Fredag 13. april 2018 Debatt

Hva med å spare 20 milliarder?

SYKEHUSUTBYGGING

I en kronikk 11. april bruker sykehusledelsen ved Oslo universitetssykehus en tvilsom, men velbrukt teknikk, å tillegge meg en mening jeg ikke har, nemlig at: « ... det bare er å bygge ett nytt bygg og beholde alle de gamle, så har man løst de bygningsmessige utfordringene for Oslo universitetssykehus (OUS).» Poenget i mitt innlegg var det stikk motsatte: Ved å sette opp et nytt klinikkbygg, kan man få avsluttet kostbart vedlikehold av de gamle nedslitt byggene, rive dem og utvikle sykehuset rundt en kjerne av nye og gode bygg.

Ullevål har mange nye bygg, cirka 80.000 m² ferdigstilt 1995–2014, i tillegg til rundt 30.000 m² godt rehabiliterte alt samlet i en kjerne sør på området. Dette svarer til vel størrelsen på det nye Aker. At OUS-ledelsen forsetter å fokusere på hvor gammel bygningsmassen på Ullevål er, og underslår den nye bygningsmassen, viser hvor vinklet argumentasjonen er. Det samme gjelder argumentene om hvor vanskelig det er å bygge på sykehus i drift. De trekker til og med inn pasientsikkerhet. Det har vært bygget på Ullevål i alle år, og det er det man skal gjøre på Gaustad også.

Enda tvilsommere er argumentet om vanskelig byggegrunn. Den er ikke vanskeligere enn at man vil selge tomta for å bygge boliger! Men aller svakest blir argumentasjonen når de sier: «Vi tror ikke det ekstra lokalsykehuset Oslo trenger i fremtiden bør ligge like i nærheten av de andre sykehusene i byen». Det passer dårlig med at de vil bygge et lokalsykehus for 150.000–200.000 mennesker i åssiden tett på Diakonhjemmet og Lovisenberg.

I tillegg er det atskillige tekniske utfordringer med å bygge på Gaustad. Det er store høydeforskjeller i terrenget der Ullevål er flatt. I et av alternativene (ved Ringveien) må man rive ny bygningsmasse for å få plass, og i det andre (nordøst for dagens sykehus) er det både antikvariske og tekniske problemer. Både firmaet som utreder alternativene på Gaustad, Rambøll AS, og Oslos Plan og bygningsetat (Pbl) har i offentlig tilgjengelige dokument advart om kostnader, risiko, manglende bygningsmessige forbindelser og ødeleggelse av et vernet kulturlandskap. Jeg tviler ikke på at dialogen med Pbl er god, men om det fører til at reguleringsplanen blir godkjent er en helt annen sak. Blir den ikke det, får man ytterligere tidstap i tillegg til det man fikk da planen om et gigantsykehus på Gaustad måtte oppgis i 2017 etter tre års utredning og store konsulenthonorar.

Dette er begrunnelsen for at jeg har engasjert meg. Jeg mener det er svært uheldig at man ikke konseptutreder også den såkalte delte løsning parallelt med Gaustad-utredningen. Delt løsning forutsetter at man beholder planlagte spisse funksjoner på Gaustad som i dag uten nybygg og utvikler Ullevål til stort lokalsykehus med Traumesenter.

Dette forslaget er ingen omkamp om lokalisering slik OUS-ledelsen skriver, men en fortsettelse av den kampen de ansattes representanter i styrene har ført hele tiden uten å bli hørt. Jeg har beregnet, og vil snart publisere, at delt løsning kan spare samfunnet for rundt 20 milliarder kroner frem mot 2030 sammenlignet med Gaustad-løsningen. Det er beløp i en størrelsesorden som gir en god grunn for fortsatt diskusjon. Etter min oppfatning har helsebyråkratiet bitt seg fast i en dårlig og dyr løsning på Gaustad. Ved ufullstendige utredninger og vinklet informasjon har de fått med seg flertallet i styrene i OUS og HSØ på dårligste løsning.

Nå er det opp til det nye styret i Helse Sør Øst og helsepolitikerne på Stortinget å se gjennom mine og andres argumenter. Bekreftes påstandene bør de kreve at også delt løsning konseptutredes før endelig vedtak om utbygging fattes.

rolf.karesen@medisin.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 19. april 2018 kl. 09.52