Torsdag 2. mars 2017 Utenriks

Tre år etter høyrekuppet i Kiev er Ukraina styrt av korrupte oligarker.

Kaster kull på bålet i Kiev

HETT: Urolighetene har ridd Ukraina i flere år. Her fra en demonstrasjon i Kiev i 2014 der to aktivister ble skutt og drept av politiet. Foto: VASILY MAXIMOV, afp/ntb scanpix

Ved midnatt utløp tidsfristen for ultimatet som ledelsen i «folkerepublikkene» Donetsk og Luhansk hadde satt for myndighetene i Kiev til å klargjøre jernbanesporet for kulltransporten mellom Donbass og resten av Ukraina. Om ikke det skjer, truer «folkerepublikkenes» ledere, Aleksandr Zakhartsjenko og Igor Plotnitskij, med å ta over ukrainske selskap og fabrikker i regionen.

Ukrainas viseminister for Donbass, Heorhiy Tuka, avviser ultimatet som skremsler, mens sentralbanksjef Valeriia Gontareva varsler tiltak om det rammer ståleksporten. Om blokaden fortsetter, risikerer Kiev tap av to milliarder dollar i valutainntekter. Det har landet ikke råd med, det er bare et tidsspørsmål.

Ukrainas økonomi er tett knyttet til Russland. Det var regnestykket president Viktor Janukovitsj gjorde da han vraket EUs assosieringsavtale som Brussel fastslo ikke var kompatibel med tollunion med Russland.

Brussel ville ikke legge mer penger i potten, mens Russlands president Vladimir Putin bladde opp milliarder uten at Janukovitsj gikk inn i tollunionen eller tilsluttet seg Putins prestisjeprosjekt, Den eurasiske unionen, som nær har havarert i og med at Ukraina er borte.

President Petro Porosjenko er hardt presset fra flere kanter. Formuen er atskillig høyere enn tillitskontoen. Dokumenter som oligarken Oleksandr Onisjenko, nå i eksil i London, ga til Kyiv Post, viser at «sjokolade­kongen» skodde seg på militærkontrakter inngått under ATO (Antiterroroperasjonen), den regelrette krigføringen mot den russisktalende befolkningen i Øst-Ukraina fra april 2014, idet han var lansert som presidentkandidat.

Lån og kreditter tørker ut og forsvinner i svarte hull, smører korrupsjonen eller forsvinner utenlands igjen. Økonomien har stivnet i sprengkulda og vil ytterligere smuldre opp fra våren.

Kulltransporten er ikke så mye et problem mellom Kiev og Donetsk, bortsett fra de økonomiske konsekvensene på begge sider, men er del av interne oppgjør i Kiev. Det er høyreekstreme Pravyj sektor (Høyresektor) og Asov-brigaden som fortsatt opptrer med gamle SS-distinksjoner, som blokkerer sporet, de samme kreftene som tok over Maidan-plassen etter at de opprinnelige demonstrasjonene mot vrakingen av EU-avtalen og korrupsjonen som Janukovitsj og «familien» veltet seg i, ebbet ut.

De krever ikke bare at Kiev slutter å kjøpe kull fra opprørskontrollerte områder i Donbass, men at Porosjenko trapper opp på nytt, slik de siste ukenes hendelser kan tyde på, en ny ATO.

Det ulmer under lovløse tilstander, med paramilitære grupper i gatene. Forrige torsdag ble parlamentarikeren Oleksiy Hontsjarenko (Blok Petro Porosjenko), som taler høyt om betente saker, kidnappet i hjembyen Odessa på høylys dag.

Presset mot Porosjenko kommer òg utenfra. Det er fortsatt uavklart hvor USAs president Donald Trump lander etter siste Nato-møte og den årlige sikkerhetskonferansen i München.

Rett før kom den EU-assosierte tenketanken Centre for European Policy Studies (CEPS) med sin knusende rapport hvor konklusjonen er at Brussel bør snurpe igjen bistanden, slik de gjorde overfor Moldova.

Den er på 11,2 milliarder euro over sju år fra 2014, penger EU i grunnen ikke har, stilt overfor brexit og interne og eksterne problemer.

Regimet i Kiev som skal bekjempe korrupsjon, følger mest det flamske ordtaket om at «forandring i kosten gir ny appetitt» til oligarkene som har tatt over etter Janukovitsj-«familien». 80–90 prosent av parlamentarikerne er bestukket, ifølge CEPS, ledet av Nederlands tidligere finansminister Onno Ruding (1982–89), som konkluderer:

«EU må bestemt insistere på at den ukrainske eliten engasjerer seg i ekte statsbygging ved å takle korrupsjonen som konsekvent undergraver landets fundament.»

«Å ha en regjering som kaller seg pro-europeisk, er ingen unnskyldning for å tillate korrupsjon», mener rapportens forfatter, Hrant Kostanyan.

Georgias tidligere president Mikheil Saakasjvili, nå ukrainsk statsborger og selv fortrolig med korrupsjon i hjemlandet, gikk av som guvernør i Odessa i oktober med følgende bannbulle mot Porosjenko i Kyiv Post: «Det vi har er en form for parallell skyggeregjering. En kan beskriver Ukraina som aksjeselskap eid av oligarkene hvor hver oligark eier sine egne dommere, aktorer og paramilitære styrker.»

Det fins sterke politiske termer som betegner slike systemer. De blir ikke brukt, verken i Washington, Berlin eller Brussel – eller Oslo.

I stedet trommer de på med «kaldkrigspropaganda», fylt med «alternative fakta» og «historisk revisjonisme», rettet mot Russland til forsvar for Natos ekspansjon og komplette underlegging av Norges forsvar, stikk imot nasjonale interesser og prioriteringer – og med store summer til Kiev-regimet.

Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og den norske regjeringen har fullstendig radert ut Natos bombekrig mot Jugoslavia fra 24. mars til 10. juni 1999 når de monotont messer «at vi ikke må glemme at Russland har brutt folkeretten og er eneste land siden andre verdenskrig som har flyttet grenser gjennom krig» – som om ikke løsrivelsen av Nato-protektoratet Kosovo fra Serbia kom som direkte følge av folkerettsstridig krig basert på Natos out-of-area uten forankring i FN-vedtak, skrevet inn i Nato-statuttene på toppmøtet i Washington, D.C. i april 1999.

Nato-krigen var ikke hjemlet i FNs sikkerhetsråd som artikkel 7-operasjon, rettet mot Serbias president Slobodan Milosevic som 24. mars i fjor ble frikjent for anklager om folkemord og forbrytelser med menneskeheten av krigsforbrytertribunalet i Den Haag av mangel på bevis, uten at det blåste nytt liv i Handke-debatten

All oppmerksomhet er viet Russlands annektering av Krim i kjølvannet av folkeavstemningen som viste overveldende flertall for å bli tilbakeført til Russland, samme resultat som avstemningen i 1992 ville gitt og en folkeavstemning i FN-regi i morgen vil gi om den blir holdt.

Fullstendig strøket av rullene er at EU garanterte for avtalen Janukovitsj inngikk med opposisjonen før Høyresektor seinere på kvelden gjennomførte kuppet som USA og EU raskt anerkjente, et vel så stort brudd med Ukrainas grunnlov som den følgende folkeavstemningen på Krim overfor et ulovlig regime.

peterm@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 7. mars 2017 kl. 13.25