Torsdag 29. juni 2017 Innenriks

Forskjellen i forventet levealder mellom øst og vest i Oslo er sju år mot fire i London:

Mer ulikhet enn i London

Hundre? Ragnhild Badi-Massoud har bodd i Vestre Aker hele livet. – Jeg er 86 og går for å bli hundre år, sier hun. Kvinner i bydelen lever i snitt til de er 86 år.

HELSE: På Vinderen lever de sju år ­lenger enn på Sagene. – Fungerer ­helsetjenestene likt for Oslos inn­byggere? spør forsker.

den delte byen

– Er det Klassekampen, sier du? Nei, de vil jeg ikke snakke med.

Vi har tatt T-banen fra våre lokaler på Grønland øst i Oslo til Vinderen i vest. For hvert av de seks stoppene har forventet levealder steget med ett år.

Kvinnen som ikke vil snakke med oss, holder en egenprodusert litografi i hånda mens hun går inn til Vinderen seniorsenter, som drives av Nasjonalforeningen for folkehelse. Hun har vært med museumsgruppa til Munchmuseet.

Aggie Refsum (87) er i samme følge. Hun snakker gjerne med Klassekampen.

Refsum er sprek for alderen, og er en av de frivillige på senteret. Med sine 87 år er hun allerede over snittet i forventet levealder for sin bydel Vestre Aker.

– Jeg har overlevd meg selv, sier hun og ler.

Ulikhet i Oslo:

• Ingen andre steder i Norge er det tydeligere at sosiale skiller følger geografiske skillelinjer enn i Oslo. Klassekampen tar ulikhetene i hovedstaden nærmere i øyesyn.

Skryter av sosialt miljø

Forventet levealder i Oslo har økt de seinere årene til 80 år. Det er likevel lavere enn i Molde og Bærum hvor folk blir vel 82 år. I Paris blir de 82,3, i Stockholm 81,2 og i Sydney 81,9.

Der Oslo særlig skiller seg ut sammenliknet med de andre byene, er graden av vedvarende helseulikhet. For menn og kvinner samlet er det sju års avstand mellom ytterpunktene Vestre Aker i vest og Sagene i øst. Forventet levealder for menn på Sagene er 74,2 år mot 82,1 i Vestre Aker. Tilsvarende for kvinner er henholdsvis 81,1 og 85,9 år.

Det kommer fram i artikkelen «Helseulikhetenes by» av forsker Jon Ivar Elstad ved Velferdsforskningsinstituttet Nova, i antologien «Oslo – ulikhetenes by».

Vi spør Refsum hva hun tror kan være årsaken.

– Jeg tenker det har med kultur og kosthold å gjøre. Her har vi kort vei til marka og bruker den mye. De har ikke den samme kulturen på Sagene, sier Refsum.

De vi snakker med på Vinderen seniorsenter denne formiddagen, skryter av senterets gode aktivitetstilbud og mener et sosialt miljø fremmer helsa.

– Det finnes et tilsvarende senter i Sagene bydel, forteller Refsum.

– Jeg tror ikke tilbudet er noe dårligere der, legger hun til.

Kø foran perleporten

– Er det Klassekampen? Ja, det veit vi alt om, sier Elinor Leira (70) og ler.

Vi treffer henne og Eva Qvist (75) utenfor seniorsenteret på Sagene, som også drives av Nasjonalforeningen for folkehelse.

Qvist og Leira er naboer i hver sin omsorgsbolig i sjuende etasje i samme blokk. Leira tar seg en røyk mens hun venter på å bli plukket opp av taxi. Vi spør Leira hva hun tror er grunnen til at de lever kortere på Sagene.

– Vi er så rastløse her. Vi vil opp og se hvor lang kø det er ved perleporten, ler hun.

Brukerne av seniorsenteret på Sagene er yngre enn de på Vinderen. Tilbudet er det samme. På ukesmenyen står steinbit og plukkfisk.

Men mens damene vi snakket med på Vinderen hadde levd rolige villaliv og gått lange turer i marka, forteller Qvist en langt tøffere livs­historie om to havarerte ekteskap, en sønn som har hatt rusproblemer og at hun nylig har vært igjennom en tøff gjeldsordning.

Erfaringene hennes har gitt henne et blikk for de svake. Hun er besøksvenn i fengsel og har invitert romfolk hjem i ettromsleiligheten sin. I 2013 ble hun intervjuet av Vårt Land.

– Hun kjenner alt som kan krype og gå av prester, erter Leira.

Flere dør av kreft i øst

Jon Ivar Elstad har ikke det fulle og hele svaret på hvorfor helseulikhetene er så store mellom øst og vest i Oslo.

Forskjellene mellom helse i arbeiderstrøk og middelklassebydeler er velkjent i hele Europa og har sammenheng med ulikhet i levekår og sosiale livssituasjon. For eksempel lever de som er gift og har et godt sosialt nettverk, lenger enn enslige og ensomme. Livsstil som røyke­vaner og kosthold spiller også en viktig rolle. Om lag 60 prosent av helseforskjellene mellom Oslos bydeler «skyldes» sosioøkonomiske forhold og sosiale livssituasjoner. Men de resterende 40 prosentene har ikke forskerne noe godt svar på.

Elstad mener det er et politisk ansvar å finne ut av hvorfor forventet levealder er så ulik. Han peker spesielt på kreftdødeligheten som noe politikerne bør rette oppmerksomheten mot.

– Det oppdages om lag like mye kreft på vestkanten som på østkanten, men dødeligheten følger det velkjente mønsteret. Høyest i Sagene bydel og lavest i Vestre Aker bydel, sier forskeren.

I artikkelen peker han på noen mulige forklaringer:

Får innbyggerne i vestlige bydeler bedre og mer effektiv behandling når de rammes av kreft?

Er menn i indre øst jevnt over mindre oppmerksomme på symptomer og har mindre kunnskap om dem, slik at de kommer seg for seint til lege?

Kan det være at oppfølgingen av kreftpasienter er mer mangelfull på østkanten enn på vestkanten?

– Dersom helsetjenestene ikke fungerer likt, er det alvorlig, sier Elstad, som også ønsker å løfte fram et annet poeng: En «healthy migrant». effekt gjør at høyere innvandrertetthet i øst ikke bidrar til å øke helseulikhetene. Snarere tvert imot.

– Hvis ikke det var innvandrere i Oslo, ville forskjellene vært større, sier han.

aseb@klassekampen.no

Aggie Refsum (87) er frivillig på Vinderen seniorsenter.
RASTLØSE: – Vi er så rastløse her. Vi vil opp og se hvor lang kø det er ved perleporten, sier Elinor Leira (70). Hun og naboen Eva Qvist (75) bor på Sagene hvor kvinner blir 81.