Lørdag 4. mars 2017 Kultur og medier

Journalister må bli pinlig nøyaktige med å sjekke artiklene sine for unøyaktigheter og faktafeil, mener medieviter Bente Kalsnes:

Faktasjekk som våpen

ÅPENHET: – Mer åpenhet kan skape større forståelse for hva mediene driver med, og hvilke verdivalg de tar, sier medieviter Bente Kalsnes.

Det første journalister bør gjøre for å bekjempe anklagene om «falske nyheter», er å bli åpne om sine arbeidsmetoder, mener medieviter Bente Kalsnes.

Medier under angrep

«You are fake news!» ropte USAs president Donald Trump til CNNs reporter på en pressekonferanse i Trump Tower i New York, bare noen dager før han ble innsatt som USAs president.

Seinere har anklagene om uetterretteligheter og regelrette løgner kommet som perler på en snor fra presidenten og hans rådgivere. Ikke bare mot CNN, men også mot The New York Times, The Los Angeles Times og andre medier som tilhører den liberale pressetradisjonen.

Presidentens ordkrig mot mediene nører opp under en allerede utbredt mistillit til den etablerte pressen i mange vestlige land.

– I dagens situasjon er det utrolig viktig for mediene å vise at de er redelige og grundige i arbeidet de utfører. Bare slik kan de gjendrive anklagene om «falske nyheter», sier Bente Kalsnes, første­amanuensis ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Medier under angrep:

• Høyrepopulister i USA og Europa anklager mediene for å spre «falske nyheter».

• I en serie artikler spør vi hva mediene bør gjøre for å gjenvinne sin tapte tro­verdighet.

• Tidligere intervjuet: Kjetil Jakobsen (torsdag 2. mars), Sigurd Allern (fredag 3. mars).

• I dag: Bente Kalsnes anbefaler pressen å synliggjøre sine metoder og verdivalg.

Garantist for fakta

Kalsnes har blant annet forsket på høyrepopulistiske partiers bruk av sosiale medier. Disse partiene foretrekker å kommunisere direkte med velgerne, uten å måtte gå veien om medienes forhånds­redigering og faktasjekk.

Kalsnes mener framveksten av alternative nyhets­kanaler på nettet har skapt en polarisert medieoffentlighet, hvor utbredelsen av løgner, propaganda og konspirasjonsteorier får bred spredning.

Når Trump og hans likesinnede forsøker å trekke uavhengige og kritiske medier ned i denne hengemyra, må mediene svare med å levere enda bedre på sitt kjerne­oppdrag: evnen til å innhente, analysere, kildesjekke, verifisere, eventuelt avkrefte informasjon.

– De uavhengige medienes styrke sammenliknet med andre som publiserer på nettet, er at de skal være garantister for kvalitetssikret informasjon. Kryssjekking, kildekritikk og balanse i kildeutvalg er en jobb som få andre i offentligheten bedriver, sier Kalsnes.

Høyrepopulisters verbale angrep på mainstream-mediene hviler på en påstand om at pressen ikke er så fri og uavhengig som den hevder å være, men fremmer interessene til den politiske og økonomiske eliten i byene. Vil pressen bli kvitt dette stempelet, må den gi folk innsyn i hvilke vurderinger de legger til grunn for sin rapportering og vinkling av saker.

Kalsnes understreker at hun ikke ønsker seg en retur til partipressen. Men hun er enig med historiker Kjetil Jakobsen i at mediene kan bli mer åpne om sitt verdi­ståsted.

– Men spørsmålet er om dette er tilstrekkelig, eller om det er andre grep mediene også bør ta for å øke tilliten, sier hun.

Åpenhet gir tillit

Iblant hender det at også norske aviser og tv-kanaler letter på sløret og forteller om vurderingene som har foregått i redaksjonen. Tirsdag denne uka valgte Aftenposten å begrunne på kommentarplass hvorfor avisa i fjor sommer navnga en sexovergriper i en reportasje i A-magasinet. Forklaringen kom etter at mannen ble drept av en av de andre innsatte i Ringerike fengsel sist helg.

Kalsnes gir likevel Aftenposten ros for åpenheten, og håper terskelen for å begrunne de redaksjonelle valgene skal bli lavere i norsk presse.

– Mediene bør synliggjøre valget av kilder, vinklinger og problemstillinger overfor leserne. Det foregår en hel del etiske og kildekritiske refleksjoner i redaksjonene som aldri blir synlige for publikum. Mer åpenhet kan skape større forståelse for hva mediene driver med, og hvilke verdivalg de tar, sier hun.

Unngår portvaktene

Spørsmålet om mediene bør være mer åpne om egne metoder, har vært diskutert med jevne mellomrom i mediebransjen. I 2004 var Bergens Tidende først ute med å tilsette et lese­rombud som skulle kommunisere med leserne og utøve selvkritikk på vegne av avisa når det var påkrevet. Valget falt på den erfarne journalisten Terje Angelshaug.

I 2010 valgte avis­ledelsen å legge ned stillingen.

Kalsnes vet ikke om leserombud er veien å gå, men frykter at medie­kritikerne vil få vann på mølla hvis mediene selv ikke velger å ta debatten. Hun viser til erfaringene fra særlig Sverige, hvor innvandringsmotstandere og høyreekstreme har vært dyktige til å etablere alternative nettsteder hvor medieforakt blir stående uimotsagt.

– Det blir lettere for politiske grupper å distribuere synspunktene sine hvis de slipper å forholde seg til portvaktene. Det gjelder ikke bare høyreekstreme, men også andre politiske grupperinger, sier hun.

I Sverige har det innvandringsfiendtlige partiet Sverige­­demokraterna heller ikke lagt skjul på hvor viktig partiets egne nettsteder har vært for å øke oppslutningen.

–?Sverigedemokraterna har hatt begrenset tilgang til tradisjonelle medier, og de sosiale mediene ble derfor en verdifull kanal for å normalisere partiet. I Sverige er det en stor flora av såkalte alternativ­medier, sier Kalsnes.

Hun mener det kan bli avgjørende for forsvaret av presse­friheten at mediene makter å ta marginaliserte gruppers misnøye på alvor.

– Det er lett å ta liberale institusjoner for gitt. Men Trumps valgseier og liknende utviklingstrekk i andre land bør minne oss om at det finnes noen verdier som vi blir nødt til å kjempe for å beholde, sier Kalsnes.

jonas.braekke@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 27. mars 2017 kl. 13.12