Lørdag 25. mars 2017 Innenriks

• Ærfugl-bestanden er halvert siden 2004 • Tror matmangel er årsaken

Fuglene forsvinner i nord

MAMMA: Gudrun Jørgensen (88) på Røst i Lofoten har vært ærfugl-mor siden 1950. Opptil 187 par har hekket i hennes hage, og nå er hun klar til å ta imot årets sommergjester.

FÅ: I Nord-Norge øker bekymringen for kystens mest spesielle og tradisjonsrike husdyr: ærfuglen.

Økologi

I disse dager pågår kurtisen. Ærfuglen har ankommet sine faste sommersteder. Hannene gjør seg lekre for hunnene, og sammen vagger de inn på land for å oppsøke de faste reirplassene.

I århundrer har lokal­befolkningen lagt til rette for romantikken med små ærfuglhus. Både egg og dun er ettertraktet, og i mange fiskevær har ærfuglen gitt livsviktige inntekter når fisket har slått feil.

Men situasjonen for bestanden er dramatisk: I 2004 ble norsk ærfuglbestand anslått til å være 190.000 par. Nå regner forskere med at bestanden er halvert, og årsakene er mange.

Paradoksalt nok er det på Sørlandskysten, der jakt på ærfugl er tillatt, at antallet ærfugl holder seg stabilt. I Nord-Norge, der fuglen er totalfredet, har det vært en dramatisk reduksjon.

– På det meste hadde vi 187 par. Nå er jeg bekymret. Det blir stadig færre. I fjor var det knapt 40 hekkende par her, så nå er jeg spent på hvor mange som kommer i år, sier Gudrun Jørgensen.

Duntradisjoner:

• Å lage dyne av ederdun har lange tradisjoner langs kysten.

• Til en stor vinterdyne kreves 1100 gram dun, og en slik dyne kan selges for 44.000 kroner.

• I Nordland er det ni dyneprodusenter, som alle har omsorg for ærfugl om sommeren.

• Man plukker dun etter at fuglene har forlatt reiret.

• Nordland Ærfugllag ble stiftet i 2003 og har 77 medlemmer.

• Formålet til laget er å bevare, videreutvikle og formidle tradisjonen med ærfugl som husdyr.

«Ærfugl-mamma»

På Røst har Jørgensen heders­betegnelsen «ærfugl-mor». Hagen rundt 88-åringens grønne hus er en sikker havn for ærfuglparene. Langs husveggene ligger reirkassene tett, og under trappa er det et fast par som hekker. Hun kan ikke tenke seg en sommer uten kurringen rundt huset.

Da hun og mannen flyttet til Røst i 1950, overtok de ansvaret for dette dunværet. Siden har de omsorgsfullt lagt til rette, gitt fuglene trygghet og plukket dun for salg.

Jørgensen tar ansvaret for ærfuglen på alvor. Når hekkingen starter, jager hun bort stormåke og ørn som vil ta eggene, og unødvendig støy fra sommergjester tillates ikke.

Ærfuglhunnen ligger 21 døgn på eggene, og for Gudrun er det sommerens høydepunkt når mor vagger stolt mot havet, fulgt av inntil fem små. Faren holder seg i nærheten og følger opp familien.

Før fuglene kommer, gjør hun reirene klar med tørr tang fra fjæra. Etter at de har dratt, plukker Gudrun og datteren dun, som renses nøye for så å selges til de som produserer ederdundyner. 800 gram er nok til en dyne.

Matmangel gir nedgang

88-åringen holder kontakten med kolleger langs kysten, og helt fra Trøndelag til Svalbard meldes det om nedgang i ærfuglbestanden.

– Jeg tror matmangel er årsaken til at det blir færre ærfugl. De beiter langs bunnen i fjæra, og kanskje får de i seg plast, kjemikalier og annet søppel som de skades av, sier en bekymret ærfugl-mor.

Ornitolog og seniorrådgiver Georg Bangjord i Statens Naturoppsyn gir Jørgensen rett i sine observasjoner. I Nord-Norge er ærfuglbestanden i klar nedgang, mens den på sørlandskysten holder seg stabil.

– Vi registrerer inntil 50 prosent reduksjon, sammenliknet med tellinger i 1988 og 2006, sier Bangjord.

Han påpeker at de fleste sjøfuglbestandene reduseres, og årsaken kan ligge i store endringer i havet.

Matproduksjonen som sjøfuglene er avhengig av, kommer til feil tidspunkt, og i mange tilfeller må fuglene langt til havs for å finne maten.

– Stadig mer ørn, oter og mink er også en trussel mot ærfuglen. Stormåse og svartbak forsyner seg av ungene, om de ikke finner annen mat, sier Bangjord.

Forsøpling, plast og miljøgifter er også en trussel mot sjøfuglene.

– Ærfugl lever av mat fra sjøbunnen, spesielt blåskjell og små krepsdyr. I områder der kråkeboller har fjernet tareskogen, forsvinner også den naturlige maten til ærfugl, sier Bangjord.

Frykter fiskeoppdrett

Flere steder langs kysten er det en århundrelang tradisjon å passe på ærfuglen og høste av den ettertraktede dunen. Mange steder er denne omsorgen nå borte, og Bangjord understreker at fuglevokterne gjør en viktig jobb for å bevare bestanden.

På Vega-øyene på Helgelandskysten har ærfuglen en særstilling, og tradisjonen rundt dette husdyret er årsak til at Vega i dag har status som verdensarvområde og er vernet av FN. Men her er utfordringer som kan true fuglene.

– Kommunen har åpnet for fiskeoppdrett like ved to kjente ærfuglområder. Heldigvis har det kommet mange innsigelser, og foreløpig har det ikke blitt utbygging, sier Snefrid Jakobsen.

Hun er fuglevokter og var med på å stifte Nordland Ærfugllag.

– Oppdrett kan føre med seg støy, ferdsel, aktivitet og utslipp som gjør ærfuglen urolig. Vi frykter også at kjemikalier til lakselusebekjempelse kan skade maten fuglen trenger, sier Jakobsen.

Hun mener at siden Vega er fredet som verdensarvområde, så bør hovedpersonen, ærfuglen, få høyeste prioritet.

oler@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 25. april 2017 kl. 11.17
HJEMME: Inga Næss på Vega tok initiativ til Ærfuglmuseet for å ta vare på lange tradisjoner med ærfugl som husdyr.
KURTISE: I disse dager gjør ærfuglhannene seg lekre for hunnfuglene før de går på land for å hekke. Bestanden trues av ørn og oter, samt endringer i havet.