Lørdag 21. april 2018 Innenriks

• Saken mot Simon Malkenes er ikke unik • Mange lærere granskes for krenking etter ny lov

Mange føler seg krenket

FRYKTER KRENKELSESKULTUR: – Vi håper man finner en god praksis uten at for mange lærerskjebner blir ødelagt på veien, sier Roar Ulvestad i Utdanningsforbundet.

KRENKET: 61 lærere i Oslo har blitt gransket for krenking av elever siden innføringen av en ny «krenkeparagraf» i fjor. Lærere frykter at loven kan ­misbrukes.

Utdanning

– Elevenes opplevelser skal tas på alvor, men jeg er redd endringene i opplæringsloven gir ledere en gullbillett til å bygge saker mot lærere som oppleves som vanskelige, sier, Roar Ulvestad, lærer, medlem i utdanningspolitisk utvalg i Utdanningsforbundet og styremedlem i Utdanningsforbundet Bergen.

Han frykter opplæringslovens paragraf 9A-5 «krenkelsesparagrafen» misbrukes, og mener saken mot lektor Simon Malkenes er et eksempel.

I snart seks uker har Malkenes vært under omfattende gransking for krenkelse av elever etter at en avdelingsleder ved Ulsrud skole rapporterte ham til rektor etter paragraf 9A-5. Den angivelige krenkelsen besto i å dele en anonymisert framstilling av en norsktime i en debatt om fritt skolevalg på NRKs Dagsnytt atten.

Krenkelse i skolen:

• 5. mars deltok Simon Malkenes, lektor ved Ulsrud videregående skole og forfatter av boka «Bak fasaden i Osloskolen», i debatt om fritt skolevalg i NRKs Dagsnytt atten.

• Skoleledelsen åpnet sak mot ham etter opplæringslovens paragraf 9A-5: «Skjerpet aktivitetsplikt dersom ansatte krenker elever» for mistanke om krenkelser.

• Paragraf 9A-5 kom inn som en innstramming i opplærings­loven i august 2017.

Skjerpet inn loven

Paragraf 9A-5 kom inn som en innstramming i opplæringsloven i august i fjor. Den pålegger ansatte «Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenker ein elev».

Alle som jobber i skolen, er lovpålagt å rapportere til rektor ved mistanke om at en ansatt kan ha krenket elever. Rektor er lovpålagt å starte en gransking og rapportere saken til skoleeier.

I Oslo rapporterer Utdanningsetaten at de har fått inn 61 krenkelsessaker mot lærere siden 1. august i fjor. I andre fylker tar det lengre tid å hente ut tall fordi ansvaret for skole og rapportering er delt mellom fylke og kommune, men det skal være opprettet saker over hele landet.

Alvorlig bekymret

– Jeg har to slike saker akkurat nå. Flere av sakene vi får inn, burde vært løst uten å opprette sak, sier Roar Ulvestad i Bergen.

Han forteller at de har saker gående nærmest kontinuerlig, og at de er ressurskrevende og belastende.

– Det er blitt veldig lett å lage store problemer, også for bra lærere. Intensjonene er gode, men vi er livredde for en situasjon hvor lærere tripper rundt av frykt for at elever skal kunne oppleve seg krenket, sier Ulvestad.

Han mener det er rom for misbruk av regelverket både fra elever og ledelse, og kjenner til en konkret sak hvor ledelsen ved skolen har hatt en for aktiv rolle i «hale ut krenkelsesfortellinger» fra elever.

– Denne loven er relativt ny. Vi håper man finner en god praksis uten at for mange lærerskjebner blir ødelagt på veien. Det presset Simon Malkenes opplever ville knust de fleste. Anklager om å krenke elever er veldig tungt for lærere, sier Ulvestad.

Han er ikke alene om å være bekymret. Klassekampen er kjent med at da Ulsrud videregående skole hadde oppvaskmøte om Malkenes-saken onsdag, var det lærere som fortalte om elever som trodde de kunne få lærere sparket ved å si de var krenket.

Må bygge tillit

Kjersti Owren, mobbeombud i Oslo, mener lovendringen er viktig, men at signalene fra lærerne må tas på alvor.

– Det bekymrer meg, og jeg mener dette gir et tydelig signal til ledelsen om at de må samarbeide med sine ansatte og elever på en god og tillitsfull måte for å forebygge en kultur hvor man «jakter» på lærere man ikke liker, sier hun.

– I dag er det ikke lov å bruke skjønn rundt innrapportering av en 9A-5 hvis en elev mener seg krenket. Er ikke det veldig rigid når krenkelse er oppleves forskjellig fra person til person?

– Jo, og derfor har jeg forsøkt å formidle at skoleledelsen må tenke forebygging i 9A-5-saker. Når man kan observere i klasserommet, ha gode dialoger med lærerne, vise støtte og anerkjennelse for jobben de gjør, samtidig som man er tydelig på hvilken forventning man har til klasseledelse og lærerens autoritet, tydelighet og omsorg for elevene, vil man være i forkant av disse sakene før de ender opp som varsel, sier Owren.

jos@klassekampen.no

Full krangel

Prosessen mot lærer Simon Malkenes har ført til en opphetet debatt om læreres mulighet til å ytre seg om kritikkverdige forhold i skolen.

Etter at en rekke aviser og leserinnlegg tok Malkenes’ ytringsfrihet i forsvar, kom Astrid Søgnen, direktør i Utdanningsetaten i Oslo, på banen torsdag. Hun avviser at saken dreier seg om om ytringsfrihet, men om at «elever skal slippe å føle seg uthengt og stigmatisert av sin egen lærer.»

Fredag tok Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet til kraftig motmæle mot Søgnen i Aftenposten.

«Påstanden om at dette kun er en sak om elevenes skolemiljø, er en konstruksjon, skapt for å plassere Malkenes i gapestokken, mens Søgnen kan tre inn i rollen som elevenes forsvarer», skriver Handal, som også skriver:

«‘Lærere har som alle andre ytringsfrihet’, skriver direktøren. Hun slår inn åpne dører. Rettsvernet er der. Det denne saken illustrerer, er at lærere i Oslo som faktisk bruker sin ytringsrett, risikerer represalier.»

Eivor Evenrud, gruppeleder for Rødt i Oslo, frykter også for lærerenes ytringsfrihet etter Malkenes-saken. Som nestleder i kultur- og utdanningskomiteen på Stortinget bruker hun nå sin rett til å kreve høring om ytringsfrihet i Osloskolen.