Tirsdag 28. februar 2017 Utenriks

Russisk forskningssjef mener Norges deltakelse i rakettskjoldet er usannsynlig:

Vil skape harme i Moskva

SKAL MØTES: Russlands utenriksminister Sergej Lavrov (t.h.) og utenriksminister Børge Brende under 70-årsmarkeringen av frigjøringen av Øst-Finnmark i Kirkenes 25. oktober 2014. De to skal møtes i Arkhangelsk i Russland i slutten av mars. Foto: Berit Roald, NTB scanpix

SAMARBEID: – Det er verken i Norges eller Russlands interesse å fortsette utviklingen mot et stadig dårligere forhold, mener den russiske forsknings­direktøren Alexander Dynkin.

ARKTIS

Om like over en måned skal Norges utenriksminister Børge Brende reise til Arkhangelsk i Russland for å delta på en konferanse om Arktis arrangert av russiske myndigheter.

Møtet er Brendes første besøk til Russland siden annekteringen av Krim i mars 2014 og en anledning til å løse opp i et etter hvert anspent forhold mellom to naboland.

– Jeg håper de to benytter anledningen til å bedre forholdet, sier Alexander Dynkin, direktør for det russiske forskningsinstituttet Imemo.

Den siste måneden har en rekke saker skapt bråk om forholdet mellom Norge og Russland, noe som toppet seg med en uttalelse fra den russiske ambassaden i Oslo fredag 17. februar, der situasjonen blir beskrevet som «uholdbar».

– Det er ikke i Norges eller Russlands interesse å fortsette på dette sporet med et stadig dårligere forhold. Vi er naboland og deler grense. Vi har et godt forhold i nord, og det er i begges interesse, sier Dynkin.

Forskeren tror det diplomatiske forholdet mellom Norge og Russland raskt kan bli bra igjen, men at det kan bli svært vanskelig å reparere dersom Norge blir med i rakettskjoldet som Nato bygger over Europa.

Forverret forhold:

• Norge sluttet seg i 2014 til sanksjonene EU innførte mot Russland som en reaksjon på russisk innblanding i Ukraina og annektering av Krim-halvøya.

• Tiltakene er gjort gyldige også for Svalbard, noe russerne mener er diskriminering i strid med Svalbardtraktaten.

• Norge forbereder seg nå på å bli en del av USAs planlagte rakettskjold, som har skapt sterke reaksjoner i Russland.

• Siden januar har amerikanske marinesoldater vært på «rotasjonsbasert trening» på Værnes.

– Tjener på samarbeid

Imemo et sentralt forskningsinstitutt i Moskva med tette bånd til den russiske staten. Instituttet er formelt uavhengig og produser analyser som utgjør grunnlagsmateriale for russisk utenrikspolitikk, mye som Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi) i Norge.

Dynkin mener både Russland og Norge har interesse av et godt forhold i Arktis.

– I flere tiår har det vært temmelig vennlig, og vi har på russisk side lagt stor vekt på samarbeid, sier han og viser til delelinjeavtalen om sjøgrensa mellom Norge og Russland i 2010 som et spesielt viktig steg.

På tross av sanksjonene og kritikken av Russlands politikk i Ukraina, var det bilaterale forholdet mellom landene forholdsvis stabilt fram til nylig. Nå har den russiske ambassaden i Oslo likevel flere ganger sagt at forholdet har forverret seg de siste månedene.

Den norske statsministeren Erna Solberg avfeide ambassadens uttalelse som propaganda. Det er ikke den russiske forskningsdirektøren enig i.

– Det forverrede forholdet den siste tida kan skyldes flere ting, ikke minst det at norske myndigheter vurderer å bli med i det amerikanske rakettskjoldet, sier Dynkin.

Imemo-direktøren er professor i økonomi, men har også jobbet med nedrustningsspørsmål i en årrekke, blant annet i en amerikansk-russisk samarbeidsgruppe der også den tidligere amerikanske utenriksministeren Madeleine Albright deltok.

Vurderer å bli med

Klassekampen skrev i begynnelsen av januar at norske myndigheter nå vurderer å bli en del av Natos rakettskjold.

En gruppe bestående av forskere fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og det amerikanske forsvarets missilforsvarsbyrå (MDA) jobber med en analyse av hva Norge kan bidra med til rakettskjoldet. Forsvarsdepartementet opplyste til Klassekampen 7. januar at analysen «ventes ferdigstilt innen utgangen av 2017».

Den russiske ambassadøren til Norge sa i et intervju med High North News onsdag i forrige uke at Norsk deltakelse i rakettskjoldet «vil sette norske grenser i fare».

Nato hevder at rakettskjoldet ikke er rettet mot russiske atomvåpen, men har blitt møtt med lite forståelse i Russland, som frykter at programmet på sikt kan svekke landets evne til å avskrekke Nato med russiske atomvåpen.

Alexander Dynkin har atomvåpennedrustning som forskningsområde og er overrasket over at Norge i det hele tatt vurderer å bli med i programmet.

– Jeg tror egentlig ikke at Norge kan bli med i missilforsvaret. Det er en eller annen form for politisk spill, sier han.

– Dersom faktisk Norge helt eller delvis blir med i rakettskjoldet, så er det ikke et spesielt vennlig steg, legger han til.

Dynkin sier at Russland «i mange år har beholdt roen i spørsmålet om radaren i Vadsø, på tross av at den er direkte koblet opp til det amerikanske luftforsvaret».

– Men dersom det er noen form for bevegelse i spørsmålet om å bli med i rakettskjoldet, da vil det bli forstått som svært negativt i Moskva, sier han.

Forskningsdirektøren tror likevel ikke Norge vil velge å delta i missilforsvaret og håper at landenes utenriksministre kan lette den anspente situasjonen under møtet i Arkhangelsk 29. til 30. mars.

– Hvis Brende og Lavrov får et godt møte, kan det ta vekk en del av disse misforståelsene, sier han.

magnusl@klassekampen.no

Alexander Dynkin