Mandag 27. februar 2017 Innenriks

Klassekampens gjennomgang viser ingen sammenheng mellom skattekutt og investeringer:

Skattekutt hjelper lite

Blir ikke blendet av skatteletter: LOs sjeføkonom Stein Reegård mener politikerne overdriver betydning skatt har på investeringsnivået. Foto: Tom Henning Bratlie

SKATT: Skattekutt er politikernes oppskrift på høyere investeringer. Men to tiår med skattekutt har ikke fått fart på investeringene.

økonomi

Siden 1980-tallet har norske politikere forsøkt å øke investeringsviljen i næringslivet ved å kutte i skattene. Men Klassekampens gjennomgang av det historiske skatte- og investeringsnivået i Norge viser at kutt i selskapsskatten ikke har skapt økte investeringer.

På 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet utgjorde investeringene i næringslivet omkring 15 prosent av fastlands-BNP. I perioden var bedriftsbeskatning rundt 50 prosent, og når utbyttene skulle tas ut, var den maksimale marginale skatten rundt 70 prosent.

I dag utgjør investeringene i næringslivet 9 prosent av fastlands-BNP. Selskapsskatten er nede på 24 prosent, og den høyeste marginale skatten på kapitalinntekt er 46 prosent.

Basert på norsk historie ser det altså ikke ut til å være en sterk sammenheng mellom lavere bedrifts- og kapitalbeskatning og investeringer.

LOs sjeføkonom Stein Reegård mener løsningen er mest ideologisk.

«Noen er veldig opptatt av skatt, men det er mest ideologi, da de sjelden er opptatt av den største svakheten: at det er så lukrativt å investere i bolig og eiendom. Det utkonkurrerer mye bedriftsinvesteringer», skriver han i en e-post.

Investeringer i norsk økonomi:

• Fredag skreiv Klassekampen at andelen av fastlandsinvesteringene som går til nærings­livet var på sitt laveste noensinne i 2016. Boliger og offentlige investeringer tar i stedet en større andel.

• Mange eksperter hevder at lavere bedrifts- og kapital­beskatning vil øke investeringene i norsk næringsliv. Klasse­kampens gjennomgang av norske skatte- og investeringsnivåer viser at en slik sammenheng er vanskelig å få øye på i Norge.

• I 2015 sank utlendingers direkteinvesteringer i Norge med én prosent, mens strømmen motsatt vei økte med 16 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Skatt og investering

Selv om kapitalmarkedene nå er friere og skattekonkurransen hardere, tror Reegård mange overdriver betydningen skatt har for investeringsavgjørelser.

«I vår spesielle situasjon har den gunstigere kronekursen betydd mer for internasjonalt konkurrerende bedrifter enn hva fjerning av all bedriftsskatt ville innebære», skriver Reegård.

«Det er sjelden en politisk bestemt enkeltfaktor som løfter investeringene; det har snarere større betydning at økonomien fungerer godt og fortoner seg stabil for dem som vil satse. Fornuftige lønnsoppgjør betyr mye», skriver LOs sjeføkonom.

Lave investeringer

«De fleste modne økonomier har nå lav vekst og ønsker seg mer investeringer; det er jo den viktigste driveren for vekst, men også fornyelse i en bredere forstand», skriver Ree­gård.

Klassekampen har i flere saker skrevet om investeringstørken i norsk næringsliv. LOs sjeføkonom mener det lave nivået på oljeinvesteringer og den høye arbeidsledigheten gjør at tida er moden for høyere investeringer i Norge.

Han rekker også en pekefinger til næringslivet, som han hevder er mer opptatt å stjele offentlig sektors tradisjonelle oppgaver enn å satse på eksport.

«Siden det er nye eksportnæringer vi trenger, er det også uheldig at deler av næringslivet er så opptatt av privatisering og å konkurrere med staten. De burde bruke kapasiteten på industri, særlig hvis man tror på fortsatt moderat oljepris og lav kronekurs.»

stiann@klassekampen.no

– Norsk kapital er mangelvare

– Norsk økonomi skal gjennom en omstilling, og da trengs det mye kapital til å investere i nytt og bærekraftig næringsliv. Norsk næringsstruktur består av mange små og mellomstore bedrifter som stort sett har bankene som sin eneste finansieringskilde. Rundt om er det mange mindre banker som må si nei til utlån fordi de ikke har kapital til å håndtere lånene. I dette perspektivet kan vi si at norsk kapital er mangelvare, sier informasjonsdirektør Tom Staavi i Finans Norge.

Lørdag skreiv Klassekampen at norsk finansnæring har vokst som andel av økonomien siden 2000, og økonom Rune Skarstein advarte mot videre vekst. Staavi avviser ikke at en hurtig ekspanderende finansøkonomi kan være problematisk generelt, men sier at det ikke er aktuelt i Norge.

– Finanskrisa viste at det var deler av internasjonal finans som vokste for fort og tok for stor risiko. Siden den gang har det vært en regulerings-tsunami i EU, og det er et helt annet og sunnere finansvesen i dag enn den gang. Det er også viktig å huske på at ingenting tilsa at norsk banker skulle få problemer i 2008, men alle blir påvirket når den internasjonale kapitalstrømmen fryser til, sier han.

Ifølge Staavi er norsk finansnæring liten sammenlignet med de fleste europeiske land.

– Det er vanskelig å se at norsk finansnæring er mye større enn nødvendig. Da er det lettere å argumentere for at den er for liten, gitt omstillingen vi står overfor, sier informasjonsdirektøren.