Mandag 15. mai 2017 Utenriks

• Norge, Danmark og Sverige i Nato-kappløp • Russland ser opptrapping som omringing

Nato trapper opp østover

PÅ PLASS: Som del av en Nato-øvelse ble 900 amerikanske soldater i april utplassert i Polen, like ved den russiske enklaven Kaliningrad. FOTO: Czarek Sokolowski, AP/NTB SCANPIX

HETERE: Natos opptrapping i Baltikum eskalerer det militære kappløpet med Russland.

NATO

Ved årsskiftet sender Danmark 200 soldater til Estland som et leddi Natos fire nye bataljoner i Polen og Baltikum. Forrige fredag vedtok Udenrigspolitisk Nævn på Christiansborg i et lukket møte å fylle på med fire F-16 jagerfly til Baltic Air Policing. Det skjer uten å behandle saken i folketinget.

I september drar Nato i gang den største militærøvelsen i Sverige, «Aurora 2017». Tusen soldater fra USA deltar sammen med 19.000 svenske tropper og enheter fra Norge, Danmark, Finland, Estland og Frankrike.

Øvelsen er utrustet med jagerfly, kamphelikoptre og amerikanske stridsvogner i traktene rundt Göteborg og på Gotland i Østersjøen.

Nato-opptrapping:

• Den vestlige militæralliansen North Atlantic Treaty Organization (Nato) trapper opp sin tilstedeværelse øst i Europa.

• Uten debatt i Folketinget har Danmark bestemt å sende sende 200 soldater og fire F-16 jagerfly til Estland. Danmark og Norge har begge kjøpt de offensive kampflyene F35.

• Til advarsler fra Russland vurderer Norge å slutte seg til Natos rakettskjold. I oktober i fjor stasjonerte USA 330 soldater i Stjørdal.

• Sverige, som ikke er medlem av Nato, skal huse Nato-øvelsen Aurora 2017 og deltar med Finland aktivt i flere av Natos innkjøps- og driftsprogrammer.

Natos opptrapping

I Moskva leses disse trekkene som en del av Natos omfattende opptrapping i russiske nærområder, på begge sider av Østersjøen. Opptrappingen omfatter også USAs utstasjonering av styrker i Stjørdal, avviklingen av Finnmark som øvelsesfri sone for Nato, og Norges og Danmarks anskaffelse av det offensive amerikanske kampflyet F-35.

I Moskva blir alt dette satt i sammenheng, ikke bare sett på som en begrenset norsk forsvarsdebatt.

I begynnelsen av april ble 900 amerikanske soldater utstasjonert i Polen, sammen med 150 britiske og 120 rumenske soldater, på basen i Orzysz i Masuria. Basen ligger seks mil sør for den russiske enklaven Kaliningrad, inneklemt mellom de russiskfiendtlige Nato-landene Polen og Litauen.

Dette er gamle krigstomter: Her sto de første slagene ved Tannenberg og de masuriske sjøene mellom Tyskland og Russland under 1. verdenskrig fra august til september 1914.

«Sender klar beskjed»

I løpet av juni blir ytterligere tre Nato-bataljoner operasjonelle tett opp til Russland.

Som svar på Natos oppbygging av USAs rakettsystem, som Norges regjering og Arbeiderpartiet etter alle solemerker kommer til å gi sin tilslutning til, har russerne plassert Iskander-raketter som kan bære atomstridshoder, og rakettsystemet S-400, i Kaliningrad.

De fire Nato-bataljonene skal rullere på basene i Orzysz og Elblag i Polen, Rukla i Litauen, Adazi i Latvia og Tapa i Estland. Ved velkomsten i Orzysz sa general Curtis Scaparroti, USAs sjef for Natos overkommando Saceur, at troppene i Polen «demonstrerer klart Natos enhet og besluttsomhet og sender klar beskjed til potensielle aggressorer».

Polens president Andrzej Duda uttalte at polakkene har ventet på utstasjoneringen «i generasjoner».

Danmark i front

I Danmark sier utenriksminister Anders Samuelsen at han er glad for at Danmark igjen skal «tilby F-16-bidrag for å sikre baltisk luftrom».

– Danmark legger seg helt i front for å bidra til sikkerhet og stabilitet i våre nærområder, sier Samuelsen som et ekko av tidligere statsminister og generalsekretær i Nato, Anders Fogh Rasmussen.

Rasmussen trakk Danmark inn i USAs invasjon i Irak i mars 2003 og har siden i fjor vært rådgiver for Ukrainas oligarkpresident Petro Porosjenko.

De danske soldatene skal innkvarteres ved den nær tusenårige hansabyen Tartu, vel hundre kilometer fra den russiske grensa.

Ifølge avisa Arbejderen legger Danmarks Samuelsen seg i samme lei som USAs Scaparrotti, med tydelig adresse Russland og henvisning til Natos artikkel 5 om at utplasseringen er «i overensstemmelse med utvidet selvforsvar».

Han sier «den framskutte tilstedeværelsen» bekrefter Natos alliansesolidaritet og «vilje til å beskytte Natos befolkning og territorium mot enhver aggresjon».

I det danske Folketinget er det bare Enhedslisten som målbærer Nato-motstand.

– Nato og Russland fører nå et like farlig våpenkappløp i Østersjøen, noe som øker faren for åpen konflikt. Dette våpenkappløpet bør ikke Danmark delta i, sier venstrepartiets utenrikspolitiske talsperson Nikolaj Villumsen.

Han vil at Danmark «sammen med de nordiske landene arbeider for avtaler om gjensidig nedrustning og avspenning i Østersjøen».

– Det er fullstendig naivt å forestille seg at Russland vil fjerne oppstillingen av missiler i Kaliningrad når Nato stiller opp kampfly og soldater langs den russiske grensa, mener Villumsen.

Risikerer krig

Søren Riishøj, ekstern lektor ved Syddansk Universitet, slår fast at østersjøregionen for øyeblikket er «et høyspenningsområde».

– Kampfly kan ikke løse konflikter, de kan kun forsterke konflikter med Russland, et klart signal om opprustning, sier han til Arbejderen.

– Vi risikerer å havne i en opprustningsspiral hvor Natos opptrapping kan føre til enten en kontrollert opptrapping av konflikten eller en ukontrollert opptrapping, som i siste instans kan føre til krig.

Riishøj sitter i Rådet for International Konfliktløsning (Riko) og Helsinki-komiteen.Sammen med Polen og Tyskland leder Danmark Natos nyetablerte østlige hovedkvarter i Polen.

Norge inngår i den britisk­-ledede hurtiguttryknings­styrken Joint Expeditionary Force, som kom til i 2014.

Mister alliansefri nabo

Nato-øvelsen «Aurora 2017» som gjennomføres i Sverige, har en prislapp på 583 millioner svenske kroner.

Øvelsen blir ansett som gravleggingen av det alliansefrie, om aldri «nøytrale», Sverige.

Siden midten av 1990-tallet har Sverige gradvis nærmet seg Nato. I fjor åpner svenskene for militærøvelser og utstasjonering av Nato-materiell.

Sett fra Moskva, betyr det at de alliansefrie naboene i vest, Sverige og Finland, med så mange historiske bånd til Russland, Estland og Ukraina, nå er del av Natos opptrapping, på linje med Nato-landene Norge og Danmark, slik besetningen i «Aurora 2017» gjenspeiler.

På Natos hjemmeside hylles Sverige for å ha deltatt i alliansens kriger i Jugoslavia, Afghanistan og Libya.

Sverige deltar dessuten aktivt i flere av Natos programmer, som innkjøp og drift av store transportfly, både Boeing C-17 Globemaster 3 og det firemotors turbopropdrevne Airbus A-400M Atlas, med Finland og ti Nato-land.

– Sverige er en av de mest aktive bidragsyterne til Nato-ledede operasjoner og oppdrag på Balkan og i Afghanistan, skrøt Natos general­sekretær Jens Stoltenberg under besøket i Sverige 30. mars.

– Med økende bekymring over Russlands militære aktivitet, trapper Nato opp samarbeidet med Sverige og Finland i den baltiske regionen, sa Stoltenberg.

peterm@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 13. juni 2017 kl. 14.04

Russland reagerer på Svartehavsplaner

Nato

På forsvarsministermøtet i Brussel i februar vedtok Nato å styrke sitt militære nærvær i Svartehavet, der Russlands flåte ligger forankret i Sevastopol på Krim.

Nato-landet Tyrkia har advart om at Svartehavet er i ferd med å bli et «russisk innhav», og i fjor sjøsatte daværende visegeneralsekretær i Nato, Alexander Vershbow (USA), forslaget om å opprette en marinebase for Nato i Constanta i Romania.

Forslaget ble satt i sammenheng med Natos opptrapping og ekspansjon på nordflanken. Vershbow inviterte Ukraina og Georgia inn i havna, mens Nato-landet Bulgaria bakket ut.

Reaksjonen i Moskva var ikke til å misforstå: Nato bygger opp på sørflanken som del av sin innringning av Russland, og for å befeste sine posisjoner i Ukraina og Kaukasus.

Tyrkisk trøbbel

Svartehav-vedtaket skal tre i kraft ved Nato-møtet i Brussel 24.–25. mai. Men vind­retningen har snudd i Tyrkia. Tyrkerne kontrollerer viktige Bosporos, det trange sundet mellom Svartehavet og Middelhavet, mellom Sevastopol i Ukraina og Tartus i Syria, den eneste faste russiske marinebasen i utlandet.

Det tyrkiske skiftet skjedde etter Ankaras taktiske allianseinngåing med Russland i Syria. Alliansen kom på plass etter at Assad-regimet i Syria gjenerobret Øst-Aleppo fra jihadistene som lenge har fått våpenleveranser fra USA-alliansen gjennom Tyrkia.

Tyrkias forsvarsminister Fikri Isik vifter nå med Montreux-konvensjonen fra 1936 som stadfester at krigsskip fra land som ikke støter opp mot Svartehavet, ikke kan oppholde seg mer enn 21 dager i farvannene. Isik framholder at Nato må unngå å øke spenningen mellom Russland og Nato ved nærvær i Svartehavet, uten å være konkret.

Generalsekretær Jens Stoltenberg insisterer derimot på at Nato skal «styrke vårt nærvær i Svartehavs­regionen på land, til sjøs og i lufta», og legger opp til å øke øvelsene i Svartehavet.

I Russland ses dette som bekreftelse på at kuppet i Ukraina i 2014 satte russernes svartehavsflåte på Krim i fare. Russland hadde inngått en avtale om forlengelsen av baseavtalen til 2042 med den avsatte presidenten Viktor Janukovitsj.

Stoltenberg bedyrer at øvelsene vil være «avmålte», «defensive», og «på ingen måte ha til hensikt å provosere konflikter eller øke spenningen».

Russland: Klare for alt

Men opptrappingen er i gang. I mars deltok ukrainske mineleggere i Nato-øvelse utenfor Odessa i Ukraina. USA, Frankrike og Romania har varslet fellesmanøver utenfor kysten av Constanta.

I februar gjennomførte Nato «Sea Shield 2017»-øvelsen med krigsfartøy fra USA, Canada, Spania, Tyrkia, Hellas, Bulgaria, Ukraina og vertsnasjonen Romania.

Destroyeren «HMS Diamond» var første britiske skip i Svartehavet etter den kalde krigen, mens forsvarsminister Michael Fallon uttrykte Londons støtte til Ukraina der britene har hatt 650 soldater i hemmelige øvelser.

Flere krigsskip fra Nato-land vil ha kurs for Svartehavet under oppsyn av den allierte Maritime Command (Marcom) i Northwood i Hertfordshire i Storbritannia.

Nato har forsikret Tyrkia om at de vil bli varslet, men utenriksdepartementet i Ankara er langt fra trygge på at Montreux-konvensjonen ikke vil bli undergravd.

Russland har installert rakettsystemet S-400 på Krim og sender fly til basene i Rostov-na-Donu, ved elva Don på grensa til Ukraina, og i Nord-Kaukasus.

– Vi er forberedt på alt, sier Russlands forsvarsminister Sergej Sjoigu.

peterm@klassekampen.no

Anders Samuelsen
Jens ­Stoltenberg