Lørdag 30. juni 2018 Lederen

Libya-krigen

• I portrettintervjuet i dagens avis forteller Senterpartiets Liv Signe Navarsete om sin opplevelse av hvordan vedtaket om å gå til krig mot Libya våren 2011 ble til. Hun forteller om et enormt press fra daværende statsminister Jens Stoltenberg for å få tilslutning til å sende bombefly til det nordafrikanske landet. I dag angrer Navarsete og mener det var totalt uforsvarlig å gå til krig uten en skikkelig saks­behandling i forkant. Over sommeren kommer rapporten fra Libya-utvalget, ledet av tidligere Høyre-leder Jan Petersen. Utvalget skal blant annet vurdere beslutningsprosessen i forkant av bombingen. Det er knyttet store forventninger til rapporten, og det blir spennende å se om flere deler Liv Signe Navarsetes erkjennelse av at prosessen fram til avgjørelsen var uforsvarlig.

• Norges solide bidrag til bombardementet av Libya for sju år siden var med på å skape det kaoset som landet befinner seg i den dag i dag. Maktvakuumet som har oppstått, har på mange områder gjort livene til libyere verre enn det var før diktatoren Muammar al-Gaddafi ble drept. Oppblomstring av konkurrerende militser og terrorgrupper, deriblant IS, har bidratt til å ødelegge infrastrukturen i landet. I lys av dette er det på overtid med en dypere refleksjon over Norges bidrag til krigføringen. Forhåpentligvis vil den kommende Libya-rapporten bidra til dette – og også til en større debatt om beslutnings­prosessene er gode nok i forkant av norske krigsbidrag med potensielt store negative konsekvenser.

• I disse tider, når europeiske statsledere diskuterer hvorvidt det skal opprettes mottakssentre i afrikanske land for å dempe asylant­tilstrømmingen til Europa, er det nødvendig å minne om de europeiske landenes, og også Norges, medansvar for situasjonen flyktningene befinner seg i. Vi har bidratt til å destabilisere hele regioner gjennom våre krigsbidrag. Det bør vi ikke glemme dersom vi overlater byrden med å ta imot asylsøkere til allerede tungt belastede land, som for eksempel Libya. Derfor er det avgjørende at beslutninger om norsk deltakelse i krig ettergås, så vi kan lære til neste gang Nato ringer.