Torsdag 4. mai 2017 Kultur og medier

Nasjonalmuseets tidligere direktør Audun Eckhoff utgir antologi om Nasjonalgalleriet neste uke:

Vil sikre Nasjonalgalleriet

FORSVARER BEVARING: – Det er viktig at vi får et størst og best mulig kunnskapsgrunnlag om Nasjonalgalleriets betydning før beslutningen skal tas om videre bruk, sier Nasjonalmuseets tidligere direktør Audun Eckhoff. Han gir nå ut en bok til forsvar for bevaring av Nasjonalmuseet. Foto: Christopher Olssøn

Nasjonalmuseets nylig avgåtte direktør Audun Eckhoff gir ut bok om Nasjonalgalleriet. – Det kulturhistoriske perspektivet har vært fraværende i debatten om Nasjonalgalleriets framtid, sier han.

Museum

I mars gikk Audun Eckhoff av som direktør for Nasjonalmuseet, da åremålet hans løp ut.

Spørsmålet om Nasjonalgalleriets framtid har hele tida ligget der som en verkebyll. Under de åtte årene som direktør har Eckhoff blitt kritisert for å ikke ta opp kampen mot eierne i Kulturdepartementet, selv om han har sagt at han ønsker å bevare galleriet som visningssted.

Men etter at han gikk av, har Eckhoff jobbet med å ferdigstille en bok som går i forsvar for Nasjonalgalleriet som en av landets umistelige kunstinstitusjoner.

Målet med boka er å tilføre debatten et kulturhistorisk perspektiv som Eckhoff og de andre bidragsyterne mener har vært mer eller mindre fraværende. I tillegg til Eckhoff selv, har blant andre riksantikvar Jørn Holme, kunsthistoriker Nils Messel og arkitekturprofessor Mari Hvattum bidratt til boka.

– Fram til nå har det vært mye oppmerksomhet omkring den økonomiske siden av saken, samt tekniske aspekter som er knyttet opp til økonomi. Nasjonalgalleriets kulturhistoriske betydning har vært mindre belyst, spesielt i de offentlige utredningene, sier Eckhoff til Klassekampen.

Nasjonalgalleriets framtid:

• Nasjonalgalleriet legges ned når Nasjonalmuseet samlokaliseres i nybygg på Vestbanetomta i 2020.

• Beslutningen har møtt kraftig motstand fra kunsthistorikere, Nasjonalgalleriets venner og andre i kunstmiljøet.

• Tidligere direktør Audun Eckhoff mener det kunsthistoriske perspektivet har vært fraværende i debatten.

Vanskelig for museet

Antologien «Nasjonalgalleriet» skal utgis av Fagbokforlaget til uka. Den skal være den første boka som forsøker å gi en helhetlig framstilling av Nasjonalgalleriets historie og utvikling.

Ifølge forlaget er den ment som et kulturhistorisk innlegg i debatten om framtidig bruk av bygningen.

– Den dypere kulturhistoriske dimensjonen og publikums identifikasjon med Nasjonalgalleriet som et sterkt symbol på de norske kulturinstitusjonene og nasjonsbyggingen på 1800-tallet har vært lite omtalt. En nedleggelse av Nasjonalgalleriet vil innebære et klart brudd med denne tradisjonen, sier Eckhoff.

Han medgir at det var hensynet til gjennomføringen av nybygget på vestbantetomta som var grunnen til at det tok noen år før han kritiserte planene om å legge ned Nasjonalgalleriet.

– De første årene i min direktørtid ønsket ikke Nasjonalmuseet å gå imot Kulturdepartementets beslutning og bidra til en strid som kunne sette planene om et nytt museumsbygg på Vestbanen i fare. Men forut for Statsbyggs konseptvalgutredning var vi i Nasjonalmuseets styre og ledelse tydelige på at vi mente Nasjonalgalleriet fortsatt bør benyttes til kunst, svarer Eckhoff.

Kritiserer utredning

Formålet med boka er også å vise hvordan de offentlige utredningene om Nasjonalgalleriet ikke har evnet å verdsette kulturpolitiske og historiske argumenter opp mot økonomiske og tekniske analyser og vurderinger.

Kritikken retter seg i særlig grad mot konseptvalgutredningen som Statsbygg utarbeidet for noen år siden, men heller ikke den påfølgende kvalitetssikringsrapporten går fri for kritikken.

Ingen av rapportene nevner sentrale verker innen kulturhistorisk litteratur som kunne bidratt til å få debatten på et annet spor.

Audun Eckhoff mener debatten om hva som skal skje med Nasjonalgalleriet kom skjevt ut fra start.

– Det er riktig å si at det først og fremst var økonomiske hensyn som var grunn­laget for regjeringens og Kultur­departementets beslutning i 2009 om å ikke ta Nasjonalgalleriet med i planene for det nye Nasjonalmuseet. Distriktsdimensjonen spilte nok også en viktig rolle. Tanken var at det var grenser for hvor mye man kunne bevilge til store kulturbygg i Oslo sammenliknet med andre prosjekter i resten av landet, sier Eckhoff.

Eckhoff understreker at det ikke ligger ingen føringer i boka om at den eldre kunsten i Nasjonalgalleriet skal fortsette å være der i framtida.

– De sentrale verkene i Nasjonalgalleriets samlinger skal uansett vises i basis­utstillingene på Vestbanen. Men det finnes mange muligheter for å vise andre deler av samlingene i Nasjonalgalleriet, påpeker Eckhoff.

Gir ikke opp håpet

Selv om det er flere år siden Stortinget vedtok å samlokalisere Nasjonalmuseet i nybygg på vestbanetomta, har tilhengerne av å bevare Nasjonalgalleriet ikke gitt opp håpet. Som Klassekampen omtalte august i fjor, er det et klart flertall på Stortinget for bevaring såframt kostnadene ikke blir for høye.

Statsbygg har i sin konseptvalgutredning foreslått at Kulturhistorisk museum kan få overta bygget. En rekke andre forslag for etterbruk har versert opp gjennom årene, blant annet som lesesal for studenter.

– Forslagene om å gi bygget en helt annen funksjon har ikke blitt problematisert i det hele tatt. Beslutningene, eller mangelen på beslutninger, er preget av administrative synspunkter, mener tidligere direktør for Stiftelsen Fritt Ord, Erik Rudeng, som også har bidratt til boka.

– At dette er et museum som har stått der i over hundre år som et symbol for historien om den offentlige kunstpolitikken og etableringen av Nasjonalgalleriet som det første statlige kunstmuseum blir ikke tatt med i utredningene, sier Rudeng.

Han er likevel optimistisk og mener det ligger en kime til håp i kvalitetssikringsrapporten som ble overlevert Kommunal- og moderniseringsdepartementet i forrige uke.

– I konklusjonen står det at løsningen med å la Kulturhistorisk museum overta bygget ikke uten videre er gjennomførbart ut fra opplysningene som nå foreligger. Rapporten viser også til at framtidig bruk først og fremst er et politisk spørsmål. Hva som vil skje videre er mer åpent enn på lenge, og da må også de kulturhistoriske argumentene bedre fram i lyset, sier Erik Rudeng.

jonas.braekke@klassekampen.no