Fredag 3. august 2018

• Åtte europeiske land har samtykkelov • Forsker: Resten bryter med internasjonale standarder

Samtykkelov deler Europa

JA BETYR JA: Hundrevis av demonstrater samlet seg i Malagas gater i juni for å protestere mot avgjørelsen i den kontroversielle voldtektssaken La Manada. De krever at spansk lov skal definere voldtekt som sex uten samtykke. FOTO: CARLOS DIAZ, EPA/NTB SCANPIX

SPLITTET: Spania kan bli det niende europeiske landet som definerer voldtekt som sex uten samtykke. Mange feminister hyller loven, men forsker mener at den kan være skadelig.

VOLDTEKT

«Hvis en kvinne ikke uttrykkelig sier ja, så betyr det nei», sa den spanske sosialdemokraten Carmen Calvo da hun forrige måned la fram et nytt lovforslag som omdefinerer betydningen av voldtekt.

Calvo, som i Pedro Sánchez’ nye regjering er både like­stillingsminister og visestatsminister, vil at Spania nå skal følge i andre europeiske lands fotspor, og innføre en lov som sier at voldtekt er sex uten samtykke.

Samtykkelov:

• Europarådets Istanbul-konvensjon definerer voldtekt som ikke-samtykket sex.

• Konvensjonen er signert av mer enn 20 europeiske land.

• Likevel har bare åtte europeiske land innført sam­tykkelov.

• En samtykkelovgivning er nødvendig for å bekjempe oppfatningen om at det er kvinners ansvar å beskytte seg mot voldtekt, mener forsker for Amnesty International.

• Andre mener at loven kan virke mot sin hensikt og føre til økt fokus på om fornærmede subtilt kan ha samtykket.

Krever samtykke

Det gjør hun i kjølvannet av den svært kontroversielle voldtektssaken «La Manada». I 2016 ble fem menn stilt for retten i den nordlige spanske provinsen Navarra, tiltalt for å ha voldtatt en 18 år gammel kvinne under den årlige okseløp-festivalen San Fermín i Pamplona. Påtalemyndigheten mente at mennene var skyldig i gruppevoldtekt og krevde en strafferamme på 22 år i fengsel.

I april i år ble mennene likevel frikjent for voldtektstiltalen og heller dømt for seksuelt misbruk og til ni års fengsel. Beslutningen ble tatt på bakgrunn av en video spilt inn av overgrepsmennene, som de delte mellom seg på Whatsapp-gruppa «La Manada», spansk for «flokken». Ifølge dommerne viste den at offeret ikke syntes å vise motstand mot det som skjedde.

Under spansk lov må voldtekt involvere vold eller trusler, men det er ikke et krav for å omtale noe som seksuelt misbruk.

Beslutningen fikk titusenvis av spanjoler til å ta til gatene i juni, med krav om reform av voldtektslovgivningen. Med ny spansk regjering ser kravene ut til å få politisk slagkraft.

– Vi kan ikke gå tilbake til en situasjon der det som bør regnes som en alvorlig forbrytelse mot kvinner, ikke blir forstått som det, sa Calvo da hun la fram samtykke-forslaget.

Lang vei å gå

Calvo får støtte av Anna Blus, forsker på kvinners rettigheter i Europa for Amnesty International, som mener at en samtykke­lov ville gitt et annet resultat i La Manada-saken.

I dag har åtte europeiske land – Storbritannia, Belgia, Kypros, Luxembourg, Island, Irland, Tyskland og Sverige – en samtykkebasert voldtektslovgivning. Blus mener at den ferske svenske loven, og nå det spanske lovforslaget, er eksempler på at det finnes vilje i Europa til å endre forståelsen av hva voldtekt innebærer.

Hun mener likevel at de fleste voldtektslovgivningene i Europa henger langt etter.

– Samtlige av landene som ikke har innført samtykke­lover, lever ikke opp til standarden satt i internasjonale humanitære lover, sier Blus på telefon til Klassekampen.

Hun refererer til Europa­rådets Istanbul-konvensjon, som definerer voldtekt som ikke-samtykkende sex. Den har blitt ratifisert av mer enn 20 europeiske land, deriblant Norge.

Ikke revolusjonært

Etter norsk straffelov er en handling forstått som voldtekt ved «seksuell omgang ved vold eller truende atferd», seksuell omgang med «noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen», og bruk av vold eller trusler for å «få noen til å ha seksuell omgang med noen andre, eller å få offeret til å utføre seksuelle handlinger med seg selv».

5. april stemte Stortinget mot et lovforslag om å legge til et samtykke-alternativ i paragrafen. Ifølge Blus har Norge, og andre land som har ratifisert Istanbul-konvensjonen, likevel ikke reformert sine interne lover på grunn av manglende politisk vilje og kunnskap.

– Jeg tror mange politikere ikke forstår hva en samtykkebestemmelse innebærer, sier hun og peker på at det ikke finnes noe revolusjonært ved en slik lov.

– Irland har for eksempel definert voldtekt på denne måten siden 1981. Det er ikke vanskeligere enn at sex uten samtykke er voldtekt, sier Blus.

Kritisk blikk på loven

Støtten til lovendringene er imidlertid ikke unison blant europeiske feminister. Anne Bitsch, kjønnsforsker og medforfatter av boka «Bak lukkede dører. En bok om voldtekt», er en av dem som har ytret seg kritisk.

– Jeg har gått fra å være en nølende tilhenger til å mene at en samtykkebestemmelse kan være direkte skadelig dersom målet er å sikre sårbare individer, og da særlig kvinner, beskyttelse mot seksuell vold, sier hun.

På bakgrunn av egen forskning, der hun har observert rettssaker og gått gjennom flere hundre rettsavgjørelser, frykter hun at fokuset vil snu fra gjerningspersonens handlinger, til hva offeret har gjort og ikke gjort.

– Det er på ingen måte gitt at fokus i praksis kommer til å være på hvorvidt tiltalte innhentet samtykke. Tvert imot spår jeg at fokus i minst like stor grad vil være på om fornærmede subtilt kan ha samtykket.

Hun tror at det kan føre til flere, ikke færre, spørsmål om kvinners – de er oftest kvinner – seksuelle «rulleblad».

– Det er rett og slett en belastning jeg ikke ønsker for fornærmede i voldtektssaker.

Lovendring ikke nok

Det finnes andre tiltak som kan bidra mer effektivt til å motvirke straffefrihet i voldtektssaker, hevder Bitsch.

– Først og fremst må seksuell vold i og av domstolene bli betraktet som et fagfelt og ikke bare et juridisk, teknisk anliggende.

Hun legger til at det er nødvendig å sette inn flere og bedre ressurser på etterforskningssiden.

Blus er enig med Bitsch i at en lovendring ikke er nok, og bekrefter at punktene Bitsch etterlyser, også er aktuelle for andre europeiske land.

– Vi må tenke mer helhetlig rundt systemet som behandler voldtektssaker, og det må være mer kunnskap om temaet hos de involverte, inkludert politi, lege, aktor og dommere, sier Blus.

Blus anerkjenner at det også land med samtykkelov støter på utfordringer og viser til den kontroversielle voldtektssaken i Belfast i år der offeret i saken ble spurt ut i retten «som om det var hun selv som var den tiltalte».

– I dette tilfellet hadde heller ikke offeret advokat. Det må gjøres mye mer for at offeret behandles med verdighet og får støtte gjennom hele prosessen, sier Blus.

Hun mener derfor samtykkelovgivning må kombineres med grundig utdanning i seksualetikk og fokus på holdningsendringer. Dette kan imidlertid ikke gjøres effektivt uten å reformere loven, mener hun.

– Manglende juridisk anerkjennelse av voldtekt som sex uten samtykke fører til at oppfatningen av at det er vårt ansvar som kvinner å beskytte oss mot voldtekt står ved lag. Det er farlig, og må endres, sier hun.

benedictes@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 26. september 2018 kl. 14.38
Anna Blus
Anne Bitsch