Lørdag 29. juli 2017 Innenriks

Kontoret for voldsoffererstatning melder om stor økning i erstatningssaker:

Flere søker erstatning

SØKTE: Mikkel Øgrim Haugen ble overfalt på fest og fikk brukket nesen. Selv om det har vært en økning i antall søknader er han fortsatt blant mindretallet som søker etter å ha blitt utsatt for lovbrudd som kan gi erstatning.

ØKNING: Stadig flere søker om volds­offererstatning etter å ha blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep. Men fortsatt er det for få som kjenner til ordningen, mener Kontoret for voldsoffererstatning.

kriminalitet

For ni år siden ble Mikkel Øgrim Haugen utsatt for vold på en fest.

– Egentlig var det noen som tok feil av meg og noen andre, og da fikk jeg juling.

Han endte opp med en brukket nese og noen mindre skader. Dagen etter anmeldte han forholdet til politiet. Deretter søkte han om voldsoffererstatning.

– Det var politiet som anbefalte meg å søke om det etter at saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling. Det var jo en stor papirmølle, så jeg hadde nok ikke giddet hvis jeg ikke hadde hatt noenlunde snøring på byråkrati fra før av, sier Haugen.

Mikkel Øgrim Haugen er imidlertid en del av et mindretall. Blant dem som kan søke om voldsoffererstatning, er det relativt få som faktisk søker.

I 2016 var det registrert 39.584 anmeldelser som kunne danne grunnlag for erstatning, mens kontoret for voldsoffererstatning fikk inn 4529 nye søknader samme år.

Voldsoffererstatning:

• Har du blitt utsatt for en straffbar handling – overfalt, slått ned, utsatt for seksuelle overgrep eller på annen måte lidd skade – kan du ha rett til voldsoffererstatning fra staten.

• Forholdet må være anmeldt til politiet.

• Det er ikke et krav at gjerningspersonen har blitt dømt i saken. Også henlagte saker kan gi voldsoffererstatning.

• For å få voldsoffererstatning er det et lavere beviskrav enn i strafferetten.

For lite kunnskap

– Vi er opptatt av at alle som kan ha krav på det, vet om ordningen og kan velge om de vil søke eller ikke, sier Marit Zahl Jonassen, direktør for Kontoret for voldsoffererstatning.

Hun har respekt for at ikke alle ønsker å søke, men mener tallene kan tyde på at det er behov for bedre informasjon om ordningen.

– I tillegg så tenker vi på alle de utallige sakene som aldri blir anmeldt. I familievoldsaker kan det for noen være en bøyg å anmelde ektefellen.

For å kunne søke voldsoffererstatning er det et krav at forholdet er anmeldt til politiet. Men det trenger ikke foreligge dom i saken, og den kan også ha blitt henlagt av politiet.

– Vi opererer med et lavere beviskrav enn i straffesaker, sier Jonassen.

Flere saker om overgrep

– Det er et økende antall søknader, men det er også forventet når vi ser på kriminalstatistikken, sier Jonassen.

I 2016 kom det 507 flere søknader enn året før, og utbetalingene har i samme tidsperiode økt med 27,5 millioner kroner. Det har vært en økning på 60 prosent i erstatningssaker der lovbruddet er en seksuell handling, sammenlignet med året før.

Også i 2017 ligger det an til en økning. Kontoret har estimert at de vil få inn rundt 4820 søknader basert på søknadstallene så langt i år.

Jonassen tror at noe av årsaken til flere søknader er at ordningen har blitt noe bedre kjent blant både skadelidte, politi og andre hjelpeinstanser. Økningen skyldes også endringer i foreldelsesreglene knyttet til voldtekt og seksuelle overgrep som gjør at flere kan søke. Videre er utbetalingene blitt oppjustert. Hun peker på satsinger fra blant annet politiet når det kommer til familievold som en del av årsaken.

– I tillegg har det blitt enklere å søke når man kan gjøre det digitalt.

Fortsatt jobbes det med å redusere saksbehandlingstid. Fra 2011 til i dag har gjennomsnittlig saksbehandlingstida fra en søknad kommer inn til saken er ferdig behandlet, blitt redusert fra 320 dager til 128 dager. Kontoret har de siste årene fått økte bevilgninger i forbindelse med 22. juli.

– Vi er lettet over at vi fikk beholde ti av de 25 ekstra driftsmillionene vi fikk i forbindelse med 22. juli, for å bygge ned restanser, men vi er fortsatt i en presset økonomisk situasjon.

hildef@klassekampen.no

Marit Zahl Jonassen