Onsdag 23. mai 2018 Utenriks

Texas, hvor Roe vs. Wade ble utkjempet, har banket gjennom 20 abortlover de to siste årene:

Kvinnehelse under beleiring

AVSTANDER: Selv om abortloven HB2 seinere ble erklært ugyldig, lever folk i Texas fortsatt med konsekvensene. Av 42 abortklinikker overlevde 17, og de skal dekke delstatens 27 millioner innbyggere. For mange texanere er nærmeste abortklinikk ni timer unna.

TEXAS: I 2016 ble en lov som stengte over halvparten av abortklinikkene i Texas, stoppet i høyesterett. Nesten ingen klinikker har åpnet igjen.

USA

– Jeg husker dagen da vi vant! Jeg kommer nok aldri til å oppleve noe lignende igjen, sier Candice Russel.

Det er en kald kveld i Austin i Texas. Candice Russell sitter på en bar med en øl foran seg. Svartglitrende hår rammer inn ansiktet hennes. Hun er høy, med bestemte bevegelser. At hun har tatt stilling i abortspørsmålet, som er så kontroversielt i Texas, vises på den ene armen: Der har hun fått tatovert delstatens kart, med et hjerte og ordet «choice», et nøkkelord for dem som kjemper for retten til å ta abort.

Den dagen da Texas-loven House Bill 2 (HB2) ble kjent ugyldig av høyesterett, satt Russel i lokalene til organisasjonen Whole Women’s Health, sammen med en stor gruppe aktivister. HB2 ville sørget for at abortklinikker fikk samme virksomhetskrav som avanserte kirurgiske avdelinger på sykehus, blant annet en viss bredde på dører og korridorer.

Aktivistene fulgte saken på storskjerm. Da beskjeden kom, eksploderte hele rommet. Alle jublet, gleden var enorm. Men bare et minutt seinere satte de seg ned igjen.

De gråt. Candice var totalt overveldet, av seieren, men også av en sørgelig innsikt: Den enorme mengden arbeid som gjenstår, ble plutselig så tydelig. At HB2 ble underkjent, var en seier, men så mye skade hadde allerede skjedd.

Global abortkamp:

• I Norge ble retten til selvbestemt abort vedtatt av Stortinget, 30. mai 1978. Klassekampen ser i en serie på abortkampen i en rekke land.

Abort i USA:

• Kvinner i USA fikk rett til selvbestemt abort ved høyesterettsdommen Roe vs. Wade i 1973.

• Så lenge Roe vs. Wade-dommen står, kan abortfiendtlige lover som Texas’ House Bill 2 (HB2) bli kjent grunnlovsstridig og stoppes i høyesterett.

• President Barack Obama innførte regler for å beskytte abortklinikker mot å miste budsjettpenger. Nå fjerner republikanerne disse reglene.

• Hvis høyesterett får et flertall av abortmotstandere, kan Roe vs. Wade bli omgjort.

– Og den skaden kan ikke rettes opp. Noen klinikker vil aldri bli åpnet igjen. Noen leger har flyttet. Det finnes folk som er foreldre nå, vi kan ikke gå tilbake og si «beklager, det ble feil! Det der var faktisk imot grunnloven. Ops! Dere er ikke foreldre lenger, bare begynn å studere».

Roe vs. Wade

I september 1969 oppdaget Norma McCarvey, bosatt i Texas, at hun var gravid. Hun hadde allerede født to barn som var adoptert bort, og hun bestemte seg for å ta abort. Men hun ble hindret av strenge lover og saksøkte delstaten. Saken gikk til høyesterett, og på dagen 45 år før vi møter Candice i Austin, falt en av de mest berømte rettskjennelsene i USAs historie: Roe vs. Wade. Høyesterett slo fast at antiabortlovene i Texas stred mot USAs grunnlov.

Bare noen få delstater hadde på det tidspunktet tillatt selv­bestemt abort, men på grunn av dommen måtte statene endre lovene sine. Abort ble lovlig i USA.

Og er det fremdeles.

Men det betyr ikke at kvinner overalt i USA kan ta abort hvis de vil. Etter Roe vs. Wade har en lang rekke lover blitt innført av konservative politikere for å gjøre det vanskelig å ta abort. Kristne bevegelser har vært drivkraften. De har hatt stort gjennomslag i Texas, der 88 prosent tror på Gud, 75 prosent går i kirka regelmessig, og 83 prosent angir at religionen spiller en viktig rolle i livet deres.

Tilbakeslag for abortretten

Dette tiåret har vært tungt for kvinners tilgang til abort og prevensjonsmidler.

Siden 2010 har konservative politikere feid inn i lovgivende forsamlinger rundt omkring i USA, og 288 ulike abortreguleringer har blitt innført.

I Det hvite hus sitter president Donald Trump, som er abortmotstander. Visepresident Mike Pence er en beinhard evangelisk kristen og en svoren fiende av abortrettigheter. Trump har snakket om å omgjøre Roe v. Wade, ryggraden i retten til abort i USA.

– Mennesker i liberale delstater begynner nå å innse at de også kan miste sine rettigheter, sier Candice Russel.

Texas er et godt eksempel på hvor raskt tilgangen til abort kan raseres, også uten forbud, og hvilke konsekvenser beslutninger kan få, selv om de seinere blir omgjort.

I Texas har lovene rammet helsevesenet hardere enn noe annet sted. I 2011 kuttet den republikansk-styrte delstatsregjeringen 66 prosent av midlene som var øremerket familieplanlegging og forbød finansiering til klinikker som utførte, henviste til, eller bare informerte om abort. 88 klinikker ble stengt, selv om mange av dem ikke utførte aborter.

«De demonterer et sikkerhetsnett som det tok flere tiår å bygge opp», skreiv fire forskere i New England Journal of Medicin 2012, om utviklingen i Texas.

Måtte stenge klinikker

Planned Parenthoods klinikk i Odessa, en by i Vest-Texas – «oil country» – var en av dem som måtte stenge. Klinikken lå i den fattige delen av Odessa, blant nedslitte hus med uryddige hager, i et brunt hus med bare én etasje. I dag finner vi Crisis Center of West Texas der, en organisasjon som hjelper kvinner som har blitt utsatt for voldtekt og vold i hjemmet. Karen Pieper Hildebrand er organisasjonens sjef. Vi møter henne på kontoret. Der var herfra hun tidligere drev klinikken.

– Det finnes nesten ikke noe helsetilbud for fattige kvinner lenger. Texas er den delstaten som har størst prosent mennesker uten helseforsikring. Det har vært en økning av kjønnssykdommer, og antallet tenåringsgraviditeter kommer utvilsomt til å øke. Vi har hatt en enorm økning i mødredødeligheten, særlig for afroamerikanske kvinner, sier Hildebrand.

Året etter at klinikken i Odessa måtte stenge, fulgte Planned Parenthoods klinikk i Midland, en by noen mil unna. Dermed forsvant den siste klinikken som utførte aborter mellom Fort Worth og El Paso – en strekning på 160 mil, som tar ni timer å kjøre.

Hildebrand viser oss rundt i lokalene. Noen av rommene er fremdeles innredet som undersøkelsesrom. De har ikke hatt råd å bygge om alle. Vi stanser i et rom med donerte leker og klær.

Hildebrand lener seg mot et bord. Det hun gjør nå, er å sørge for plaster på sårene. Før hindret hun sårene i å oppstå, sier hun.

– Dette er en del av tragedien. Folk vil gjerne hjelpe. De gir til dem som er i nød. Men de ser ikke det store bildet. Familieplanlegging og abort kunne gjort mye av dette arbeidet unødvendig. Nesten hvert eneste sosialt problem – misbruk, vold, seksuell vold, avhengighet, kriminalitet – kan knyttes til at uønskede barn vokser opp. Om man blir født uønsket og ikke blir tatt vare på, tar man ofte ikke samme valg som dem som vokser opp i et kjærlig hjem.

Grunnlovsstridig lov

I 2013 kom neste slag, innføringen av loven som fikk forkortelsen HB2 og som stilte strenge krav til alt fra klinikkenes utforming til legenes ansettelsesforhold ved andre sykehus.

Av de 42 klinikkene som på det tidspunktet utførte aborter i Texas, stengte flere umiddelbart. Tre år seinere var bare 17 klinikker i drift, i en delstat som er større enn Frankrike og har over 27 millioner innbyggere.

Det var da, i kjølvannet av HB2, at Candice Russel først kom i kontakt med «abortspørsmålet». Hun oppdaget at hun var blitt gravid, til tross for at hun hadde spiral. Hun ville absolutt ikke ha barn.

– Min mor ville ikke ha meg. Hun var 14 år da hun ble gravid. Jeg vet hvordan det er å ha en mor som ikke vil være mor. Jeg skal aldri utsette noen for det.

For mange kvinner er problemet at det ikke lenger finnes noen klinikk der de bor. Men Candice Russel bor i Dallas. Hun ringte til tre klinikker, men ingen hadde ledig time før tre uker seinere. Siden så mange klinikker hadde stengt, var de gjenværende overbelastet. Og hun var allerede i trettende uke. I Texas må man ifølge loven dessuten møte opp på en klinikk to ganger, med minst 24 timers mellomrom.

– Det var en brå oppvåkning. Det jeg hadde sett på nyhetene, gjaldt nå meg!

Hun ringte en klinikk i California i stedet. Legene der er ikke like strenge, og hun fikk time med det samme. Problemet nå var penger.

Måtte ta opp lån

– Jeg var nyskilt og jobbet som bartender for 2,15 dollar i timen, pluss driks. Å si at jeg levde «paycheck to paycheck», er ingen overdrivelse. Det ble bare nudler de siste dager før lønning.

De kalles for «payday loans», usle små lån med skyhøy rente, skreddersydd for dem som tjener dårlig. Dette var det eneste lånet Candice kunne få. Hun tok ut 500 dollar og fløy til California. Mannen som hadde gjort henne gravid, betalte de 700 dollarene som selve aborten kostet. Aborten ble utført, og hun fløy hjem.

– Jeg slet i over et år med å betale tilbake lånet. Det kostet meg til slutt over 5000 dollar. Det var forferdelig, likevel er jeg en av de heldige.

Etter at loven ble innført, har antallet av kvinner i fruktbar alder som bor mer enn 160 kilometer fra nærmeste abortklinikk, økt fra 400.000 til 1,1 million. Antallet medisinske aborter, der en framprovoserer abort ved hjelp av medikamenter, falt drastisk, mens antallet kirurgiske aborter steg med 7 prosent.

En studie har vist at et sted mellom 100.000 og 240.000 kvinner har gjennomført selvframkalte aborter. Mødre­dødeligheten i Texas har også steget kraftig det siste tiåret, fra 17 til 35 per 100.000 fødsler fra 2006 til i dag. Det er et av de høyeste tallene i den industrialiserte delen av verden. Til sammenligning er tallet 4 av 100.000 i Sverige.

Afroamerikanske kvinner rammes mye hardere enn hvite, de utgjør cirka 11 prosent av dem som føder barn, men over 20 prosent av dem som dør i barselseng.

Frivillig abortsjåfør

Marsha jobber som massør. Men på fritida er hun frivillig. Hun kjører kvinner til abortklinikker i sin lille Toyota, for organisasjonen The Bridge Collective. De stiller opp for kvinner som trenger hjelp til å komme seg til en klinikk fordi de mangler penger, ikke vil kjøre alene, vil holde det hemmelig, eller har andre grunner.

– Vi gjorde flere ting før, men etter at HB2 ble vedtatt, driver vi bare med transport. Behovet er enormt. Vi er nå over 80 frivillige, sier hun.

HB2 ble dømt ulovlig i 2016, men behovet er det samme. Loven har forsvunnet, men ikke konsekvensene. Og etter at HB2 ble stanset, har abortmotstanderne slått til med ny kraft. Lovgiverne i Texas har lagt fram om lag 20 nye lover rettet mot abort.

Spesielt én lov har vekket avsky og sinne: Den sier at fosterrester fra aborter og spontanaborter må begraves eller kremeres.

Tør ikke gi tilbud

Bare tre klinikker er åpnet igjen i hele Texas.

– Her i Odessa er det ingen som har så mye som forsøkt. Det er for skremmende, sier Karen Hildebrand.

Alt som har med abort å gjøre, har blitt giftig. Alle som jobber med det, blir hatet. Hildebrand har blitt truet på livet utallige ganger. De få abort­legene som er igjen, har ofte skuddsikker vest på seg. Å finne noen som vil leie ut lokaler til en abortklinikk, er nesten umulig.

Da Planned Parenthood i Odessa skulle få bygget om lokalene, sa håndverkeren opp halvveis i prosjektet. Han og familien hadde blitt drapstruet.

– Bare det å få fatt i en lege som kan gjøre jobben, er veldig vanskelig. Vi måtte fly inn en lege hver uke, fra Wacko, San Antanio, El Paso, og en fra Oregon, til og med.

Candice Russel har uttalt seg om sin abort tidligere. Hun får hatmeldinger.

– Det handler ikke om abort. De ser ikke på kvinner som mennesker, ikke som vesener med egne liv, egne følelser og egne erfaringer, men som forplantningsenheter. «The Handmaid’s Tale» er en åpenbar metafor som folk bruker nå, men den er også skremmende nøyaktig. De som skriver disse lovene, ser på oss som avlsmaskiner, sier Russel.

Hun sikter til tv-serien på HBO som er satt i et dystopisk og ultrakonservativt USA, der en befolkningskrise tekkes ved å gjøre kvinner til føde­slaver.

Candice Russel sier hun tror på den motstandskraften som president Trump har vekket blant minoriteter, blant kvinner, hos venstresida, og hun tror at den kommer til å utgjøre en forskjell i neste valg. Men det er ikke så viktig, sier hun.

– Det viktigste er hvor mye skade som har skjedd før det.

utenriks@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 11. juni 2018 kl. 15.03
HETSES: Canidice Russel ble aktivist da hun selv måtte ta abort. Hun tjente to dollar i timen og måtte ta opp lån for å få råd. For det får hun hat-meldinger.
BRANNSLUKKING: Karen Pieper Hildebrands tidligere abortklinikk deler nå ut klær og leker til t­rengende. – Folk forstår ikke at sosiale problemer kan unngås hvis kvinner kan ta abort, sier hun.
STILLER OPP: Marsha kjører kvinner som trenger skyss til klinikker.