Lørdag 27. mai 2017 Anmeldelse

Midtøsten: Ilan Pappe tar et oppgjør med ideen om Israel som et forhandlingsvillig demokrati.

Myter for fall

Demokratisk? Israelske soldater under muren ved kontrollposten Qalandiya mellom Jerusalem og Ramallah. Foto: Abbas Momani, AFP/NTB Scanpix

Få vedtak på LO-kongressen har fått så stor oppmerksomhet som oppfordringa til økonomisk, kulturell og akademisk boikott av Israel, og beskyldningene – blant annet om antisemittisme – har da også haglet som vanlig. Det er derfor viktig å rydde opp i en opphetet diskusjon, og få er bedre enn historikeren Ilan Pappe til å hjelpe oss med dette. I disse dager gir han ut boka «Ten Myths About Israel», den kommer som bestilt.

Forfatteren har selv erfaring med å stå i stormen, og det har ikke engang vært til hans fordel å være israelsk statsborger med tysk-jødiske foreldre, eller å ha avtjent verneplikt under krigen i 1973. Snarere tvert imot, det har ført til dødstrusler og hets for «forræderi».

I 2008 blei han jagd fra sin stilling ved Haifa-universitetet, og han er nå professor ved University of Essex. Fra hans hånd har det strømmet fagbøker både om israelsk og palestinsk historie, i tillegg til en velrenommert lærebok i Midtøstens historie.

I skrift og tale har han også vist at han er på linje med flertallet på LO-kongressen, ettersom han mener press utenfra er helt nødvendig i ei tid hvor fredskreftene inne i Israel har så skrinne kår. (Hører dere, Støre og Huitfeldt?).

For dem som ikke har tid eller mulighet til å fordype seg i intrikate fagdebatter, kommer Pappe med ei kortfattet og presis oppsummering, organisert som et oppgjør med ti av de vanligste mytene som dukker flittig opp også i vårt land.

Sakprosa

Ilan Pappe

Ten Myths About Israel

Verso Books 2017, 172 sider

For det var ikke slik at Palestina nærmest var et folketomt ørkenområde før den sionistiske bevegelsen skjøt fart for hundre år sida. Og masseutdrivingen i 1948 var verken frivillig eller et resultat av oppfordringer fra arabiske stater, men rett og slett en massiv etnisk rensning. Dagens Israel er derfor et eksempel på en settlerkolonialisme som vi kjenner det fra Nord-Amerika, Australia eller Sør-Afrika, og motstanden må forstås som kamp for avkolonisering.

Mytene om at Israel stadig strekker ut handa for forhandlinger og at landet er et demokrati, står også lagelig til for hogg. I hvilket demokrati er det liste over steder eller byer hvor den opprinnelige befolkninga ikke får lov til å bosette seg? Og hvilken fredsvenn bryter systematisk med FN-resolusjoner og folkerettslige avgjørelser som krever at apartheidmuren fjernes, samtidig som palestinere sperres inne i okkuperte områder som må regnes som fengsler?

Aller skarpest er Pappe når han avkler Oslo-avtalen, og steg for steg forklarer hvorfor den mest er verktøy for oppsplitting i kolonier og for å sørge for at det viktigste av alle spørsmål – flyktningenes rett til å vende tilbake – blir liggende i skuffen.

LOs oppgave er nå å arbeide for sitt skjellsettende vedtak. Med det følger også forpliktelsen til å bidra til folkeopplysning. Pengesekken bør derfor åpnes for dem som søker om støtte til å oversette og gi ut Ilan Pappes nyeste bok. Det er det minste man kan vente. Hvem kommer først?

bokmagasinet@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 20. juni 2017 kl. 12.51