Fredag 7. april 2017 Utenriks

• Assad får skylden for giftgassmassakre • Norske eksperter: For tidlig å konkludere

Ble kvalt av nervegass

OFRE: Mennesker rammet av det som trolig er nervegass får behandling i Idlib-provinsen i Syria. Foto: Alaa Alyousef, AP/NTB scanpix

SKYLD: En rekke vestlige land anklager Syrias president Bashar al-Assad for å stå bak giftgassmassakren i Syria. Eksperter på kjemiske våpen mener det er for tidlig å slå fast hva som har skjedd.

SYRIA

Tirsdag morgen led en stor gruppe mennesker en grusom død i byen Khan Sheikhoun i Idlib i Syria. Bilder, videoer og øyenvitneskildringer viser at ofrene sakte ble kvalt, ifølge den opposisjonstilknyttede eksilgruppa The Syrian Observatory For Human Rights (SOHR). Det skal være omkring 30 barn blant de døde, av til sammen over 86. Massakren skjedde like etter at den syriske regjeringshæren hadde bombet byen.

Både Verdens helseorganisasjon og Leger uten grenser mener at det var en nervegift som rammet sivilbefolkningen. Begge organisasjonene har folk ved sykehusene som har behandlet de skadde, og de mener at det sannsynligvis er snakk om giftgassen sarin.

Khan Sheikhoun ligger i et område kontrollert av syriske opprørsgrupper, og en rekke land har de siste dagene anklaget Assad-regimet for å stå bak. I går mente både tyrkiske og israelske myndigheter at de har bevis for at Syrias president Bashar al-Assad sto bak grusomhetene. Det ble i går benektet av både russiske og syriske myndigheter.

Russlands versjon er at bombeflyene har truffet opprørernes eget lager med giftgass, som så lekket ut og drepte menneskene i nærheten.

Giftgass-massakren i Khan Sheikhoun:

• Tirsdag morgen ble en stor gruppe mennesker rammet av det som trolig er nervegassen sarin i byen Khan Sheikhoun i Idlib-provinsen i Syria. Ifølge eksilgruppa The Syrian Observatory For Human Rights døde over 86 mennesker, blant dem 30 barn.

• En rekke land, blant annet Israel og Tyrkia, hevder at det var Assad-regimet som sto bak udåden. Både russiske og syriske myndigheter benekter det.

• Det er ikke første gang sarin blir brukt i krigen i Syria. Mins 280 mennesker ble drept da saringass ble sluppet ut i en opprørskontrollert forstad i Damaskus i 2013.

– Vanskelig å konkludere

Sjefen for Forsvarets ABC-skole oberstløytnant Per Inge Ohrstrand mener det ikke er mulig å si hva som egentlig har skjedd før flere opplysninger ligger på bordet.

ABC-skolen er Forsvarets kompetansesenter for vern mot masseødeleggelses­våpen, og det bidro med faglige råd da Forsvaret var med på å frakte Assad-regimets kjemiske våpen ut av Syria i 2014.

– Det er vanskelig å konkludere med noe som helst før man får større innsikt. OPCW er satt på saken, og jeg håper at de hurtig får tilgang til området, sier Ohrstrand.

OCPW er Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen. Den har i oppdrag å sikre det internasjonale forbudet mot kjemivåpen. Det er likevel ennå ikke klart om OPCW får tilgang til byen som ble rammet av giftgass på tirsdag.

Byen Khan Sheikhoun er kontrollert av opprørerne og ligger like ved frontlinja. Det pågikk i går harde kamper bare noen kilometer fra bygrensa.

– Tyder på sarin-gass

Mens både opprørere og vestlige myndigheter har påstått at det er Assad-regimet som står bak giftgassangrepet, hevder russiske myndigheter at gassen slapp ut ved et uhell. Ifølge det russiske forsvarsdepartementet ble en lagerbygning som inneholdt giftgass truffet av en bombe fra et syrisk regjeringsfly. Gassen skal ha sluppet ut fra lageret etter eksplosjonen.

Ifølge oberstløytnant Per Inge Ohrstrand er begge hendelsesforløpene mulige.

– Antallet skadde tyder på at stoffene som ble sluppet ut var temmelig giftige. Dersom det var sarin-gass, så vil det begynne å fordampe dersom det blir hull på beholderen.

Ohrstrand forklarer at sarin har lavt kokepunkt. Stoffet blir oppbevart som væske, men dersom det kommer i kontakt med luft, så fordamper det. Gassen er en svært kraftig nervegift og er dødelig også i små konsentrasjoner.

Nettopp det store antallet døde gjør at Ohrstrand tviler på at giften var klorgass, som enkelte nyhetsrapporter har hevdet.

– Klor har blitt brukt flere ganger i Syria, men konsekvenser av et angrep med klor harmonerer ikke helt med de opplysningene som har kommet fram til nå. Klorgass er meget ubehagelig, slik at folk vil trekke unna såfremt de har muligheter for det, og det tar tid å puste inn dødelige konsentrasjoner, sier han.

– Vanskelig etterforskning

Oberstløytnanten får støtte fra overlege Fridtjof Heyerdahl ved Ullevål universitetssykehus. Heyerdahl er spesialist innen forgiftninger og jobbet for Verdens helseorganisasjon etter nervegassangrepet i Damaskus i 2013. Heyerdahl mener det er for tidlig å si noe sikkert om angrepet.

– Alle konklusjoner er spekulative, og ingen kan si noe mer om dette før man kommer videre i etterforskningen, sier han og legger til at etterforskning i krigsområdene i Syria er svært vanskelig.

Heyerdahl sier at både den russiske og den vestlige versjonen av hendelsene er teknisk mulige.

– I prinsippet er det mulig å ramme et lager slik at saringass lekker ut. Men hvis bomben treffer direkte, slik at det blir en eksplosjon i selve stoffet, så vil saringassen bli ødelagt av eksplosjonsvarmen, sier han.

magnusl@klassekampen.no