Fredag 24. mars 2017 Innenriks

Her er senterpartisten som ikke vil flytte stortingsmakt til distriktene:

Kjemper for Oslo-makta

Vil til tinget: Senterpartiets Aisha Naz Bhatti vil ta hele landet i bruk, også Oslo.Foto: Senterpartiet

MOTMAKT: Sp heller mot å gjøre det vanskeligere å komme inn på Stortinget fra Oslo. Partiets førstekandidat i Oslo, Aisha Naz Bhatti, protesterer.

Senterpartiet

Senterpartiet vil på helgas landsmøte trolig gå inn for å endre den norske valgordningen, slik at «mandatfordelingen mellom fylkene ved stortingsvalg baseres på antall norske statsborgere heller enn antall innbyggere».

Forslaget vil innebære en forflytning av stortingsmakt fra Oslo og ut til distriktene. Oslo er nemlig det fylket i landet med klart størst andel innbyggere med utenlandsk statsborgerskap – 16,2 prosent.

Bernt Aardal er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Ifølge hans beregninger ville Sp-forslaget gitt to færre distriktsmandater til Oslo i 2013-valget. Hedmark og Nordland ville fått ett nytt hver.

Men selv om Sp står sterkere i distriktene enn i Oslo, ville ikke partiet tjent noe på forslaget om det var innført ved 2013-valget. Partiet ville da fått ett ekstra distriktsmandat, men samtidig tapt et utjevningsmandat, viser Aardals beregninger.

– Men hvordan dette slår ut for framtidige valg, er vanskelig å forutsi, sier Aardal.

Utjenvningsmandater:

• Det velges 169 representanter til Stortinget. Hvor mange representanter som skal velges fra hvert valgdistrikt avhenger av fylkenes innbyggertall og areal.

• Av de 169 representantene velges 150 som distriktsrepresentanter, mens 19, ett mandat fra hvert fylke, velges som utjevningsmandater.

• Partiene må over sperregrensa på 4 prosent for å delta i fordelingen av utjevningsmandatene. Mens de 150 distriktsmandatene fordeles etter hvor mange stemmer partiet får i et fylke, fordeles utjevningsmandatene på bakgrunn av hvor mange stemmer partiene får på landsbasis.

Kilder: Regjeringen.no og snl.no

Blir debatt på landsmøte

Sentralstyret, som har behandlet programkomiteens forslag til nytt program, støtter forslaget. Og etter det Klassekampen får opplyst, er det få som tror at forslaget vil falle på landsmøtet. Men det vil møte motstand.

Senterpartiet har i dag ingen representanter fra Oslo på Stortinget, men partiets førstekandidat Aisha Naz Bhatti kjemper innbitt for å kapre et mandat.

Hun og resten av Oslo-delegasjonen kommer til å stemme mot forlaget på helgas landsmøte.

Bhatti understreker at motstanden mot forslaget ikke har noe å gjøre med at det vil forverre utsiktene til en senterpartist på tingets Oslo-benk.

– Våre innvendinger er prinsipielle. Vi mener at det er viktig at representasjonen gjenspeiler befolkningsstørrelsen. Stortingsrepresentantene skal representere alle innbyggerne i fylket vårt, og det bor ikke bare norske statsborgere i Oslo eller andre fylker sier Bhatti.

Hun legger til at dersom partiet ikke er til å rokke, må formuleringen «statsborgere» erstattes med «stemmeberettigede», fordi statsborgere også inkluderer borgere mellom 0 og 18 år.

– Du tenker ikke på at forslaget kan gjøre det vanskeligere for Senterpartiet å komme inn på Stortinget fra Oslo?

– Nei, nei, nei. Det viktigste er at vi har en rettferdig ordning, og at den er slik den legger til grunn alle innbyggerne i fylkene.

– Hvordan er det å kjempe for Oslo-makta på et Senterparti-landsmøte?

– Det er kjempegøy! Bunnlinja for hele partiet er jo nærhet til tjenestene, og våre bydeler er jo langt på vei Oslos distrikter. Det er langt til makta i Oslo også, og mange innbyggere opplever at bystyret ikke ivaretar deres interesser når det gjelder gode og trygge bomiljøer. Det er nok mye av grunnen til at vi gjør det så bra i Oslo om dagen. Vi har gode målinger der vi faktisk kjemper om mandat i Oslo.

Hedmark er for

Senterpartiet i Hedmark er like prinsipielt for forslaget som Senterpartiet i Oslo er mot. Senterpartiet har i dag én stortingsrepresentant fra Hedmark.

Per Martin Sandtrøen er nestleder i fylkeslaget. Han er også Sps tredjekandidat fra ulvefylket, og har et levende håp om stortingsplass etter høstens valg.

– Jeg støtter helt klart flertallsinnstillingen. Men det gjør jeg helt uavhengig av at jeg kommer fra Tynset i Hedmark og ikke fra Oslo, sier Sandtrøen.

Han viser til at bare norske statsborgere kan stemme og stille til valg ved norske stortingsvalg, og mener at det derfor er naturlig at mandatberegningen baserer seg på statsborgerskap.

Samtidig sier han:

– Staten er et forpliktende fellesskap med rettigheter, som stemmeretten, og plikter, som verneplikten. Derfor mener jeg våre felles interesser, uttrykt gjennom en godt fungerende stat, ivaretas best om representasjonen i parlamentet er basert på viljen til norske statsborgere, og ikke folketallet i fylkene på et gitt tidspunkt.

politikk@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 10. mai 2017 kl. 15.05
Bernt Aardal