Mandag 22. mai 2017 Debatt

Husk at kua har vært kalv!

Ungkalven: Da Anders Lange døde i 1974, kom varamann Carl I. Hagen på Stortinget – her med SVs representant Berit Ås. Foto: ntb Scanpix Foto: / NTB / Scanpix

sperregrense

Siden ordningen med utjevningsmandater og sperregrense ble innført ved valget i 1989 har Fremskrittspartiet foreslått både å senke og å øke grensen.

I 1999 avviste Stortinget et grunnlovsforslag som Frp stilte seg bak om å senke sperregrensen fra fire til tre prosent. I den saken gikk Arbeiderpartiet og Høyre sammen om å skape flertall.

I 2010 avviste Stortinget et Grunnlovsforslag fra selveste Carl I Hagen om å øke sperregrensen fra fire til fem prosent. Hagens begrunnelse for forslaget var at små partier kan få for stor makt.

Det er viktig å vite at alle partier har vært små, eller for å si det slik – kua har også vært kalv. Frp gikk på årets landsmøte inn for å heve sperregrensa ved norske stortingsvalg fra dagens fire prosent. Partiet har ikke tatt stilling til hvor høy den skal være. Det som er faktum er at en sperregrense på seks prosent først og fremst vil komme de største partiene, Ap, Høyre og Frp til gode.

I dagens valgordning får partiene en representasjon på Stortinget som er noenlunde i overensstemmelse med deres faktiske oppslutning målt i stemmetall. Det sørger blant annet de 19 utjevningsmandatene for.

Et av de største demokratiske problemer med ordningen er at stemmene til partier under sperregrensa forblir urepresentert.

For å minske dette problemet, ville for eksempel en sperregrense på to prosent, som danskene har, vært et alternativ.

Frps forslag går derimot den helt motsatte veien. Det er skuffende.

Det å innføre en høyere sperregrense vil i praksis bety å vekte opp stemmene til store partier på bekostning av de mindre. Derfor kan løsningen være å gi din stemme til de minste partiene, slik at disse blir større.

svein.otto.nilsen@trondheim.kommune.no

Artikkelen er oppdatert: 20. juni 2017 kl. 10.23