Torsdag 20. september 2018 Lederen

Mye og lite

• I en kortleder mandag gjengir Dagens Næringsliv et regnestykke Finansdepartementet har gjort på vegne av Høyre-politiker Heidi Nordby Lunde om hvor mye penger Norge ville spart med sykefravær på svensk nivå. Svaret er ti milliarder. «Helt sykt mye», legger avisa tørrvittig til. Men er ti milliarder kroner egentlig «helt sykt mye» i en stat som vår? Det norske statsbudsjettet var i fjor på 1325 milliarder kroner. Høyre/Frp-regjeringen har i løpet av de fire siste årene gjennomført skatteletter for 22 milliarder kroner. Også i privat eie finnes det en del milliarder i Norge. De 400 rikeste og deres familier kontrollerer ifølge Kapital verdier for til sammen 1174 milliarder. Én enkelt spekulant sløste forrige uke bort mellom to og tre milliarder på høyrisiko-veddemål på kraftbørsen. Satt i denne sammenhengen, framstår slett ikke ti milliarder kroner som «helt sykt mye» penger.

• Hva som er mye, og hva som er lite, kommer an på øyet som ser. Da flere partier i sommer foreslo å doble barnetrygden for å hjelpe fattige familier, sa Høyres Tage Pettersen at 14 milliarder kroner var «svimlende mye». Men hvis 14 milliarder er «svimlende» mye, så kan ikke 22 milliarder være «moderate skattekutt», slik det heter i Høyres program. Tidligere Høyre-statsråd Kristin Clemet synes det er «ytterst selsomt» at det «lille politikkområdet» formuesskatten, som bare legger beslag på 0,5 prosent av statsbudsjettet «skal vekke så stor interesse i pressen». Den «lille» formuesskatten som det er «ytterst selsomt» at får så mye oppmerksomhet gir oss inntekter på 14 milliarder kroner (etter å ha blitt kuttet med fem milliarder forrige periode). Det er nøyaktig like mye som Clemets partifelle Tage Pettersen mener er «svimlende mye» når det er snakk om barnetrygden.

• Denne uka advarte Siv Jensen oss mot å «stirre oss blinde på tall». Hun har et poeng. Om ti milliarder er mye eller lite, er ikke et numerisk, men et politisk spørsmål. På høyresida kan det synes som om at beløp er «sykt» eller «svimlende» store når de skal gå til syke, fattige eller arbeidsløse, mens de samme beløpene blir for peanøtter å regne når de deles ut til landets rikeste.