Tirsdag 23. mai 2017 Kultur og medier

Nettavisenes kultursaker blir mindre lest og selger færre abonnementer enn saker fra andre stoffområder:

Kultur selger lite på nett

Må prioritere: – Det er ikke Aftenpostens jobb å skrive om alt som kommer på kulturfeltet, men å gi leserne en veiledning i hva som er viktigst å få med seg, sier Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim, her med sønnen Aksel.

Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.

Medier

Den digitale transformasjonen har gitt avisene og deres eiere ny og detaljert innsikt i hvilke typer saker og hvilke stoffområder som leserne deres faktisk leser og er villige til å betale for.

Men ikke alle avdelinger i mediehusene har klart overgangen til nettjournalistikk like godt.

Kulturjournalistikk i sin klassiske form, med anmeldelser, kritikk og forfatterintervjuer, har gjennomgående færre lesere og virker mindre salgsfremmende enn de fleste andre seksjoner i avisa.

– Analysene av blant annet lesertall som vi nå har tilgang til, har vært en skikkelig øyeåpner for alle i bransjen, og ikke bare for oss som jobber med kulturfeltet, sier Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim.

Kultur sliter på nett:

• Overgangen fra papiravis til nettbasert journalistikk gir mediene detaljert innsikt i hvilke saker som blir lest og som utløser nysalg av digitale abonnement.

• Analyser fra mediekonsernet Amedia viser at krim, hendelsesnyheter, næringsliv og bolig har utløst flest abonnementssalg, mens kultur, politikk og idrett havner nederst på lista.

• Kulturredaktørene i Aftenposten og Bergens Tidende mener kulturjournalistikken må moderniseres og tilpasse det digitale formatet for å få flere lesere.

– Må fornye seg

Som Klassekampen omtalte lørdag, viser statistikk fra de 62 avisene i mediekonsernet Amedia at det først og fremst er krim, hendelsesnyheter, næringsliv og bolig som topper listene over saker som har fått lesere til å tegne digitale abonnement, i tillegg til sterke, personlige historier som vekker følelser.

Sørheim bekrefter at det ikke bare er lokalavisene i Amedia som sliter med å fange lesernes interesse for saker om kunst og kultur på nett.

– Kultursaker leses ikke automatisk like mye som for eksempel hendelsesnyheter. Men vi vet at det er mulig å ta noen grep for å øke interessen og engasjementet blant leserne. Kunnskapen vi nå får tilgang til, er en mulighet vi burde omfavne og utnytte, sier Sørheim.

Hun mener at digitaliseringen av mediene har avdekket et stort behov for fornyelse av kulturjournalistikken.

Bråket i ledelsen på Operaen og fjorårets Vigdis Hjorth-debatt er eksempler på kultursaker i Aftenposten som har trukket til seg mange lesere på nett.

Saken som toppet listene tidligere i år, var en anmeldelse av en fotoutstilling der personer med psykiske lidelser var portrettert. I stedet for å levere en vanlig anmeldelse, presenterte journalisten de personlige historiene til de som var med i utstillingen. Det er et overraskende eksempel på hvordan noen enkle grep kan løfte en kultursak på nett, mener Sørheim.

– Det gjelder å finne den rette balansen mellom saker som utløser engasjement og følelser der og da, og saker som bidrar til å skape relasjoner med abonnentene over tid. Aftenposten skal fortsatt være en seriøs kulturavis, hvis ikke vil vi svikte leserne våre. Men kulturjournalistikken er helt nødt til å fornye seg, sier Sørheim.

Anmelderiet svekkes

Leserne vil fortsatt finne tradisjonelle anmeldelser av bøker, konserter og forestillinger i Aftenposten. Men prioriteringene er blitt strammere, ifølge kulturredaktøren.

Temaer og saker som oppleves relevant og aktuelt for leserne, blir prioritert. I likhet med de fleste andre mediehus har også Aftenposten gjennomført flere runder med nedbemanning de siste årene. Etter at Sørheim kom til Aftenposten fra Dagens Næringsliv for tre år siden, har kulturredaksjonen mistet fem skrivende journalister.

– Vi må bli mye tydeligere på hvorfor vi skriver om et verk eller en utgivelse og kan ikke lenger ta for gitt at leserne er interesserte, sier Sørheim.

– Det vil vel nødvendigvis føre til at det blir færre anmeldelser og kanskje også mindre omtale av smale kunstuttrykk?

– Det er riktig at det blir færre anmeldelser i norske aviser fordi det blitt mindre ressurser og dermed mindre penger. Men dette handler også om at vi er nødt til å prioritere og heller ha bedre og færre anmeldelser. Det er ikke Aftenpostens jobb å skrive om alt som kommer på kulturfeltet, men å gi leserne en veiledning i hva som er det viktigste å få med seg.

– Er ikke dødt

Også kulturredaktør Frode Bjerkestrand i Bergens Tidende mener kulturjournalistikken må moderniseres og tilpasses den digitale plattformen i form og uttrykk.

– Jeg nekter å tro at kulturjournalistikk på nett er død før alle muligheter er utprøvd. Men problemet er at kulturredaksjonene i norske aviser har vært blant de mest konservative og minst endringsvillige, sier Bjerkestrand.

Han overtok som kulturredaktør etter Hilde Sandvik i fjor. Den nye strategien for avisas kulturdekning er å komme tettere på kulturopplevelsene og aktørene. Dekningen av kulturpolitikk og -næring er overført til samfunnsavdelingen. Kulturredaksjonen blitt mer enn halvert på fem år.

– Vi må selvsagt prioritere mye tydeligere hva vi ønsker å dekke. Men det viktigste er at vi må lage kulturjournalistikk på de digitale mediers premisser. Det er helt nødvendig hvis denne typen journalistikk skal overleve, sier Bjerkestrand.

Et av grepene som BT har prøvd ut, er å engasjere en kunsthistoriker som anmelder kunstutstillinger med video i stedet for bare levere tekst. Et annet konsept som er under utprøving er «Lydsjekk», som er en livesending på Facebook og på avisas nettside med dybdeintervjuer med artister og live-framføring.

– Mens vi før kunne ha 40–50 lesere av en tradisjonell kunstanmeldelse på nett, har videoanmeldelsene blitt sett av flere tusen brukere. Disse anmeldelsene har også skapt mye herlig debatt i Bergen, sier Bjerkestrand.

Han mener at en av utfordringene for kulturjournalistikken i den digitale tidsalder er at mobiltelefonen er blitt den foretrukne plattformen for mediekonsum. Med tanke på at gjennomsnittsalderen for leserne av Bergens Tidendes papirutgave er over 60 år, er mediehuset også nødt til tenke helt nytt for å tiltrekke seg en yngre lesergruppe på nett.

– Hvordan skal man saker om kunst og kultur til å skinne på mobiltelefonen? Det er et av de største spørsmålene vi må finne svar på, sier Bjerkestrand.

I likhet med Aftenpostens Sarah Sørheim understreker Bjerkestrand at leserne også skal finne lengre kulturanmeldelser og omtaler av kunst, som gir leserne rom for refleksjon og dybde.

– Vi må håndtere denne overgangen til nye plattformer uten at vi gir avkall på det som var fint og kvalitativt bra med det gamle. Men det er innlysende at vi må prioritere og at det blir litt færre tradisjonelle anmeldelser enn før. Ikke så mye på grunn av vilje, men av økonomiske årsaker.

jonas.braekke@klassekampen.no

Frode Bjerkestrand