Torsdag 14. september 2017 Utenriks

• Aksjonsbølge mot fransk arbeidslov • President Macron nekter å bøye av

Møter Macron i gatene

FYR OG FLAMME: Medlemmer av fagorganisasjonen CGT marsjerer gjennom Marseille sør i Frankrike tirsdag i protest mot landets nye arbeidslov. FOTO: Claude Paris, AP/NTB SCANPIX

STØ KURS: Emmanuel Macron akter å få gjennom sin omstridte arbeidslov, tross kraftige protester.

Frankrike

Den franske fagorganisasjonen CGT utførte tirsdag 180 aksjoner og 4000 streiker rundt om i landet i protest mot president Emmanuel Macrons nye arbeidsreform.

Ifølge politiet deltok 200.000 i demonstrasjonene, mens CGT hevder en halv million mennesker deltok.

CGT, som er Frankrikes nest største fagorganisasjon, mener den nye arbeidsloven gir «all makt til arbeidsgivere». Fagbevegelsen er imidlertid splittet, og CGT er den eneste av de fem største fagorganisasjonene som mobiliserte til protestene.

Macrons parti LREM har massivt flertall i parlamentet. Den 23. september er det sannsynlig at partiet stemmer for lovendringen. Macron må likevel ta hensyn til sin synkende popularitet.

– Macron står ved et veiskille. Dersom han tvinger gjennom loven i konfrontasjon med fagbevegelsen, vil hans popularitet trolig dale ytterligere. Hans prosjekt for et nytt Frankrike som samler brede grupper i sentrum kan kollapse, sier Fafo-forsker Jan Erik Dølvik.

Ny arbeidslov:

• Tirsdag protesterte hundretusener mot ny arbeidslov i Frankrike. Fagorganisasjonen CGT hevder loven gir «all makt til arbeidsgivere».

• Loven ligner mye på den som forrige president Francois Hollande forsøkte å presse gjennom i fjor. Da gikk hundretusener ut i gatene i protest mot loven.

• Arbeiderbevegelsen er splittet, og bare CGT mobiliserte til tirsdagens protester.

• Bare 8 prosent er fagorganiserte i Frankrike.

Et veiskille

– Loven er et alvorlig sosialt tilbakeskritt. Vi vil kjempe til det siste for å forhindre at den blir vedtatt, sier CGT-lederen Philippe Martinez til Financial Times.

Den nye loven gir blant annet arbeidsgiverne rett til å forhandle arbeidstid, overtid og lønn direkte med arbeidstakerne i bedrifter med mindre enn 50 ansatte. Ifølge Financial Times utgjør slike bedrifter 95 prosent av alle virksomheter i landet. Forhandlingene vil finne sted uten at representanter fra fagforeninger er med.

Bedrifter som er større enn dette, skal få lov til å forhandle tariffer med lokale fagforeninger, uten å være bundet av generelle nasjonale retningslinjer for de enkelte sektorene.

Den nye loven gjør det også mye enklere å si opp ansatte og reduserer deres rettigheter til en sluttpakke.

Macron hevder at disse reformene er den eneste måten for å få ned den høye arbeidsledigheten i Frankrike som har gått opp fra 9 prosent i 2010 til over 10 prosent i år.

I aldersgruppen 15 til 24 år er arbeidsledigheten 23 prosent. CGT tordner mot reformene og hevder den slår ned på de aller svakeste og fratar dem alle muligheter for en trygg hverdag. Forskere er uenige i om slike reformer alene er nok til å snu den økonomiske utviklingen og minske arbeidsledigheten.

– Jeg har liten tro på at denne typen reformer alene kan bidra til å øke sysselsettingen. Tyskland gjorde lignende reformer rundt tusenårsskiftet, men det gav knapt noen sysselsettingseffekt før den økonomiske veksten tok seg opp noen år seinere, sier Dølvik.

Splittet arbeiderbevegelse

Macron har i sommer vært i forhandlinger med de fem største fagorganisasjonene i landet. Organisasjoner som CFDT og FO støtter ikke protestene, selv om de har sagt at de ikke er fornøyde med reformene.

– Frankrike har ingen tradisjoner for sosial dialog eller trepartssamarbeid. Macron har visstnok hatt dialog eller forhandlinger med fagforeningene og det er mulig at det er dette som har ført til at de andre fagforeningene satser på dialog og forhandlinger istedenfor gateprotester, framhever Dølvik.

Protestene handler ikke bare om arbeidsloven, men om skattelettelser til de rikeste, ikke minst formuesskatten.

– De rike betaler mindre skatt. Frankrikes prinsipper om frihet, likhet og brorskap er det ikke noe igjen av, sier Khemais Saidani fra CGT til Financial Times.

Varsler ny protest

Den tidligere sosialistiske presidentkandidaten Jean-Luc Mélenchon og mange andre har kritisert Macron kraftig for å ha kalt motstandere av loven for «latsabber». Mélenchon oppfordret tirsdag «latsabbene» til å protestere.

Mélenchon mobiliserer til egne protester den 23. september, istedenfor å slutte opp om CGTs varslede aksjoner den 21. september.

Det kan skyldes at sosialistene ønsker å holde avstand til splittelsen i fagbevegelsen, og heller konsentrere seg om egne protester mot den helhetlige økonomiske politikken til Macron.

amalw@klassekampen.no