Fredag 24. mars 2017 Innenriks

• Minoritetsnordmenn føler seg utrygge i eget land • Flere emigrerer til muslimske land

Ønsker å ­flytte fra Norge

Utgang: Hijra er et muslimsk begrep som kan bety en utvandring for å unngå forfølgelse på grunn av religiøs tro. Qasim Ali ønsker ikke å gjøre hijra nå, men å forstå dem som gjør det.

EXIT: 395 norske statsborgere ­emigrerte til fire muslimske land i 2015. – Alle innvandrere bør tenke på utgangs­strategier, sier skribent.

integrering

Mahad Abib Mahamud ble fratatt sitt norske pass og tapte i retten da han forsøkte å få det tilbake. En familie på tolv personer er fratatt sine statsborgerskap etter 27 år i Norge.

– Mange minoritetsnordmenn går rundt og kjenner på en snikende utrygghet, sier skribent og samfunns­debattant Qasim Ali.

Han kjenner særlig moskémiljøene godt og sier flere muslimer opplever at de ikke er velkomne i Norge. Derfor begynner de å snakke om å gjøre hijra – utvandre til et muslimsk land.

Hijra betegner profeten Muhammads utvandring fra Mekka til Medina. Begrepet er også blitt brukt av norske fremmedkrigere, om å reise til Syria for å slutte seg til Den islamske staten (IS).

«Hijra»:

• Betegnelse på profeten Muhammads utvandring fra Mekka til Medina i 622, der han la grunnen for det islamske fellesskapet og avsluttet «hedendommens tid».

• Betegner også en reise som utføres for å unngå forfølgelse på grunn av religiøs tro.

• På 1900-tallet er «hijra» blitt et viktig politisk-religiøst begrep og tolkes som en nødvendig tilbaketrekning fra gudløse samfunn og ideologier for å kunne bygge opp et islamsk alternativ, det vil si en stat hvor islams lover etterfølges.Kilde: Store norske leksikon

Preges av nyhetsoppslag

– Jeg snakker med veldig mange muslimer som gir uttrykk for at hijra er noe de diskuterer og drøfter, sier Ali.

Han leser opp en tekst­melding fra en kvinne som vurderer å emigrere: «Jeg liker ikke hvordan barna blir behandlet av lærere pga. hijab og spørsmål de stiller».

– Mange reagerer på en ovenfra og ned-holdning og en kulturell arroganse blant nordmenn som ikke fantes her da de vokste opp på 1990-tallet, sier Ali.

Han viser til diskusjoner på lukkede Facebook-grupper, som Klassekampen også har sett, hvor utgangsstrategier er tema. Diskusjonene dukker for eksempel opp etter nyhetssaker om at Carl I. Hagen vil forby ansatte i Oslo kommune å bruke hijab.

– Man snakker om hvilke land som er mest egnet å flytte­ til. Det er gjerne land der overgangen fra livet i Norge ikke er så stor. Storbyer som Kairo eller Istanbul er aktuelle. Det samme er De arabiske emiratene eller Malaysia.

Han legger til at det er ulike grunner til at minoritets­nordmenn vil emigrere. For noen handler det om at de kan få bedre jobber og høyere status i et muslimsk land. For andre handler det om retten til å praktisere sin religion.

– Mer religiøst motiverte er åpne for å reise til utkantstrøk der det er rimelig å bo, sier Ali, som oppfordrer forskere til å undersøke fenomenet utgangsstrategier nærmere.

Ifølge Ali finnes det en liten koloni av europeiske muslimske utflyttere utenfor Marokkos hovedstad Rabat.

– Jeg kjenner til et tosifret antall unge, norske muslimer i alderen 20–30 år som har reist til Marokko for å bli værende der med sine familier.

Disse personene har ulik landbakgrunn. Ali har også sett at nordmenn med tyrkisk bakgrunn oftere diskuterer å reise til hjemlandet. Han tror de påvirkes av president Erdogans tøffe linje mot Europa, og at Erdogans signaler spiller en rolle for hvilke avgjørelser muslimer i Europa tar:

– Det betyr noe at de harde utfallene kommer fra en regjeringssjef og ikke en muslimsk lærd på Youtube.

Tall Klassekampen har hentet inn fra Statistisk sentralbyrå, bekrefter at det har vært en økning i utvandring til muslimske land de seinere årene, men omfanget er lite. Største utvandring skjedde til Tyrkia i 2015, da 174 norske statsborgere utvandret. Det foreligger ingen tall for 2016.

Religiøse årsaker

Den norske ambassaden i Rabat vil ikke kommentere opplysninger om norske muslimer i Marokko av hensyn til personvernet.

Ifølge Ali er de en del av en større trend der særlig franske muslimer emigrerer fra streng sekularisme og en økende oppslutning om det høyrepopulistiske partiet Front National.

– Kunne du selv tenke deg å forlate Norge?

– Ikke akkurat nå.

– Hva med i framtida?

– Jeg vil ikke krisemaksimere, men gitt at utviklingen fortsetter, mener jeg at det vil være fornuftig av alle innvandrere å ha en utgangsstrategi i bakhånd. Ikke bare muslimer.

– Hvorfor?

– Av hensyn til framtidsutsiktene og egen trygghet. Man føler seg fremmedgjort i eget land når man fra flere hold får signaler om at man aldri blir helt akseptert. Og man føler seg utrygg når det juridiske grunnlaget for at man er norsk kan betviles etter flere tiår.

aseb@klassekampen.no

«Vi må heller ta plass iNorge»

Nyvalgt leder av SVs etniske likestillingsutvalg, norsksomaliske Marian A. Hussein, kjenner til fenomenet Qasim Ali beskriver.

– Jeg kjenner til verdikonservative muslimer som ønsker å emigrere fordi de er utrygge og fordi de ønsker å gi barna en sterkere muslimsk identitet, sier hun og legger til at disse ikke er representative for norske muslimer. Samtidig har hun forståelse for valget deres.

– Jeg er selv bekymret for hvordan min sønn vil takle å vokse opp med diskriminering og å hele veien måtte rettferdiggjøre sin eksistens i Norge, sier Hussein.

Hun mener fenomenet utgangsstrategier er uttrykk for en integreringspolitikk som har feilet.

– Vi vil ikke ha mange norske statsborgere som ikke føler seg norske, sier Hussein og oppfordrer minoritetsungdom selv til å velge motsatt strategi.

– I stedet for å flytte ut, må vi heller ta plass og bli rollemodeller her i Norge, sier hun.

aseb@klassekampen.no