Fredag 22. september 2017 Innenriks

• Staten vil skape ny næring i undersjøisk gruvedrift • Naturvernforbundet krever full stans

Gullrush til havbunnen

Oljeteknologi: Forskere fra NTNU har undersøkt mineralforekomster på havbunnen nord for Jan Mayen. Både gull, sølv, kobber og sink ble funnet, og konsentrasjonen er større enn i tradisjonelle gruver på fastlandet.Foto: Lars Ivar Tumyr, NTNU

SKATTKISTE: Norsk havbunn inneholder mineraler verdt minst 1000 milliarder kroner. Jakten på en ny næring har startet.

Gruvedrift

Deler av havbunnen på norsk sokkel er allerede kartlagt av oljeindustrien, men områdene med størst muligheter for metaller er lite undersøkt. Men under boring etter olje tas det prøver, og Oljedirektoratet sitter på interessante opplysninger.

Blant annet har man funnet scandium, litium og vanadium. Dette er mineraler som er ettertraktet i blant annet produksjon av el-biler, vindmøller og solceller.

I tjukke, manganrike lag ligger det også sjeldne jordartsmetaller, som Kina i dag nærmest har monopol på. Disse trengs i smarte telefoner, moderne høyttalere og annen elektronikk. På og under norsk havbunn er det også gull, sølv, kobber, og sink.

Mineraler i havet:

• Norske havområder utgjør 2.039.951 km2, og arealet er 6,5 ganger større enn Fastlands-Norge, inkludert Svalbard og Jan Mayen.

• Ifølge oljeindustrien består halvparten av norske havområder av sedimenter som kan inneholde petroleum.

• Norsk kystlinje er 100.951 kilometer lang, og er verdens nest lengste, etter Canada.

• Langs den den vulkanske midtatlantiske rygg, fra Jan Mayen og nordover, er de mest spennende områder for leting etter mineraler.

Trenger nye lover

Olje- og energidepartementet arbeider nå med å lage lover for hvordan metaller på havbunnen skal forvaltes. Målet er en ny næring, basert på undersjøiske mineraler. Både industrien, forskere og ikke minst miljøorganisasjonene (se sidesak) følger utviklingen nøye.

Der jordskorpene glir fra hverandre er de mest spennende områdene for underjordiske gruver. Her kommer det opp metaller fra «jordas indre», og konsentrasjonen kan være høy.

Den midtatlantiske ryggen er et slikt område. Innenfor norsk sokkel strekker den undersjøiske fjellkjeden seg fra Jan Mayen til nord for Svalbard.

– Her finnes hydrotermale skorsteiner, hvor det kommer opp vann som har sirkulert i havbunnsskorpen. Dette vannet er rikt på metaller som kobber, sink, gull og sølv, som felles ut på havbunnen, sier Kurt Aasly, førsteamanuensis ved Institutt for geovitenskap og petroleum ved NTNU.

Han leder forskningsprosjektet MarMine, som undersøker utvinningsteknologi for mineralproduksjon på havbunnen her. I fjor tok han og kolleger flere hundre kilo steinprøver fra havdypet nord for Jan Mayen.

Forskere ved NTNU har beregnet at metaller verd minst 1000 milliarder kroner er tilgjengelig på norsk havbunn.

– Sammenliknet med kobbergruver på land i dag, er det indikasjoner på at konsentrasjonen i forekomster på havbunnen kan være noe høyere, sier Aasly til Klassekampen.

Prøvene analyseres nå, og han sier funnene er veldig spennende.

Kommersielle interesser deltar også i MarMine, blant dem Statoil, Store Norske Spitsbergen Kulkompani og National Oilwell.

Utfordrende gruvedrift

Forskere ved NTNU ser blant annet på hvilken teknologi som kan brukes for å få opp metallene.

– Løse masser kan relativt enkelt hentes opp, også fra større havdyp. Gruvedrift fra fast fjell på havbunnen kan vise seg å bli mer utfordrende. Tradisjonell boring og sprengning på havbunnen vil neppe være aktuelt, men vårt prosjekt ser på teknologi som skal til for å utvinne disse forekomstene, inkludert miljø­aspektene knyttet til dette, sier Aasly.

Olje- og energidepartementet (OED) arbeider nå med regelverk for hvordan mineraler på havbunnen skal forvaltes. Departementet har i sin innstilling lagt vekt på at petroleumslovgivningen skal gjelde, mens blant annet Norsk Bergindustri mener dagens minerallov må gjelde også på havbunnen.

Norsk bergverksnæring følger interessert med i forskningen, og har kommet med høringsuttalelser til forslaget om ny lov for gruvedrift på havbunnen.

– Vi ønsker en kunnskapsbasert tilnærming, der hensyn til miljøet og en ansvarlig ressursforvaltning må vektlegges, sier generalsekretær Elisabeth Gammelsæter i Norsk Bergindustri, bransjeforening for det meste av norsk bergverksnæring.

Hun påpeker at behovet for metaller og andre mineraler øker i takt med verdens folketall. For hver kinesisk bonde som urbaniseres, går det med åtte kilo kobber i året til el-bil, mobil, PC og liknende.

Ifølge Gammelsæter kan norske mineralressurser utvinnes på moderne og skånsomt vis.

– Vi er skeptiske til at departementet vil ha et skille mellom bergverksforvaltning på land og på havbunnen. Hittil har internasjonal oljenæring vært fraværende når det gjelder mineralutvinning. På land har vi som prinsipp at den som finner en ressurs, skal få muligheter til å utvinne. Denne «gulroten» ønsker OED ikke når det gjelder funn på havbunnen.

Norsk Bergindustri reagerer på at miljøhensyn er lite vektlagt i departementets lovforslag. Skattesystemer er også uavklart.

– Vi lurer blant annet på om staten skal dekke det aller meste av letekostnadene, slik de gjør overfor oljeindustrien. På land på hvert enkelt gruveselskap dekke egne kostnader, sier Gammelsæter.

rapp@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 9. oktober 2017 kl. 12.48

Slår alarm

Naturvernforbundet reagerer sterkt på at regjeringen vil åpne for gruvedrift i sårbare havområder.

– Havet er allerede under sterkt press fra menneskelig aktivitet. Det må innføres full stopp, et moratorium, for gruvedrift på havbunnen, i stedet for en lov som skal legge til rette for gruveindustri, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

Hun advarer mot at gruvedrift på havbunnen kan få store konsekvenser for livet i havet.

– Områdene som vurderes som mest lovende for mineralutvinning, er også de mest sårbare vi har. Det er snakk om Polhavet rundt Nordpolen, i tillegg til den midtatlantiske rygg ved Jan Mayen, Svalbard og Grønland, sier hun.

Lundberg viser til at her er veldig høy produksjon av arktiske arter.

– Gruvedrift vil utgjøre en stor risiko for alvorlig skade på havmiljøet, inkludert tap av biologisk mangfold, sier hun.

Naturvernforbundet mener det er på høy tid med et regelverk for gruvedrift på havbunnen. Men reglene må inneholde krav om å ta vare på miljøet og hindre alvorlige ødeleggelser. Forbundet viser til at havområdene hittil er lite undersøkt.

Inntil videre krever de full stopp i undersjøisk gruvedrift.