Lørdag 27. mai 2017 Utenriks

• Montenegro blir tatt opp i Nato • Russiske reaksjoner ventes på Balkan

Duket for Balkan-bråk

VILLE STÅ I SENTRUM: USAs president Donald Trump retter på jakka etter å ha skubbet bort Dusko Markovic, statsministeren i Montenegro, på Nato-toppmøtet i Brussel torsdag. FOTO: Matt Dunham, AP/NTB scanpix

DELT: Nato-medlemskapet splitter Montenegro og åpner Balkan for nye spenninger med Russland.

MONTENEGRO

USAs president Donald Trump tok for seg på sitt første møte med Nato torsdag.

Han gjorde generalsekretær Jens Stoltenberg til skattefut overfor medlemsland som ikke betaler 2 prosent av BNP til Nato. Han forsøkte på å mønstre Nato på i krigen mot terrorisme. Han unnlot å komme med forsikringer om at USA står ved artikkel 5, den såkalte musketeerartikkelen om «en for alle, alle for en», og han skubbet Dusko Markovic, statsministeren i det nye medlemslandet Montenegro, til side for riktig å markere hvem som er sjefen.

Den ublide behandlingen av Markovic går ikke upåaktet hen i Montenegros hovedstad Podgorica, det gamle Titograd. Nato-medlemskapet splitter den tidligere jugoslaviske republikken som brøt med Serbia i 2006 og som befinner seg i en politisk lammende krise, i likhet med en annen tidligere jugoslavisk republikk, Makedonia.

Montenegro:

• Republikk i Sørøst-Europa ved Adriaterhavet. Grenser til Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Serbia, Kosovo og Albania.

• Innbyggertall: Vel 620.000.

• Hovedstad: Podgorica.

• President: Filip Vujanovic. Statsminister: Dusko Markovic.

• Landet, som er i medlemskapsforhandlinger med EU, blir Natos nyeste medlem.

Kilde: CIA Factbook og Verdensbanken

Spenningsfeltet Balkan

Nato-medlemskapet og den ujevne utviklingen i forholdet til EU åpner dermed Balkan for interessekonflikter med Russland. Landet har slaviske bånd til Serbia, som aspirerer til EU-medlemskap, og Nato-landet Bulgaria og det nye Nato-medlemmet Montenegro.

«Den nye realiteten på Balkan er at europeerne ikke lenger kan forlite seg på USA for å sikre fred og stabilitet i regionen», skriver Ivan Krastev, leder for Senteret for liberale strategier i Sofia i Bulgaria, i et innlegg i Financial Times 16. mars. «Denne manglende interessen for Washingtons del forklarer hvorfor det er på Balkan, heller enn i de baltiske statene, at Moskva vil bli fristet til å synliggjøre Natos sårbarhet.»

Han trekker dessuten Nato-landet Tyrkia inn i det balkanske spenningsfeltet, nå i en form for uhellig allianse med Russland i Syria. Det sporer til interessekamp hvor «EU må være beredt på å gjøre Balkan til sin geopolitiske prioritet og forme den politiske konflikten der som en kamp for eller imot Europa», mener Krastev.

Kuppanklager mot Kreml

Montenegro ligger strategisk til ved Adriaterhavet og har lett tilgang til Middelhavet. Landet, som er litt mindre enn Buskerud, ligger som en fjellbuffer mellom flere interessefelt med lange historiske røtter på Balkan hvor Jugoslavia bare ble en parentes i det 20. århundre. Montenegro, som har mange smuglerruter, har trukket til seg russiske investorer og turister etter 2006, og med russiske interesser og innflytelse. Mange russere har slått seg ned ved kysten.

I oktober tok det brått slutt da myndighetene anklaget Kreml for å stå bak en pro-russisk, anti-Nato-gruppe som angivelig forsøkte å kuppe regjeringen og ta livet av statsminister Milo Djukanovic. Montenegro har blitt «prøvefelt for geopolitisk konfrontasjon», mener Milan Knezevic, en av de tiltalte parlamentarikerne bak den angivelige «terrorgruppa». I april advarte det russiske utenriksdepartementets talskvinne Maria Zakharova mot «oppsvinget i anti-russisk hysteri» i Montenegro. Da viste tallene at den russiske turismen har stupt: 7,3 prosent av alle overnattinger i mars, mot nær 30 prosent i mars 2014 og 19,2 prosent i mars i fjor.

I dag boikotter alle opposisjonspartier parlamentet, og politiske kommentatorer frykter at Nato-medlemskapet vil fordype den politiske krisa med destabiliserende effekt «fra et hjemlig synspunkt, gitt de dype samfunnsmessige motsetningene i spørsmålet», sier James Sawyer i Eurasia Group til Reuters.

Gassledninger

Markovic avløste Djukanovic, begge fra Demokratisk sosialistparti, som regjeringssjef 28. november og overtok Nato-prosjektet fordi «vår strategiske posisjon er viktig, særlig Adriaterhavet», mener Markovic, ifølge Reuters.

Dette var første utvidelse av Nato siden Kroatia, i det gamle tysk-østerrikske interesseområdet Kleinmitteleuropa, og Albania ble medlemmer i 2009. Andre land vil inn, men ikke Serbia som forblir nøytralt.

Den politiske konflikten i Makedonia blir blant annet koblet på stormaktspolitiske interesser med å bringe gass gjennom Balkan til EU-markedet. Gassledning gjennom Makedonia fins i flere utgaver på kartet, enten fra Russland over Svartehavet via Bulgaria eller fra Tyrkia.

Nå har dessuten Israel meldt interesse for å legge rørledning via Kypros og Hellas for eksport av gass fra Leviathan-feltet i det østre Middelhavet hvor Israel og Libanon er i konflikt om sjøgrensa.

Med Nato-innrykk og økende skepsis til EU-prosjektet i Vest-Balkan, med russiske og flerfoldige kinesiske økonomiske interesser, kan regionen raskt bli konfliktområde igjen.

peterm@klassekampen.no

Milo Djukanovic