Mandag 22. mai 2017 Innenriks

Miljøpartiet De Grønne pynter både medlemmer og programmet før valgkampen:

Rydder bort raddisen

Jakkeplikt: De Grønnes talspersoner Une Aina Bastholm og Rasmus Hansson skal lede et streitere parti fram mot valget. Foto: Geir Olsen, NTB Scanpix

STREITINGER: Miljøpartiet De Grønne går bort fra standpunkt om hvalfangst og alternativ medisin, og toner ned kontroversielle temaer til fordel for hovedsakene i klimapolitikken.

MDG

I innkallingen til landsmøtet fikk delegatene på Miljøpartiet De Grønnes landsmøte oppfordring om å kle seg pent, og etter helga har også partiprogrammet fått seg en makeover.

I det nye programmet har flere av de mer spesielle sakene som forbindes med partiet, falt ut.

I det forrige arbeidsprogrammet slo MDG fast at de ville forby hvalfangst, forby genmodifiserte organismer (GMO), legge til rette for alternativ medisin i helsevesenet, innføre lokale valutaer og forby sirkusdyr. Disse og flere andre punkter som bidro til partiets hippie-omdømme, er nå forsvunnet.

MDGs landsmøte:

• Miljøpartiet De Grønne avholdt i helga landsmøte på Lillehammer. Der vedtok omkring 200 delegater et nytt arbeidsprogram og valgte ny ledelse.

• Partiet skal blant annet jobbe for å fase ut oljenæringen i løpet av de neste 15 årene, tredoble antallet ulv i Norge og forby engangsbestikk og plastposer som ikke brytes ned i naturen.

• Lars Gaupset ble gjenvalgt som partisekretær. De to talspersonene, Rasmus Hansson og Une Aina Bastholm, sto ikke på valg.

Mer profesjonelle

Nyvalgt sentralstyremedlem og førstekandidat til stortingsvalget i Hordaland, Arild Hermstad, vedgår at partiet er i ferd med å bli mer profesjonelt.

– Vi har nok blitt mer profesjonelle i den forstand av at vi velger våre slag. Vi er avhengig av å samarbeide med andre, og hvis lista over veldig detaljerte ting blir lang, så blir det vanskelig, sier han.

Siden sist gang partiet vedtok arbeidsprogram har MDG gått fra å ha en håndfull folkevalgte til å være representert med 285 menn og kvinner i kommunestyrer og fylkesting. Hermstad mener denne erfaringen har bidratt til endringene.

Talsperson Rasmus Hansson innrømmer at det gamle programmet skapte noen oppslag de helst skulle vært foruten.

– I forrige valgkamp ble noen slike saker gjort til favoritter i mediene og blant våre motstandere, men det er ikke det samme som å si at det var hovedsaker for oss. At dette nå er dempet, er først og fremst et resultat av at vi har konsentrert oss mer om det som er viktigst, men selvfølgelig har vi også lært noen lekser av å ha programpunkter som lett skaper store avsporinger, sier han.

MDG har også moderert seg i andre saker. Partiet vil for eksempel ikke lenger skrote foretaksmodellen for sykehusene eller ha gratis tannhelse.

– Programmet reflekterer at MDG ikke tar radikale standpunkt i den tradisjonelle oppfatning av radikal som har vært ensbetydende med veldig rødt eller blått, sier Hansson.

Han sier at partiet skal være radikale på sin egen og grønne måte, og trekker fram standpunktet om å fase ut olje­næringen i løpet av 15 år som eksempel.

– Vi er minst like systemkritiske og annerledes som vi var før, sier han.

Også i miljøsaker har partiet gått bort fra noen av standpunktene som har gjort dem kontroversielle også i miljøbevegelsen. Blant annet er den prinsipielle motstanden mot klimakvoter borte, og partiet går nå inn for elektrifiseringen av oljeplattformer og karbonfangst, noe som ikke var i det forrige programmet.

Veteranen er med

Partiets lag av unge kommunikasjonsrådgivere og sosiale medier-aktivister som følger landsmøtet fra bakerste rad, vil med ny politikk få færre vanskelige spørsmål å svare på. Den avlastningen kan de trenge, for delegatene er fortsatt ikke mer profesjonelle enn at de sliter med å forstå hvordan votering fungerer. Da må kommunikasjonmedarbeiderne trå til med nyproduserte videosnutter. Delegatenes dansing til den nye musikkvideoen «Hva mener de Grønne om annet enn miljø», var det imidlertid ingenting galt med.

Selv om partiet har eksistert siden 1988, var det først ved stortingsvalget i 2013 det fikk sitt gjennombrudd, og brorparten av medlemmene har kommet til de siste årene.

Likevel finnes det noen veteraner på landsmøtet, som Arne Thodok Eriksen, som var partiets første partisekretær.

Selv om han tok til orde for for og tapte radikale saker som at partiet burde gå inn for å melde seg ut av EØS og innføre arveavgift, er han ikke nostalgisk til den gangen partiet hadde mer spenstige standpunkt.

– Dette er en prosess som har foregått i flere år og som har skaffet oss stor framgang. Et parti som oss må være utopisk, men ikke for utopisk, sier han.

stiann@klassekampen.no

Arild Hermstad