Lørdag 8. juli 2017 Lederen

Innvandring

• Den siste uka har Klassekampen i flere artikler satt søkelyset på sammenhengen mellom økt innvandring og økonomisk ulikhet. Ifølge professor Grete Brochmann har innvandring blitt «en av de viktigste faktorene når det gjelder økende ulikhet i det norske samfunnet». Det gjelder både asylinnvandring og arbeidsinnvandring fra EØS-området. Mens flyktninger har høy risiko for å havne utenfor det norske arbeidsmarkedet, bidrar arbeidsinnvandrere gjennom lavlønnskonkurranse til å presse ned lønningene i utsatte bransjer.

• Det mangler ikke på tiltak for å begrense negative effekter av arbeidsinnvandring. En målrettet politikk for å styrke fagbevegelsen, en mer kraftfull innsats mot sosial dumping og strengere regler for EØS-innvandring er tre av verktøyene politikerne har til rådighet dersom målet er å hindre lavlønnskonkurranse. Da er det verre å få bukt med den ulikhetsveksten som skyldes asylinnvandring. Den åpenbare løsningen er å få flere flyktninger i jobb, men det har vist seg enklere sagt enn gjort. Så lenge et rikt land som Norge skal ta imot fattige mennesker på flukt, sier det seg derfor nesten selv at vi i praksis kommer til å importere noe ulikhet.

• Selv om vi holder innvandring utenfor, har ulikhetene økt hvert år siden 2010. Forsker Rolf Aaberge peker på kombinasjonen av økt innvandring og inntektsøkningen til de rikeste som de to viktigste forklaringene. Dermed har vi to ender å begynne i. Enten kan vi bekjempe ulikheten fra toppen, ved å omfordele goder fra de rike til de fattige. Eller så kan vi bekjempe ulikheten fra bunnen, ved å begrense antallet fattige mennesker som får lov til å være her. Begge deler vil føre til lavere ulikhet, men de har vidt forskjellige moralske implikasjoner. For der vi, innenfor rimelighetens grenser, har en moralsk plikt til å hjelpe fattige mennesker i nød, har vi ingen plikt til å hjelpe de rikeste til å bli enda rikere. En kraftfull politikk for å bekjempe ulikhet bør derfor starte på toppen. Med et mer omfordelende skattesystem og et mer rettferdig arbeidsmarked i bunn, har også et av verdens likeste land råd til å hjelpe mennesker på flukt.