Onsdag 31. mai 2017 Utenriks

• Tyske ledere tar avstand fra Trumps USA • Spekulasjoner om sprekker i Nato-alliansen

– Norge må følge etter EU

URO: Nato-toppmøtet bidro ikke til å skape ro i militæralliansen. Tyske ledere har de siste dagene tatt avstand fra USA og varslet en sterkere europeisk forsvarspolitikk. Her Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan, den britiske statsministeren Theresa May, USAs president Donald Trump og Natos generalsekretær Jens Stoltenberg. Foto: Matt Dunham, AP/NTB scanpix

SEPARASJON: Både Angela Merkel og den tyske opposisjonen tar avstand fra Donald Trump og varsler mer europeisk samarbeid i forsvarspolitikken. – Norge må følge med, sier Nupi-forsker ­Karsten Friis.

NATO

Det må ha vært dårlig stemning i Brussel i forrige uke, da statslederne i Nato-landene møttes for å snakke ut om alliansens framtid. Europeiske statsledere skal ha blitt overrasket over at den amerikanske presidenten Donald Trump lot være å nevne USAs forpliktelse til å beskytte Europa.

I etterkant av møtet har også den tyske kansleren Angela Merkel sådd tvil om samholdet innad i alliansen. Under en valgkamptale i München søndag kom hun med en kraftig oppfordring til en sterkere europeisk utenrikspolitikk og mindre avhengighet av USA.

– Vi europeere må ta skjebnen i våre egne hender, naturligvis i vennskap med USA og i vennskap med Storbritannia, i godt naboskap hvorhen det går, også med Russland og andre land. Men vi må vite at vi selv må kjempe for vår egen framtid, sa hun i en tale til de tyske kristendemokratenes søsterparti i Bayern.

Mandag fulgte den tyske sosialdemokratiske utenriksministeren Sigmar Gabriel etter. Gabriel sa at Nato-alliansen er «svekket» og at USA handler «på tvers av EUs interesser», blant annet ved å selge våpen til Saudi-Arabia.

Transatlantisk nedkjøling:

• USAs president Donald Trump deltok på sitt første Nato-møte torsdag forrige uke.

• Der vakte han reaksjoner ved blant annet å igjen så tvil om USA ville stille opp for allierte i Nato.

• Etter møtet og det påfølgende G7-toppmøtet på Sicilia uttalte Tysklands forbundskansler Angela Merkel at Europa måtte «ta skjebnen i egne hender».

– Norge må følge etter

For Norge er det dårlig nytt dersom den transatlantiske alliansen sprekker opp. Det norske forsvaret hviler tungt på støtte fra USA, samtidig som landet handler og samarbeider langt mer med andre nordeuropeiske land.

– Vi er integrert med amerikanerne fra bånn av. USA er det eneste allierte landet som kan tilby noen særlig støtte, sånn som det er nå. Det er den realpolitiske virkeligheten, sier Nupi-forsker Karsten Friis.

Han mener Trumps uttalelser bør tas med en klype salt og har ikke tro på at Nato-alliansen snart bryter sammen. Friis mener likevel at Norge bør «følge utviklingen tett».

– En ting er hvordan det er i dag, men en annen sak er hvordan ting utvikler seg. En sikkerhetspolitisk orientering mot Europa blir stadig viktigere i årene framover, sier han.

Friis mener Norge må satse på flere hester i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Han mener utviklingen vil tvinge fram mer nordisk samarbeid i tillegg til tettere samarbeid med Tyskland.

– Felles trusselvurderinger er limet i alliansen, og dersom virkelighetsoppfatningen blir for ulik, så blir også prioriteringene ulike mellom USA og Europa. Det viktigste er at europeerne blir mer integrerte, og der må Norge være med, sier han.

– Innenrikspolitisk tale

Generalsekretær for Den norske Atlanterhavskomité Kate Hansen Bundt kjenner tysk politikk godt. Hun sier at Merkel «selvsagt var irritert etter tre dager med Donald Trump», men legger til at talen også må forstås som et utspill i tysk innenrikspolitikk.

– Sosialdemokratenes leder Martin Schultz skal holde en europapolitisk tale i neste uke. Så kom Merkel ham i forkjøpet, sier Bundt.

Hun tror kanslerens uttalelse henger tett sammen med politikkområder som klima og handel, der den tyske kansleren står langt fra den nyvalgte amerikanske presidenten.

– Det er jo ikke sånn at det står en EU-hær klar til å ta over, dersom Nato ryker, sier hun og understreker at det også vil by på problemer å styrke det militære samarbeidet i EU.

– Når britene går ut, forsvinner den største hindringen, men samtidig er det jo sånn at Storbritannia er en av de sterkeste militærmaktene i Nato, og de tar med seg mye av det som trengs for å bygge en sterk forsvarsmakt, sier hun.

– Europa må klare mer selv

Heller ikke professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Janne Haaland Matlary har tro på at den europeiske alliansen med USA vil ryke med det første.

– Dersom det kommer til et angrep på et europeisk land, så vil amerikanerne være der, sier hun.

Matlary legger likevel vekt på at europeiske land må bruke mer penger på forsvar og at Europa må løse flere sikkerhetspolitiske problemer selv.

– Det er ting som terror, immigrasjon og russisk sabelrasling. Det må europeiske land takle på egen hånd, selv om USA fremdeles er den store avskrekkende militærmakten, sier hun.

Matlary mener det er uholdbart om de europeiske Nato-landene ikke greier å få til Natos krav om et forsvarsbudsjett på 2 prosent av BNP.

– Det er åpenbart at europeerne ikke kan fortsette som gratispassasjerer, sier hun.

magnusl@klassekampen.no

Juncker er enig

En talsperson for EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker støttet mandag den tyske kansleren Angela Merkes uttalelser.

– Det handler presist om å støtte at Europa tar skjebnen i egne hender, sa Junckers talsperson ifølge den tyske avisa Süddeutsche Zeitung.

Talspersonen la til at det må skje i «vennskap med USA».

Den nederlandske politikeren Guy Verhofstadt, leder av den liberale fraksjonen i EU-parlamentet, støttet også Merkels uttalelser.

– Det er ingenting nytt, sier han, men det er bra at hun sier det offentlig. Det er på tide at Europa finner seg selv på nytt og kommer tettere sammen.

Uttalelsene fra EU-lederne kommer etter flere prosjekter som skal sørge for felles forsvarsforskning og mer samarbeid i europeisk forsvarsindustri.

Samarbeidet byr likevel på en rekke problemer. I dag er forsvarsindustrien unntatt fra EU-reglene om fri konkurranse, og en rekke europeiske land beskytter sin egen forsvarsindustri fra konkurranse. Det er ikke enighet blant medlemslandene om å opprette fri konkurranse om våpen innad i EU, og flere land frykter for arbeidsplasser i sine egne våpenindustrier.

Karsten Friis