Tirsdag 28. februar 2017 Innenriks

• Listhaug med knallhardt brev til Stortinget • Ap vil vurdere Listhaugs innspill nøye

Kjemper for kontrollen

Uvanlig: Sylvi Listhaug (Frp) advarer Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité mot å la domstolene ta over tilbakekalling av statsborgerskap. Her fra framleggingen av Brochmann-utvalgets rapport 1. februar.Foto: Christopher Olssøn

BREV: Gjennom to brev til Stortinget, prøver Sylvi Listhaug å få kommunal- og forvaltningskomiteen til å ikke vedta at statsborgerskap bare kan fjernes ved dom.

Statsborgerskap

Det er ikke vanlig at en statsråd blander seg inn i en løpende stortingsbehandling av en sak. Men i saken om tilbakekalling av statsborgerskap, har innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug gjort et unntak.

Det er så viktig for innvandrings- og integreringsministeren at Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (Une) skal fortsette å bestemme over tilbakekall av statsborgerskap, at hun i forrige uke sendte to brev til kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget. I brevene advarer hun på det sterkeste mot at domstolene overtar myndigheten til å tilbakekalle statsborgerskap.

«Det framstår noe uklart hva som anses å ikke være godt nok med dagens ordning», sier Listhaug i brevet.

Representant­forslaget:

• Heikki Holmås (SV), Karin Andersen (SV), Kari Henriksen (Ap), Heidi Greni (Sp), Marit Arnstad (Sp), André Skjelstad (V), Trine Skei Grande (V) og Rasmus Hansson (MDG) har kommet med følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre statsborgerloven slik at tilbakekallelser av statsborgerskap skal skje ved dom.

• Stortinget ber regjeringen avvente saksbehandling av tilbakekallelser av statsborgerskap fram til regelverket er endret.

Statsborgerpolitikk

Listhaug mener forslagsstillerne tar feil når de mener at et enkeltvedtak fattet av UDI ikke ivaretar krav til uavhengighet og kontradiksjon.

«Det kan se ut som om forslagsstillerne mener et enkeltvedtak ikke ivaretar slike hensyn. Det er jeg i så fall uenig i», skriver Listhaug.

Ministeren argumenterer mot at domstolene skal få myndighet til å tilbakekalle statsborgerskap på en liknende måte som Domstoladministrasjonen, Une og UDI gjorde under høringen om tilbakekall av statsborgerskap på Stortinget 9. februar.

Ifølge Sylvi Listhaug rokker forslaget ved selve «maktfordelingsprinsippet som Grunnloven bygger på og det tradisjonelle synet på hva som skal være domstolenes oppgaver».

«Domstolene bør ikke få ansvar for å utøve statsborgerpolitikk», skriver Listhaug og advarer mot at domstolenes troverdighet som politisk nøytrale instanser kan rokkes ved.

Listhaug viser til at forvaltningen opererer etter det samme regelverket som domstolene, og at i de fleste sakene som gjelder prøving av statsborgerskap, har vedtaket om tilbakekall blitt opprettholdt.

Alternativer

Listhaug kommer med forslag til andre måter å styrke rettssikkerheten på, innen dagens system, som at vedtak om tilbakekall skal ikke avgjøres av nemndleder alene, og at domstolene skal pålegges å gjøre en forholdsmessighetsvurdering.

Det siste har også Arbeiderpartiets Helga Pedersen og Hadia Tajik tatt til orde for.

– Vi vil vurdere forslagene fra regjeringen nøye, men vi har ikke konkludert, sier Pedersen til Klassekampen.

– Ingen av forslagene til Listhaug innebærer å gå bort fra dagens ordning. Betyr det at dere er åpne for å vurdere alternativer til tilbakekallelse ved dom?

– Premisset vårt om at tilbakekall skal skje ved dom, ligger fast, sier Pedersen.

aseb@klassekampen.no

Flere har samme regelverk som Norge

– Norge har en praksis som viser seg å være helt ekstrem i europeisk sammenheng, sa jussekspert og førsteamanuensis ved Universitetet i Bristol Eirik Bjørge til Klassekampen i går.

Klassekampen presenterte hvordan praksis er i flere europeiske land, deriblant Sverige, Tyskland og Belgia. Oversikten baserte seg i hovedsak på representantforslaget. Sylvi Listhaug kritiserer i et av brevene Stortinget for ikke å ha utredet saken godt nok. Hun viser til databasen EUDO Citizenship, hvor man kan sjekke hvilke land som trekker tilbake statsborgerskap på bakgrunn av gale opplysninger gitt mot bedre vitende. Klassekampen har sjekket databasen, og det viser seg at Finland, som vi skrev ikke har hjemmel for tilbakekall på grunnlag av uriktige opplysninger, kan gjøre det. Men de har en foreldelsesfrist på fem år.

Vi skrev at i Frankrike og Nederland kan statsborgerskap bare tilbakekalles ved straffbare handlinger, men også de har det samme regelverket som i Norge. I Frankrike må tilbakekall skje innen to år etter feilen er oppdaget.

Helga ­Pedersen