Lørdag 22. september 2018 Innenriks

Den «hotte» varslersaken lukter ikke godt. Det er en drittpakke, mener lærere:

Ber en bønn for byråden

TRENERER: – Det er lett å se at etaten trenerer de politiske beslutningene, sier Åse Pedersen (i midten), her på lærerværelset på Foss videregående skole med lærerkollegaene Anette Nielsen (i forgrunnen), Pål Rullestad, Jon Haukeland (med ryggen til) og Ellen Gulli.

BØNN: – Jeg ligger våken om natta og ber for Inga Marte Thorkildsen, sier Åse Pedersen. Vi tok tempen på Thorkildsen-saken på et lærerværelse.

OSLOSKOLEN

– Er du her for den «hotte» saken?

Klassekampen har tatt turen til lærerværelset på Foss videregående skole på Grünerløkka i Oslo. Fortsatt heter det «værelse» og ikke «rom», noe som gir en aura av gammel lærerautoritet.

Lærere som uttaler seg med autoritet er mangelvare i disse dager. Vi har gjort flere forsøk på å få vanlige lærere i tale om striden mellom skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) og direktører i Utdanningsetaten etter at sistnevnte varslet om byrådens lederstil. Responsen har vært nølende. På Foss får vi til slutt napp. Flere lærere har møtt opp for å snakke med Klassekampen. De vil stå opp for skolebyråden sin.

– Jeg ligger våken om natta og ber for Inga Marte Thorkildsen, sier Åse Pedersen.

Lærerne vil ikke kalle det en varslersak.

– At det er blitt en varslersak, er en strategi for å skifte fokuset over på noe annet enn den politiske striden, sier Pål Rullestad.

– Det er en varslersak det lukter av, sier Jon Haukeland.

– Det kan godt hende at Inga Marte Thorkildsen er en dårlig leder, men er dårlig lederstil en varslersak? spør Tone Carlsen retorisk.

– Det er en drittpakke. Når varselet sendes til Aftenposten samtidig med at det sendes varslingsmottaket, da er det politisk maktkamp og ikke noe annet, sier Rullestad.

Thorkildsen-saken:

• 12. september slo Aften­posten opp at skolebyråd Inga Marte Thorkildsen oppfører seg trakasserende og utilbørlig overfor ansatte i Osloskolens administrasjon, ifølge et anonymt varsel fra ledere i Utdanningsetaten.

• Varselet ble sendt Oslo kommunes varslingsmottak kvelden fredag 7. september. Aftenposten fikk varselet samme kveld.

• Varselet ble sendt dagen etter at direktør i Utdanningsetaten Astrid Søgnen ifølge Dagsavisen fikk beskjed om å gå av i november når hun fyller 67. Søgnen har avvist dette.

• Saken tolkes av mange som en strid mellom Søgnen og Thorkildsen om veivalg for Osloskolen.

Kilde: Dagsavisen og NTB

Tankskipet

«All faglig motbør tolkes som motarbeidelse av politikken som skal innføres», heter det blant annet i det første varselet som Nettavisen har publisert i sin helhet. De anonyme medarbeiderne i Utdanningsetaten sier de ikke kan framføre saklige argumenter uten å bli skjelt ut.

Lærerne vil ikke kommentere innholdet i varselet, men de er enige i Thorkildsens beskrivelse av Utdanningsetaten som et tankskip som er vanskelig å snu, en uttalelse som er blitt problematisert i debatten.

– Det er lett å se at etaten trenerer de politiske beslutningene, sier Åse Pedersen og legger til:

– Det har jo vært snakket om at det skal bli mindre målstyring, og at det skal innføres en tillitsreform i noen år nå. Det er jo veldig bra, men vi lurer på når dette kommer til skolene, sier hun.

Pedersen har vært lærer i 30 år.

– Det ble stor forandring etter at Søgnen ble skolesjef. Før kom folk fra etaten til lærerne på skolen og fortalte oss om nye forslag. Det var positivt dersom vi kom med innspill, fordi vi kunne si noe om hvordan ting fungerer i praksis. Nå blir vi sett på som vanskelige og bakstreverske hvis vi sier noe, forteller Pedersen.

– Jeg har jobbet som lærer siden 2003. Jeg har ikke fått hjelp av etaten en eneste gang. Det er min ærlige mening, sier Rullestad.

Flere etterlyser personlige møter med dem som jobber i etaten.

– Hvorfor kan de ikke komme og snakke med oss, og våge å stå i uenigheten? Vi går hver dag til time, møter elever og tar vanskelige diskusjoner. De bør komme seg ut av kontorene, sier Anette Nielsen.

«Kunden har alltid rett»

Foss-lærerne er lei av ikke å bli hørt, og de er lei av å bli målt og kontrollert etter det de kaller «subjektive kriterier». De reagerer på spørsmål i elevundersøkelsen, som «Har læreren forberedt seg til timen?» og «Får du gode tilbakemeldinger fra læreren?».

– Det er en sånn kunden-har-alltid-rett-mentalitet, sier Tone Carlsen.

Pål Rullestad mener hele konflikten illustrerer et demokratisk problem:

– Vi har gått til valgurnene og stemt fram en forandring og et nytt flertall, men så skjer ikke denne forandringen. Etaten er blitt en stat i staten.

– Nettopp! utbryter Åse Pedersen.

Lærerne reiser seg for å bli tatt bilde av.

– Nå kan vi ikke gjøre karriere i Osloskolen, når vi er med på slike intervjuer, sier Pedersen tørt.

aseb@klassekampen.no