Fredag 20. juli 2018 Moderne tider

KULTURMINNER

Gategutter

VI MINNES MENN: I krysset mellom Rosenbergsgaten, Magnus Barfots gate og Øysteins gate i Bergen kan en stoppe opp og minnes Lauritz Rosenberg, en brygger som levde fra 1574 til 1674 eller vikingkongen Magnus Barfot, sønn av Bergens grunnlegger Olav Kyrre.FOTO: Arne Halvorsen, Creative Commons

Alle nye gater i Bergen skal få navn etter kvinner. Men bør vi samtidig viske ut gatenavn etter slavehandlere og embetsmenn?

Hvilken gate ligger det i?

Vi har alle et forhold til gater. Vi bor i gater, vi går i gater, vi prøver å finne gater. Hver gate har et navn, men hva sier dette navnet oss? Hva sier det om vår tid og vår historie?

– Utenom å være adresser er gatenavn, som andre stedsnavn, kikkhull ned i fortida, sier pensjonert navneforsker Botolv Helleland.

– De hjelper oss å finne fram, samtidig som de har en historie å fortelle. Når et gatenavn først er gitt, blir det stående som en varig formidler av noe fra fortida. Det kan være om en person, hendelse, virksomhet eller et opprinnelig naturforhold. Slik blir gatenavn, som andre stedsnavn, varige bærere av det tidligere generasjoner har sett som viktig, sier Helleland.

Men tallene er klare. Tidligere i sommer telte NRK opp gatenavnene i Bergen og fant 285 mannsnavn og 29 kvinnenavn, en tendens som er noenlunde lik over hele landet. I juni fikk Oddny Miljeteig (SV) med seg resten av bystyret i Bergen på at nye gatenavn i Bergen skulle få kvinnenavn.

– Vi trenger helt klart en dugnad for at kvinner skal få navnene sine på gater og plasser. Dette handler rett og slett om å vise at halvparten av historien har vært kvinnelig, sier Miljeteig.

• Tidligere i sommer undersøkte NRK gate­navnene i Bergen og fant 285 mannsnavn og 29 kvinnenavn.

• I juni bestemte bystyret i Bergen at alle nye gatenavn i Bergen skal få kvinnenavn.

Slavehandlergata

Det er ingenting ekstraordinært med Thormøhlens gate i det gamle arbeiderstrøket Møhlenpris vest i Bergen sentrum. Det eneste er kanskje navnet. Gata har fått navn etter Jørgen Thormøhlen – en ung tysker som kom til Bergen på begynnelsen av 1600-tallet. Han hadde handelsutdannelse fra Holland og England og ble som Norges største skipsreder industrireiser lokalt i Bergen.

Etter å ha døpt området Møhlenpris etter seg selv, startet han trankokeri, reperbane, bøkkeri, saltraffineri, såpesyderi, oljemølle og bygget pakkboder, dypvannskai og en rekke arbeiderboliger.

Helt klart en mann å minnes ved, med andre ord – men han var også en mann av sin tid. Han tjente deler av sin rikdom på slaveri.

Norge var på Thormøhlens tid en del av kongeriket Danmark-Norge, en union som hadde kolonier i Karibien, hvor slavedrift fortsatt var tillatt. Historiker Anders Bjarne Fossen oppsummerer Thormøhlen befatning med slaveriet som sentralt på Store Norske Leksikon: «Thormøhlen var hovedeier i fartøyet Cornelia, som 1673 seilte til Vest-Afrika med brennevin og kramkarer og som det første dansk-norske skip førte slaver – 103 i tallet – over til St. Thomas i Karibia.»

Navnet og æren

På Møhlenpris i Bergen er også kjønnsdimensjonen svært synlig. Rundt Thormøhlens gate finner vi gater oppkalt etter tre forfattere, to diktere, to dikterprester, en professor, en matematiker, en generalkonsul, en vanlig konsul, en folkeopplyser og en generalmajor. De er alle fra en annen tid, de fleste er i dag mindre kjent enn gata som har fått deres navn, men viktigst: De er alle menn. På Møhlenpris har 14 gater mannsnavn – null har kvinnenavn.

– Det er klart vi har hatt et patriarkalsk samfunn ganske lenge. Noe som har materialisert seg i gatenavnene våre, sier statsarkivar ved Statsarkivet i Bergen, Yngve Nedrebø.

– Samtidig har vi eksempler fra Bergen på at vi tidlig har ønsket hylle kvinner som har gjort det stort innenfor områder der kvinner var mer likestilte.

Nedrebø trekker fram Amalie Skrams vei, som fikk sitt navn i 1912, mens skuespilleren Lucie Wolff fikk sin gate i 1919, Hulda Garborgs gate kom i 1952, og billedhogger Ambrosia Tønnesen fikk sin plass i 1992.

Gater som kulturminner

Gatenavn virker som en seig materie å begi seg inn i. For hvordan fikk gatene sine navn? Og er et gatenavn hogd i stein, eller kan vi for eksempel fjerne et gatenavn dersom tida har gått fra både mannen og navnet?

Daniel Ims i Språkrådet forklarer:

– Kommunene bestemmer i dag navnet på gater. Det finnes regler og forskrifter om gatenavn som må følges. Vi i Språkrådet anbefaler at gatenavn helst skal speile det lokale ordtilfanget samtidig som man skal passe på at det ikke blir for likt andre gatenavn i området.

Et gatenavn er det man kan kalle et muntlig kulturminne, forklarer Ims.

– Mange gatenavn er mye eldre enn det vi har skriftlige kilder på. Ofte viser de til lokal geografi, lokale personer som bor i gata eller navn på gamle gårder som har ligget i området. Andre veinavn har kommet til fordi de er veien til en annen by – for eksempel Drammensveien eller Mosseveien.

– Hva er et godt gatenavn for Språkrådet?

– Vi mener det aller beste er navn som kan bygge på det lokale ordtilfanget på det stedet gata er. Det er også viktig at det ikke er for likt andre gater eller veier i området.

Samfunnets støtter

Den første navngivingen skjedde ved at gatenavnene nærmest vokste fram av seg selv som muntlig tradisjon. Utover 1800-tallet fikk gatene navn gjennom en mer formell prosess, etter hvert som blant annet postvesenet trengte mer nøyaktige adresser for å finne byens borgere. Det er også på denne tida vi finner de første gatene som blir navngitt etter kjente personer.

– Kongelige og folk fra embetsverket sto gjerne sterkt når det gjaldt å gi gatene navn, sier navneforsker Helleland. Men også vitenskapsmenn og kjentfolk fra overklassen fikk navnene sine videreført i gatenavn. Altså stort sett menn fra de høyere samfunnslag. Diktere og kunstnere slapp også til. Men få kvinner. Camilla Collett er kanskje den første ikke-rojale kvinnen som fikk en gate oppkalt etter seg. Etter hvert slapp noen flere kvinner til. Men det er ikke tvil om at Oslos gatenavn avspeiler et manns­samfunn, selv om kvinnene som kjent sto bak og strevde.

Utover 1900-tallet da byene utvidet seg, fikk man nye store utbyggingsområder. Bydelene fikk mer å si, og navnsettingen ble etter hvert desentralisert. De lokale navnekomiteene måtte finne fram til en mengde nye navn, og det ble nødvendig med sammenhengende navneplaner. En måte å ordne dette på, var å gi såkalte kategorinavn innen ett område. Da fikk man for eksempel et gatenett med bare navn på norske eller nordiske byer, fuglesorter, planter, mineraler osv.

Ifølge Helleland er ikke gatenavn hogd i stein. Han viser til hvordan det eldgamle navnet Drammensveien i Oslo ble fjernet til fordel for Henrik Ibsens gate på strekningen fra Victoria terrasse til Solli plass. Det var fordi byen ønsket å hedre Henrik Ibsen ved Ibsenjubileet i 2006.

– Både Språkrådet og Byarkivet protesterte, men politikerne hadde bestemt seg: Ibsen var viktigere.

Roald Amundsen ble også flyttet rundt på i Oslo sentrum i forbindelse med at kong Olav V fikk sin egen gate i 1992, året etter han døde.

I tillegg spiller forfengelighet en rolle. Er gatenavnene for stygge for sin samtid – kan det godt være de må ryke.

– Er navnet for hverdagslig eller har feile assosiasjoner, kan protester føre til at de forsvinner, sier Helleland.

Men det er tross alt bare noen få som lider en slik skjebne.

Erna Solbergs plass

Det er ikke bare i Bergen det jobbes for flere kvinnenavn i gatene. På Filipstad i Oslo, ved Aker Brygge, er planen at alle nye gateløp skal bære kvinnenavn. Helleland er ikke bare positiv.

– Det er på høy tid at kvinnene får sin andel i gatenavngivingen. Dette er jo for lengst oppdaget, og mange gater har fått kvinnenavn. Men på Filipstad er min mening at det er den maritime tradisjonen for området som bør veie tyngst, gjerne med innslag av kvinnenavn og ord for kvinnelige sjøyrker, som trise. Det bør derfor være en viss variasjon i navnebestanden i en bydel, og ikke for eksempel bare kvinnenavn i hele kvartaler, sier Helleland.

Nedrebø på Statsarkivet i Bergen mener også det kan bli for mye politisk korrekthet rundt nye gatenavn.

– Det er sikkert naturlig å en gang i framtida lage en Erna Solberg plass eller en Gro Harlem Brundtlands vei, men i et historisk perspektiv mener jeg at gatenavn skal beholdes.

– Bør vi ofre slavedrivernavnet Thormøhlens gate og gi det til en kvinne?

– Jeg mener ikke det. At Thormøhlens gate er oppkalt etter en slavehandler, bør være greit, for han var også så mye mer. Det kan fort bli veldig politisk korrekt om man skal bedømme navnene ut fra vår egen tid. I et historisk perspektiv bør derfor gatenavnene beholdes.

Kvinner og dyr på sokkel

Gatenavndebatten som Miljeteig tar til orde for, er beslektet med en annen kamp som kjempes i våre byrom. Hvem skal bli hogd i stein og bli stilt på sokkel? Fra krigshelter til konger, statsministere og utenlandske statsledere, er det hovedsakelig menn som får æren av å bli udødeliggjort i stein.

I anledning bokutgivelsen «Fast plass. Norske kvinner på sokkel» i 2015 ble det påpekt at norske kvinner i statueform var få og plassert i mindre sentrale byrom. Hedersplassen fikk mennene.

I Edinburgh i Skottland ble det i fjor lansert en kampanje da det kom fram at det var flere statuer av dyr, som faktisk hadde levd, enn det var av kvinner.

– Jeg er en stor fan av dyr, men mener vi virkelig at de skal bli mer anerkjent en de briljante kvinnene fra vår by? sa den skotske Labour-lederen Kezia Dugdale den gangen til Inews.

– Vi trenger alle å bli minnet om hvor hardt kvinner har måttet kjempe i tidligere generasjoner og hvor mye de har oppnådd til tross for alle hindringene. Det er på tide å slutte å viske vekk kvinnene fra historien, mente hun.

I Edinburgh ser denne kampen ikke ut til å handle om politisk korrekthet, men mer en tverrpolitisk allianse om hedre flere kvinner i det offentlig rom. Dugdale fikk klar støtte fra De konservative.

– Det er uforståelig hvorfor så få kvinner er blitt anerkjent av offentlige statuer – spesielt når du vurderer hvor mange menn som er udødeliggjort over hele byen, sa den skotske Tory-lederen Ruth Davidson til samme avis.

feature@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 24. september 2018 kl. 11.27