Onsdag 22. mars 2017 Kronikk

Vi er i ferd med å få en kultur rundt innovasjon og entreprenørskap som er frakoblet virkeligheten.

Parallelt gründersamfunn

Innovasjon eller slangeolje? Gründer-guruer konkurrerer om å holde livsfjerne workshops, skriver forfatterne. Her fra en meditasjonstime med selskapet Flow under Technoport-konferansen i Trondheim.Foto: William lee-wright, Technoport 2017

Kronikk

Nylig deltok undertegnede på Technoport-konferansen i Trondheim. For å ta det positive først. Technoport er en suveren konferanse, med faglig tunge foredragsholdere fra institusjoner som Nasa, Cern og NTNU, og hvor teknologisk banebrytende selskaper innen alt fra tankekontrollerte droner til fremtidsfarkoster og datavitenskap for jordbruk er representert – mange av dem med utspring fra NTNU.

Men, og det er et stort men. Ved siden av det faglige relevante innholdet er konferanser som Technoport (uten at det er ment som noen kritikk av arrangørene bak Technoport, som gjorde en utmerket jobb), i økende grad i ferd med å bli dominert av det vi vil kalle et parallelt gründersamfunn. Et voksende økosystem av falske eksperter, bullshit-artister og sjarlataner som reiser rundt på konferansesirkuset for å motivere, inspirere og «gjøre verden til et bedre sted», men med få konkrete resultater å vise til.

Denne konferanseøkonomien er full av aktører som utgir seg for å være eksperter på teknologi, innovasjon og entreprenørskap, men som ofte har svært lite å fare med annet enn heksebrygg og tomme fraser. Det man på godt engelsk kaller rent seekers, som ikke skaper verdi, men som er ute etter å kare til seg en bit av den voksende konferanseøkonomien, i form av billettinntekter, tale- og rådgivningshonorarer. Parallelt med det sunne økosystemet som faktisk driver med teknologi og innovasjon, har det altså vokst frem et parasittisk økosystem som snakker om teknologi og innovasjon.

For å ta noen konkrete eksempler. På Technoport-konferansen var det en kvinne fra Silicon Valley som drev konsulentvirksomhet innen «diversity», helt i tråd med tidsånden og således sikkert en lukrativ nisje. Etter selskaper som Google, Facebook og spesielt kjønnsomdømmebelastede Über har tatt de første krevende stegene from zero to one, i Silicon Valley-investorens Peter Thiels ord, og inntektene har begynt å rulle, er flere av dem villige til å betale for at noen kan komme å holde «workshops» hvor de ansatte lærer om hvor viktig det er med mangfold av kjønn, etnisitet og så videre. Eller da man kom til det som angivelig var et seminar om hvordan samfunnet bygger innovasjonsøkosystemer, men bare kunne se en gjeng folk som stod og danset til funky musikk. Det er altså dette de kaller Mindfulness, og som fremtidens verdiskapning avhenger av. Vi kom omsider videre til en sal hvor en overvektig mann snakket om inspirasjon før en kvinnelig guru overtok og ramset opp en rekke av McKinsey og World Economic Forums mest siterte klisjeer.

Er dette bare gretne, pedantiske og reaksjonære innvendinger? Nei. Det er viktigere enn som så. For vi risikerer å få en så forvrengt diskurs rundt teknologi, innovasjon og entreprenørskap at det offentlige ordskiftet ikke bare blir frakoblet den virkelige verden, men til og med kan ha skadelig effekt på entreprenørskap i den virkelige verden.

Som Klarna-gründer Sebastian Siemiatkowski, en av Skandinavias mest klarsynte og edruelige gründere, har illustrert det: La oss si at vi har et selskap som Google, som har masser av ping pong-bord, flippermaskiner, sakkosekker, fargerike vegger, gratis gourmet-kantiner og en dag per uke hvor de ansatte kan gjøre akkurat hva de vil. Da er det veldig fort at ekspertene i kommentariatet og guruene på konferansesirkuset begynner å forklare selskapets suksess på bakgrunn av disse faktorene. Men, som Siemiatkowski påpeker, det mange glemmer, er at dette selskapet har en maskin som står nede i kjelleren, som humper og går og leverer helt fantastiske profitter. Så, hva er den kritiske suksessfaktoren her? Maskinen i kjelleren? Eller alle frynsegodene til de ansatte? (Hint: tross alle fancy futuriske prosjekter Google er involvert i, kommer fortsatt 99 prosent av omsetningen fra selskapets kjernevirksomhet, som hovedsakelig er salg av annonser på internett.)

Samfunnet risikerer altså en voksende kløft mellom hva innovasjon og entreprenørskap faktisk er, og hva det fremstilles som. Det blir direkte farlig når konferanse­økonomiens gründertrollmenn fra Oz sprer rundt seg med råd til unge bedrifter og gründere om suksessoppskrifter bygget på fantasi og falske sannheter.

Vi tillater oss å spekulere i at mye av forklaringen til dissonansen mellom faktisk og ønsket gründervirkelighet, finnes i to faktorer.

1. De fleste startups i dag har forretningsmodeller som ikke genererer inntekter, for ikke å snakke om profitt – da det anses som gammeldags og til og med skittent. Men selv gründere må betale husleie. Da gir den voksende konferanseøkonomien en glitrende arena, hvor de kan ta rollen som guru, fakturere for inngang, holde foredrag og rådgi om gründerskap – og derigjennom skrape sammen akkurat nok penger til å dekke eksistensminimum.

2. Institusjoner, med Innovasjon Norge i spissen, som promoterer et glorifisert bilde av gründerskap og som fasiliterer en stor del av konferansesirkuset hvor dette virkelighetsbildet fremmes.

Summen av 1 og 2 blir en ond sirkel hvor guruer kappløpes om å fortelle de mest fantastiske historiene, i en markedsplass som verdsetter fiksjon over fakta. For i en økonomi hvor ingen av bedriftene har omsetning uansett, (og derav et marked uten prissignaler), er det jo vanskelig å skille de som vet hva de snakker om fra dem som farer med slangeolje. Om ikke denne løpske prosessen møtes med motgift, risikerer et sunt og verdiskapende innovasjonsøkosystem å bli fortrengt av et parasittisk innovasjonsøkosystem som trekker mer verdi ut av samfunnet enn det tilfører.

Thomas Hylland Eriksen liker å advare mot den irske elgen, som evolusjonen etter hvert gav et så stort gevir at den hverken klarte å holde hodet oppe eller komme seg gjennom krattskogen, så den døde ut. Når de tar steget ut av den luftkondisjonerte konferansesalen og slippes fri i det ville markedet, står norske gründere i fare for å møte samme skjebne.

Artikkelen er oppdatert: 10. mai 2017 kl. 14.30