Torsdag 27. september 2018 Viten

Klima og moral

STERKE FØLELSER: Miljøvernere fra hovedstaden er ikke alltid så populære. Her fra en aksjon mot bompenger i fjor. FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX

Ingenting gjør en diskusjon så fastlåst som det å gjøre det til et spørsmål om moral.

KOMMENTAR

For en som har skrevet om klimaendringer i et par tiår, kan det være frustrerende å se at mange fremdeles ikke tror at vi påvirker klimaet. Er folk dumme? Tja, kanskje uinformerte, men ser vi på fordelingen av klimaskepsisen, forstår vi at det er noe annet som stikker under. Ifølge en Norstat-undersøkelse er klimaskepsisen mye større på landsbygda enn i byene, og spesielt Oslo. På landet mener fire av ti at klimaendringene ikke er vår skyld, mens bare tolv prosent i Oslo mener dette. Det skyldes neppe at folk på landet er dummere, akkurat som det er vist at det ikke er utdanningsnivået som bestemmer klimaskepsisen til folk i USA.

Noe av forklaringen kan være det psykologene kaller kognitiv dissonans, at det er vanskelig å leve med at du gjør noe du vet er galt, derfor justerer vi gjerne vår viten. Slik klimakampen er blitt ført, med stor vekt på vårt private forbruk, er det lettere for folk på bygda å komme i denne klemma: Mens mange kan leve i byen uten bil, er dette nesten umulig på bygda. Da hadde du ikke kommet deg på jobb, du kunne ikke hatt unger i barnehage, og så videre. Og mange på bygda lever faktisk av å produsere kjøtt, som ifølge miljøvernerne er fy-fy. Da kan det kanskje bli psykologisk nødvendig å være skeptisk til klimaalarmister som undertegnede.

Og det blir ikke lettere når det livet du lever, blir betegnet som umoralsk av veganerne på Grünerløkka. Ingenting gjør en diskusjon så fastlåst som det å gjøre det til et spørsmål om moral. Da går det på folks verdighet og respekt, og diskusjonen blir fastlåst.

Kampen mot klimaendringene er for viktig til å gjøre den til en catwalk for de «bevisste». I stedet for å moralisere over folks private forbruk – som ofte er peanøtter i den store sammenhengen – må vi bruke kreftene på å jobbe fram gode løsninger på alle arenaer, ikke minst der vi også kan få bygdefolk med. For eksempel ved å legge om landbruket og drive skogen på en måte som forhindrer skogbranner (noe av det mest klimaødeleggende som fins). Men også fortsette å jobbe fram grønn energi og mer effektiv energibruk. Vi må også prøve å gjøre noe med den viktigste driveren: befolkningsøkningen.

Men ikke moralpreik.

viten@klassekampen.no

Artikkelen er oppdatert: 10. desember 2018 kl. 11.56