Mandag 24. april 2017 Lederen

Stengte dører

• Fra og med 3. april har landets Nav-kontorer avviklet sine kølappsystemer. Nå skal det ikke lenger være mulig å møte opp uanmeldt på Nav med mindre man har såkalte «akuttbehov», som for eksempel at man mangler et sted å sove eller trenger «nødhjelp til å kjøpe mat». Budskapet fra velferdsstaten er altså dette: Med mindre du holder på å sulte i hjel, ikke forstyrr oss. At Nav nå stenger døra for «drop in-henvendelser» inngår i en større omstilling der «brukerne» må belage seg på å kommunisere med myndighetene på nettet eller gjennom endeløse telefonkøer. Helst vil man unngå at brukerne ringer, da man har regnet ut at en samtale over telefon vil koste Nav 800 ganger mer enn at problemet «løses på internett». Målet med disse endringene er å bedre «produksjonen» på Nav-kontorene.

• Vi for vår del var ikke klar over at det ble «produsert» noe som helst i Nav-systemet. Tvert imot var vi av den oppfatning at formålet med etaten er å hjelpe mennesker, enten de er eldre, uføre, syke eller arbeidsløse. Denne hjelpen er det svært vanskelig for mange å få tilgang på over nettet. 200.000 nordmenn bruker ikke internett ifølge SSB. I tillegg er mange av operasjonene i Nav-systemet så kompliserte at digital kompetanse ikke holder. Som uføre Svein Kyrre Olsen sier til Klassekampen i dag, har noen «det ikke helt klart for seg selv hva og hvordan de trenger hjelp, og da er det lettere å kommunisere med hele kroppen og ha et sted man bare kan møte opp».

• Det blir stadig tydeligere at det viktigste politiske målet med Nav-systemet ikke er å yte gode tjenester til de som trenger hjelp, men å spare staten for større trygde­utgifter. I bunnen ligger en dobbelt mistillit. På den ene siden blir de ansatte utsatt for knallhard målstyring, så de ikke skal hjelpe for mange. På den andre siden blir «brukerne», altså de uføre og arbeidsløse, hele tida mistenkt for å være svindlere. Det bør være en politisk hovedsak for venstresida å rydde opp i denne mistillitskulturen, og gjenopprette en verdig og human arbeids- og velferdsetat der folk kan dukke opp med sine problemer når de har behov for det.