Tirsdag 16. mai 2017 Innenriks

• Sp skeptiske til rakettskjold • Frykter forverring av Norges forhold til Russland

Redd for naboforholdet

BEKYMRET: Senterpartiets parlamentariske leder og forsvarspolitiske talsperson, Liv Signe Navarsete, er skeptisk til at Norge skal delta i Natos rakettskjold.Foto: Monica Larsen Vegstein

OVERRASKET: Liv Signe Navarsete er overrasket over at regjeringen avviser at rakettskjoldet er rettet mot Russland, samtidig som Forsvaret bruker Russland som et argument for at Norge skal bli med i Natos skjold.

FRAMTIDAS FORSVAR

– Du trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at Norges forhold til Russland vil forverres om Norge blir med i Natos rakettskjold.

Det sier Senterpartiets parlamentariske leder og forsvarspolitiske talsperson, Liv Signe Navarsete.

Sp har ikke behandlet spørsmålet om Norge bør delta i skjoldet. Navarsete er likevel klar på at det er en utvikling hun ikke ønsker seg.

– Jeg er skeptisk til at Norge skal delta. Det er veldig viktig at vi klarer å ha et godt forhold og en god dialog med Russland, og vi må tenke oss nøye om før vi går inn i et samarbeid med Nato om rakettskjold, sier hun.

Rakettskjoldet:

• I 2010 vedtok Nato å opprette et felles rakettskjold.

• Regjeringen har satt ned et utvalg bestående av norske og amerikanske forskere som skal vurdere hva Norge kan bidra med i rakettskjoldet. Gruppa skal levere sin anbefaling ved utgangen av 2017.

• Forsvarsdepartementet har tidligere uttalt at de forventer å behandle saken i midten av 2018, og at Norge per i dag ikke har tatt stilling til spørsmålet om deltakelse.

Peker på Russland

Klassekampen har de siste dagene omtalt et gradert dokument der Luftforsvaret skriver at dagens norske luftvern ikke er i stand til å forsvare Norge mot russiske missiler og presisjonsbomber.

I dokumentet listes det opp en rekke russiske våpen­systemer som truer Norge, og Luftforsvaret anbefaler derfor at Norge enten blir en del av Natos rakettskjold, eller investerer i et eget norsk rakettskjold.

Luftforsvaret trekker særlig fram såkalte taktiske ballistiske missiler (TBM) som en ny og stor trussel mot Norge.

«E-grunnlaget i denne utredningen tilsier at fremtidig luftvernstruktur bør ha egen kapasitet mot TBM, eller bidra med systemer til Natos BMD-arkitektur», heter det i dokumentet. BMD er Natos forkortelse for rakettskjoldet.

Samtidig som det hemmeligstemplede dokumentet advarer mot russiske kapasiteter, har regjeringen gjentatte ganger presisert at rakettskjoldet ikke er rettet mot Russland.

Navarsete presiserer at hun ikke har lest dokumentet Klassekampen omtaler, men at informasjonen setter regjeringens uttalelser i et rart lys.

– Dette er ikke godt nytt, det må jeg si. Og det framstår veldig rart at regjeringen sier det de gjør om Russland, sier hun.

Skaper uro

SVs forsvarspolitiske talsperson, Bård Vegar Solhjell, viser til at russerne selv mener rakettskjoldet er rettet mot dem.

– Russland har hele tida ment at skjoldet vil være rettet mot dem. Klassekampens sak viser at denne usikkerheten åpenbart finnes i vårt eget forsvar. Da er det ikke rart at det skaper uro i Russland, sier Solhjell til Klassekampen.

Han mener skjoldet vil fungere mot sin hensikt.

– Norsk deltakelse i Natos rakettskjold vil ikke bidra til europeisk sikkerhet, men økt spenning. Vi burde heller øke dialogen og iverksette effektive tiltak for nedrustning og avspenning, sier Solhjell.

Han er også i tvil om et rakettskjold faktisk vil være i stand til å avverge fiendtlige angrep.

– Det er viktig å bygge opp en selvstendig forsvarsevne i Norge. Men rakettskjold er ikke løsningen. Ledende sikkerhetspolitiske eksperter peker på at et rakettskjold ikke bare kan øke spenningen mot Russland, men også være rustningsdrivende og ineffektivt, sier han.

Forsvarsdepartementet har ikke besvart Klassekampens spørsmål om rakettskjoldet. De viser i stedet videre til Forsvaret, som ikke svarte før avisa gikk i trykken i går.

Departementet har tidligere vist til at Norge ikke har tatt en avgjørelse om deltakelse i rakettskjoldet, og at denne først vil bli politisk behandlet i midten av 2018.

siment@klassekampen.no

Bård Vegar Solhjell