Torsdag 2. august 2018 Debatt

Vitenskapens etos

AKADEMIA

I de senere år har det pågått en internasjonal debatt om behovet for «avkolonisering» av akademia i vestlige land, med blant annet krav om flere ikke-vestlige forfattere. I et intervju i Klassekampen 26. juli forsvarer filosofiprofessor Jens Saugstad sammensetningen av pensum i sitt fag og de kriteriene for utvalget som er basert på tanken om universelt gyldig kunnskap.

Saugstads synspunkter har ført til massiv kritikk fra tilhengere av avkoloniseringsprosjektet. Grunntanken i denne bevegelsen er at vestlig forskning er sammenvevet med destruktivt tankegods fra kolonialismens mentalitet og atferd. I Klassekampen 28. juli hevder Ida Roland Birkvad at «de koloniale tenkemåtene som rådet i verden i over 400 år er til stede også i dagens maktstrukturer». Stine H. Bang Svendsen følger opp med påstanden om at «kunnskapsproduksjon ved norske universiteter både har vært og er undertrykkende». Denne makten «utøves av en usynlig, hvit, mannsdominert gruppe».

Det er absurd å hevde at disse påstandene skulle være gyldige for dagens universiteter. Disse synspunktene har imidlertid ikke oppstått i et historisk vakuum. Blant annet er avkoloniseringsønsket uten tvil beslektet med den såkalte identitetspolitikk, hvor ulike samfunnsgrupper og minoriteter krever makt og privilegier på grunn av innbilt eller reell undertrykkelse, og forlanger anerkjennelse for sin gruppebaserte «identitet».

I argumentasjonen for avkolonisering ser man i høyeste grad innflytelsen fra postmoderne relativisme, kjennetegnet av radikal skepsis til objektiv sannhet – enhver «sannhet» er angivelig kun en sosiokulturell konstruksjon. Birkvad angriper Saugstad fordi «hans perspektiv på vitenskap, som fokuserer på ideer om universell sannhet, kun er ett av veldig mange perspektiver». Hun snakker om Saugstads «eget provinsielle vitenskapssyn, basert på en mannlig, vestlig og hvit logikk». I denne klart antirasjonalistiske holdningen hører vi ekkoet fra tenkere som Derrida som fordømte «fornuftens tyranni», og Foucault som priste «den frigjørende irrasjonalitet».

Avkoloniseringsbevegelsens aktivister ønsker åpenbart å rense akademia for innflytelsen fra hvite menns skadelige tankegods. Denne bevegelsen er en alvorlig trussel mot vitenskapens grunnleggende etos, som er basert på eksistensen av universelle sannheter og intellektuelt gyldige regler for å finne frem til disse – uavhengig av rase, kjønn, etnisitet og andre gruppekjennetegn som det tenkende individ kan frigjøre seg fra.

s.s.froland@medisin.uio.no

Artikkelen er oppdatert: 26. september 2018 kl. 14.15