Onsdag 22. mars 2017 Utenriks

• Offiserer fra Nato-landet Tyrkia får norsk asyl • Økende konflikt mellom Tyrkia og EU

Avhoppere får ly i Norge

TRØBBEL: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg må håndtere et stadig høyere konfliktnivå mellom Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og andre sentrale Nato-land. Foto: MANDEL NGAN, AFP/NTB scanpix

BESKYTTELSE: Fire tyrkiske offiserer og en tyrkisk militær­attaché får asyl i Norge. De søkte om beskyttelse etter kuppforsøket i Tyrkia i fjor sommer.

TYRKIA

En rekke tyrkiske offiserer søkte asyl i vestlige land etter det mislykkede kuppforsøket i Tyrkia 15. juli i fjor. I januar ble det klart at det også hadde skjedd i Norge. VG skrev 12. januar at fire offiserer og en militærattaché hadde søkt beskyttelse i Norge i etterkant av kuppforsøket.

Nå bekrefter offiserenes advokat Kjell M. Brygfjeld til Klassekampen at alle fem har fått innvilget asyl.

Avgjørelsen er oppsiktsvekkende, for Tyrkia er et Nato-land. Nå gir Norge offiserene beskyttelse mot sitt eget hjemland, som også er en militær alliert av Norge.

Forholdet mellom Tyrkia og EU har vært svært dårlig den siste tida. Dersom flere land følger Norges eksempel og gir asyl til tidligere offiserer som har hoppet av, kan det bli enda verre.

Kuppforsøket i Tyrkia:

• Natt til lørdag 16. juli i fjor innledet en fraksjon fra det tyrkiske forsvaret et kuppforsøk mot president Recep Tayyip Erdogan.

• Gjennom natta var det kamper i hovedstaden Ankara og landets største by Istanbul.

• Kuppforsøket ble slått tilbake etter noen timer. Over 300 mennesker skal ha mistet livet under kuppforsøket, mange av dem sivile.

• Over 100.000 mennesker i militæret, rettsvesenet, mediene og embetsverket er blitt pågrepet, suspendert eller avskjediget siden.

Kilde: NTB

Frykter fengsling i Tyrkia

Offiserene og militærattacheen var stasjonert i Norge da en del av det tyrkiske militæret forsøkte å overta makten i hjemlandet i fjor sommer. Alle hevder selv at de ikke hadde noe med kuppforsøket å gjøre.

De fire offiserene sa i januar til VG at de i fjor høst mistet jobben og fikk beskjed om å reise tilbake til Tyrkia. De nektet og valgte i stedet å søke asyl i Norge.

Offiserene sier selv at de frykter fengsling i Tyrkia på tross av at de ikke skal ha noe med kuppforsøket å gjøre.

– Det er umulig å returnere nå. Jeg er avskjediget fra min tjeneste i Norge, og passet mitt er kansellert. Om jeg drar tilbake, blir jeg umiddelbart pågrepet, og jeg risikerer tortur og å bli tvunget til å gi falske tilståelser. I tyrkiske fengsler dør folk av uforklarlige grunner, sa en av offiserene til VG i januar i år.

De fire eks-offiserene og den tidligere diplomaten lever nå på hemmelig adresse i Norge. Også familiemedlemmer skal ha fått asyl her i landet.

– Mitt og familiens pass er ikke lenger gyldig. Min oppsparte pensjon er nullet ut, og en ny unntakslov etter kuppet gir myndighetene rett til å annullere våre tyrkiske statsborgerskap om jeg ikke reiser hjem, sa en av offiserene til VG.

Søker asyl i Tyskland

Tyrkiske offiserer har søkt asyl i flere europeiske land etter fjorårets dramatiske forsøk på statskupp.

I Tyskland skal så mange som 136 tyrkere med diplomatpass ha søkt tilflukt etter kuppforsøket.

Det har vært en av årsakene til det stadig dårligere forholdet mellom landene. Sjefen for den tyske etterretningstjenesten BND sa i et intervju med magasinet Der Spiegel på lørdag at «tyrkiske myndigheter ikke har klart å overbevise oss om at det var Fethullah Gülen som sto bak kuppforsøket».

Gülen er en USA-basert tyrkisk moderat islamist, som allierte seg med den sittende tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan, før de to havnet i konflikt.

I etterkant av kuppforsøket i fjor sommer har den tyrkiske regjeringen hevdet at det var Gülens islamistiske bevegelse som sto bak kuppforsøket.

Mange av offiserene som ble fengslet i Tyrkia etter kuppforsøket, er anklaget for å ha forbindelser til denne bevegelsen.

Stadig mer konflikt

Forholdet mellom Tyskland og Tyrkia har blitt stadig dårligere de siste månedene.

Representanter for tyrkiske myndigheter har blitt nektet å drive valgkamp i Tyskland, Nederland og Østerrike. Den tyrkiske presidenten Erdogan har svart med å anklage alle landene for nazisme.

Det har skapt skarpe reaksjoner, spesielt i Tyskland. Viseformannen i Angela Merkels kristendemokratiske parti CDU Volker Bouffier sa i går at verken Erdogan eller noen andre representanter for den tyrkiske regjeringen er velkomne i Tyskland.

Kommentaren kommer etter at det ble kjent i tyske medier at Erdogan selv planlegger å komme til Tyskland i slutten av måneden for å drive valgkamp blant de tyrkiske statsborgerne som er bosatt i landet.

Erdogan forsøker å vinne flertall i en folkeavstemning 16. april i år. Der foreslår presidenten og hans parti AKP å omgjøre det tyrkiske politiske systemet til et president­system, og å overføre svært mye makt fra parlamentet til presidenten.

Tyrkia er delt omtrent akkurat på midten i spørsmålet, og det er ventet en intens valgkamp de neste ukene.

Lederen for det sekulære opposisjonspartiet CHP Kemal Kiliçdaroglu har tidligere sagt til den engelskspråklige opposisjonsavisa Hürriyet at han er motstander av å nekte Erdogan å drive valgkamp i Europa, og at innreisenekten styrker den sittende presidenten i valgkampen.

magnusl@klassekamnpen.no