsettelsen, og russerne på Krim holdt folkeavstemning om å vende tilbake til Russland på 300-årsdagen for unionen mellom Russland og Ukraina. Halvøya Krim var russisk fram til 1954.

Avdijivka gjør at Donetsk-ledelsen ikke har kontroll over hovedveien mellom Donetsk og Horlivka. Avdijivka legger utenfor rekkevidde for våpen som ikke er omfattet av avtalen, men opprørsstyrkene skal ha rykket inn i den nøytrale sonen for å nå fram til industrisonen rundt Avdijivka hvor koksverket ligger. Artilleriduellen fortsatte med full styrke på begge sider av frontlinjen i går.

Teste Trump

Både Stoltenberg og Tusk oppfordrer Russland til å bruke sin innflytelse overfor Donetsk-ledelseren Pavlo Zjebrivskij til å få stanset kampene. Den allmenne oppfatningen er at kanonene er skarpladet med politikk.

Det har bredt seg betydelig uro i Kiev over at Ukraina får lavere prioritet i Washington med USAs nye president Donald Trump og i Brussel på grunn av andre konflikter og interne problemer i EU.

Argumentasjonen om at kampene skal teste Trump går begge veier, både fra Putin som pleier forbindelsen med Orbán og andre i EU som kan tenkes å ville oppheve sanksjonene mot Russland, og fra den republikanske Arizona-senatoren John McCain og hans våpendrager Lindsey Graham, republikansk representant fra South Carolina. De er begge skarpe kritikere av Trump. Kampene fikk Porosjenko til å avbryte sitt besøk hos kansler Angela Merkel i Berlin mandag. Her luftet han trolig planene om å holde folkeavstemning om Nato-medlemskap, ifølge tyske Funke Mediengruppe i Essen.

Det leder tankene til Georgia der president Mikhail Saakasjvili overraskende gikk til angrep for å gjenerobre utbryterrepublikken Sør-Ossetia i august 2008, angivelig med tro på hjelp fra Nato. Flere land, blant dem Tyskland, satt foten ned for Georgias Nato-medlemskap i 2008.

Saakasjvili er i dag ukrainsk statsborger og var guvernør i Odessa til 7. november, da han gikk av med harde korrupsjonsanklager mot Porosjenko.

Frykten for Nato-medlemskap var motiv nok for Kremls raske støtte til folkeavstemningen på Krim. Kritikerne peker på at Nato-krigen mot Jugoslavia, som førte til at Nato- og EU-protektoratet Kosovo kunne løsrive seg fra Serbia, overses når vestlige politikere forsvarer sanksjonene mot Russland og støtte til Kiev. Porosjenko er presset på hjemmebane fra lenger ut på høyresida for ikke å ha gjenerobret Øst-Ukraina. Dermed vokser separatisttanken fram i Vest-Ukraina.

peter.m.johansen@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 13. februar 2017 kl. 13.32