Tirsdag 26. september 2017 Innenriks

• Islamsk Råd Norge (IRN) i møte med kulturdepartementet i dag • Kan miste statsstøtte

Skjebnedag for Islamsk Råd

Under press: Islamsk Råd Norge er under press. Her er styreleder Zaeem Shaukat, generalsekretær Mehtab Afsar og administrasjonskonsulent Leyla Hasic under en valgdebatt. Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix

MØTE: Tilliten mellom Kulturdepartementet og Islamsk Råd Norge (IRN) er tynnslitt. Statsstøtten står på agendaen når IRN kalles inn til møte i dag.

ISLAMSK RÅD

Islamsk Råd Norge har vært preget av konflikter, bråk og mediestorm de siste to årene.

Det har blitt gjort mislykkede forsøk på å si opp generalsekretær Mehtab Afsar. Pengestøtte fra Kulturdepartementet som skulle gå til å styrke IRNs stab med en stilling for å fremme brubygging og dialog, ble brukt til å ansette en kvinne i nikab. Et tidligere styremedlem er dømt for bedrageri og underslag. Og IRNs viktigste samarbeidspartner, Samarbeidsrådet for tros- og livssyn (STL), sa til Dagsavisen 4. september at de vurderer å bryte med den muslimske paraplyorganisasjonen.

I etterkant av nikab-bråket i vår, frøys Kulturdepartementet andre rate av pengestøtten på 650.000 kroner, fordi departementet mener det er tvil om IRN utøver sin rolle som brubygger og dialogpartner på en tillitvekkende måte.

I dag står pengestøtten på agendaen i et møte mellom ledelsen i IRN og Kulturdepartementet. Departementets politiske ledelse blir representert ved statssekretær Bård Folke Fredriksen.

Islamsk Råd Norge:

• Islamsk Råd Norge (IRN) er en paraplyorganisasjon for muslimske trossamfunn og organisasjoner i Norge.

• IRN ble stiftet i 1993.

• Rådet representerer 42 medlemsorganisasjoner i hele landet. Disse har til sammen 82.000 muslimer som medlemmer.

• Tidligere ledere er blant andre Mohammed Bouras, Lena Larsen og Senaid Kobilica.

• Øverste besluttende organ i IRN er Rådet («Shura») som består av representanter fra medlemsmoskeene. Disse velger styre annethvert år.

«Unødvendig» nikab-storm

Klassekampen har fått innsyn i et viktig sakspapir for møtet, IRNs egen redegjørelse for Islamsk Råd Norges arbeid, som er undertegnet av generalsekretær Mehtab Afsar og styreleder Zaeem Shaukat.

Her forsvarer de ansettelsen av nikabbruker Leyla Hasic som administrasjonskonsulent. Mediestormen som fulgte etter at ansettelsen først ble omtalt i Klassekampen, kaller de «overraskende», «unødvendig» og «uheldig».

Linjekamp

Klassekampen har snakket med kilder i det muslimske miljøet som tror at Kulturdepartementet snart vil trekke tilbake statsstøtten.

Departementet er i slutt­fasen av en juridisk gjennomgang av støttespørsmålet. En utfordring er at statsstøtten til IRN på 1,3 millioner i året ikke er regulert gjennom tros- og livssynsloven, men bevilges over statsbudsjettet i den ordinære budsjettprosessen.

Kulturdepartementet skal kontrollere at IRN oppfyller formålet som er definert ganske vidt: «Driftsstøtten knytter seg særlig til oppgaver som brubygger og paraplyorganisasjon på tros- og livssynsfeltet, arbeid med dialog internt, og i relasjon til andre tros- og livssynssamfunn, organisasjoner, sivilsamfunnet og det offentlige.»

I IRN har det lenge vært en linjekamp. Det forrige styret, som gikk av i protest mot at Afsar fikk fortsette som generalsekretær, ønsket å legge mer vekt på dialog med storsamfunnet og synlighet i mediene. Det nye styret er mer opptatt av å ivareta muslimenes interesser, tilgang til halalmat og arbeid mot diskriminering.

Blant annet har det nye styret satset på en tjeneste kalt «Trygg muslim». Den skal kartlegge og vurdere hjelp og oppfølging, med blant annet mulighet til juridisk bistand, i saker som gjelder hatkriminalitet, diskriminering og trakassering.

«Om muslimer ikke har en felles plattform, kan det føre til større splittelse, polarisering og mindre forståelse og samarbeid i storsamfunnet», heter det i redegjørelsen.

Krever avgang

Dersom statsstøtten trekkes tilbake, vil det trolig bli en splittelse i organisasjonen. I fem av de eldste medlemsmoskeene, blant dem Det islamske forbundet Rabita og Det islamske fellesskap Bosnia og Hercegovina, arbeides det for å etablere en ny organisasjon. Ryktene sier at den blir sett på med blidere øyne av departementet.

Samarbeidsrådet for Tros- og livssyn, som vurderer å bryte med IRN, har også signalisert at de vil være åpne for en ny paraplyorganisasjon som medlem.

Noen kilder sier til Klassekampen at det kanskje ikke blir brudd, men at toneangivende personer vil jobbe mer aktivt med dialog med storsamfunnet fra IRN-plattformen. Men mange vil ikke gjøre det uten at den omstridte generalsekretæren forlater stillingen sin.

Verken styret i Islamsk Råd eller generalsekretær Afsar besvarte Klassekampens henvendelse før avisa gikk i trykken i går.

aseb@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 27. september 2017 kl. 13.05

Beklagelig splid

Olav Elgvin forsker på islam i Europa og kjenner godt til konflikten i Islamsk Råd. Han sier det er synd hvis IRN splittes.

– Jeg tror at man skal tenke seg grundig om før man bidrar til en splittelse av Islamsk Råd. Norge er unik i europeisk sammenheng som har hatt en samlende paraplyorganisasjon gjennom så mange år, sier han.

Elvin er forsker ved Fafo og stipendiat ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Han har gjort feltarbeid i blant annet Tyskland og Frankrike, hvor det har eksistert flere muslimske råd og paraplyorganisasjoner parallellt.

– Strenge krav fra politikere og beslutningstakere om hvordan de skal oppføre seg på den ene siden og et ønske internt fra muslimer om å få sine interesser forsvart, har skapt et krysspress som har revet i stykker ganske mange samarbeidsråd, sier Elgvin, som legger til at konflikten i IRN har mange sider:

– Det er litt genuin uenighet om profilen, litt personkonflikter, delvis uklare vedtekter og organisatoriske uklarheter.

– Vil IRN overleve uten statsstøtte?

– IRN har inntekter fra halalsertifiseringen. Så blir det spennende å se om for eksempel Nortura vil fortsette samarbeidet dersom de mister statsstøtten, sier han.