Fredag 1. juni 2018 Utenriks

Politi, sikkerhetstjeneste, kriminalomsorg og kommuner samarbeider om å ta imot fremmedkrigere:

Fra «kalifat» til hverdag

STRENG STRAFF: IS-krigere som vender hjem til Norge, kan vente seg streng terrordom. Men tett oppfølging i fengsel, religiøs rådgivning og en egen mentor er også viktige tiltak for å hindre tilbakefall og radikalisering, mener forskere. Her fra Syria i 2014. FOTO: AP/NTB SCANPIX

HJEM: Noen har alt sonet ferdig,. Andre slipper snart ut av fengsel, og framover vil antallet løslatte øke. Norge forbereder seg på at fremmedkrigere returnerer.

Terror

I likhet med tusenvis av andre europeere har rundt 100 nordmenn reist for å tilslutte seg terrorgruppa Den islamske staten (IS) i Syria og Irak.

I dag har IS mistet grepet om store territorier de inntil nylig kontrollerte, men cirka 30 norske fremmedkrigere skal fremdeles oppholde seg i området, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Tallet på nordmenn som nå er internasjonalt etterlyst, har steget til 14, sier PSTs informasjonssjef Martin Bernsen.

– Flere etterlysninger og siktelser kan bli tatt ut, sier Bernsen til Klassekampen.

Fremmedkrigere:

• Om lag 5000 europeere har reist til Syria og Irak for bli med i terrorgruppa Den islamske staten (IS).

• Denne uka har Klassekampen skrevet om norske Aisha Shezadi som i 2014 dro til Syria og senere reklamerte for IS’ «kalifat» på Facebook.

• Shezadi har søkt Utenriks­departementet om bistand til å returnere til Norge, sammen med sin to år gamle sønn.

– Flere løslatelser

Om lag 40 av de 100 norske «Syria-farerne» har returnert. Politiet har tatt ut siktelser mot nærmere 30 personer i terrorrelaterte saker, ifølge rapporten «Hjemvendte fremmedkrigere», som Universitetet i Oslos ekstremismesenter C-rex har skrevet på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet.

Sju har allerede blitt dømt etter terrorparagrafen, ifølge rapporten. Flere av dommene har vært på mellom fire og et halvt og åtte års fengsel, står det videre.

«De første av disse er allerede løslatt etter ferdig soning, flere nærmer seg løslatelse og antallet løslatte vil øke de kommende årene», skriver forfatterne Tore Bjørgo og Tina Christensen.

– Noen av dem som har blitt dømt, er snart på vei ut i samfunnet, sier Bernsen i PST.

Anbefaler fengsels-imamer

Den første domfelte norske fremmedkrigeren som ble løslatt, var en norsk konvertitt som i 2015 ble pågrepet i det han prøvde å reise fra Göteborg til Syria. Mannen ble i fjor vår dømt for å ha forsøkt å slutte seg til IS. Kort tid etter domfellelsen ble han løslatt, etter nær to år i varetekt.

Sammen med ham på flyplassen var den kjente islamisten Ubaydullah Hussain. Han fikk ni års fengsel for IS-rekruttering, og har anket.

«Selv de som blir dømt til flere år i fengsel skal tilbakeføres til det vanlige norske samfunnet», heter det i C-rex-rapporten.

«Hvordan skal samfunnet håndtere dette?» spør forskerne før de foreslår tiltak.

Blant annet bør fengslene «få imamer fast tilknyttet», for å gi terrordømte islamister religiøs veiledning. «Uheldige episoder» har oppstått der fengselsbetjenter har tatt religiøs praksis som «tegn på radikalisering» og inndratt koran og bønnetepper fra innsatte.

«Vi tror imamer er et nyttig tiltak. Men de må utvelges med omhu», skriver C-rex-direktør og professor ved politihøgskolen Tore Bjørgo i en e-post til Klassekampen.

Islamister får mentor

I tillegg anbefaler forskerne at spesialiserte kartleggingsverktøy benyttes for å vurdere risikoen av ekstremistene, samt at de får egne mentorer.

Kartleggingsverktøy er så langt ikke tatt i bruk, men mentorordningen er satt i gang, forteller Lars Lyster, spesialrådgiver i Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) øst.

– Vi har gode nok instrumenter til å risikovurdere ekstremisme i dag, men vi følger med på hvilke kartleggingsverktøy som brukes i Europa.

RVTS Øst har utdannet mentorer og gitt kommuner opplæring, forteller Lyster.

– Disse personene vil jo med stor sannsynlighet returnere til der de har bodd før.

Frykter hjemkomst

De fleste fremmedkrigerne returnerte i 2014 og 2015. Bernsen i PST vil ikke tidfeste den siste hjemkomsten.

– Men etter hvert som det såkalte kalifatet har forvitret, har svært få returnert. Det er blitt vanskelig å komme seg ut av Syria og Irak. De kan vente seg lang fengselsstraff og i tillegg er mange drept.

Tore Bjørgo uttalte i forrige uke til Vårt Land at straffene kan gjøre at færre vender hjem. Men han påpeker overfor Klassekampen at disse personene kan utgjøre en risiko uavhengig av hvor de er.

«Det er enklest for det norske samfunnet å la dem bli der de er. Men da overlater vi problemene til land som er dårligere rustet enn Norge til å følge opp. Det er trolig mer sannsynlig at de fortsetter sin ekstremistiske virksomhet hvis de ikke har noen annen vei ut», skriver Bjørgo.

Ifølge rapporten har samarbeidet mellom de ulike etatene som håndterer terrordømte vært «mangelfull». Men det har ifølge Bjørgo bedret seg.

«Norge er bedre rustet enn de fleste andre land til å ta hånd om hjemvendte fremmedkrigere enn de fleste andre land», fastslår forskeren.

yngvildt@klassekampen.no

Assad truer med offensiv

Syrias president Bashar al-Assad sier han ikke vil nøle med å bruke makt for å gjenerobre de delene av Syria som nå kontrolleres av USA-støttede kurdere, skreiv NTB i går.

Det er i dette området i Nordøst-Syria at den norske islamisten Aisha Shezadi sitter i en strengt bevoktet, kurdiskkontrollert flyktningleir, sammen med cirka 200 andre personer tilknyttet IS.

Som Klassekampen tidligere har omtalt, skal hundrevis av europeiske fremmedkrigere ha blitt fanget av kurdiske styrker de siste månedene, i likhet med Shezadi, som har bedt norske utenriksmyndigheter om bistand til å returnere med sitt to år gamle barn.

Klassekampen har også skrevet om europeiske stater som forsøker å forhindre at fremmedkrigerne returnerer til sine hjemland.

Det var i et intervju med Russia Today at Assad sa at hvis ikke De syriske demokratiske styrkene (SDF), en allianse av kurdiske og arabiske styrker, vil forhandle, vil han gjenerobre det kurdiskkontrollerte området med makt.

– Det eneste problemet som gjenstår i Syria, er SDF, sa Assad om den kurdiskdominerte gruppen som har spilt en sentral rolle i kampen mot terrorgruppa IS, ifølge NTB.