Fredag 28. september 2018 Kultur og medier

Fagpressen trodde de hadde vunnet kampen om nullmoms, men Finansdepartementet stritter imot:

Fortsatt strid om moms

OPPGITT: – Jeg tror ikke politikerne på Stortinget var klar over hva de stemte for, sier ansvarlig redaktør i Teknisk Ukeblad, Jan M. Moberg. Heller ikke redaktør Svein-Erik Hole i TU.no kan begripe at Stortinget ønsker å begrense momsfritaket til pdf-versjoner av tidsskrifter.

Finansdepartementet mener at det bare er pdf-kopier av trykte tidsskrifter som skal få momsfritak. – Bakstreversk, sier ansvarlig redaktør Jan Moberg i Teknisk Ukeblad.

medier

I flere år har Fagpressen kjempet for å få fritak for moms på digitale plattformer for sine medlemsbedrifter, på samme vilkår som Aftenposten, Klassekampen og andre allmenne og redaktørstyrte nyhetsmedier.

I mai i år så det ut til at ønsket skulle bli innfridd, da kulturminister Trine Skei Grande (V) åpnet Nordiske Mediedager i Bergen:

«I revidert statsbudsjett skal vi finne en lovmessig avgrensing for å fjerne denne urettferdige forskjells­behandlingen», uttalte Grande ifølge NTB, til stor applaus fra publikum.

Men da Stortinget vedtok regjeringens forslag til revidert statsbudsjett i mai, var det ingen som kommenterte Finansdepartementets omtale av momsfritak for elektroniske tidsskrift, som lå klemt mellom en rekke små og store endringer av skatte­- og avgiftsreglene.

Her foreslår departementet at fritaket bør avgrenses til kun å omfatte «elektroniske parallellutgaver av trykte tidsskrift». Med andre ord, en kopi av avisa i pdf-format.

– Når vi vet at tidsskrifter er viktige bidrags­ytere og premissleverandører for den offentlige debatten, framstår den foreslåtte avgrensingen som helt håpløs, sier ansvarlig redaktør og administrerende direktør Jan M. Moberg i Teknisk Ukeblad.

Momsfritak for medier:

• Fagblader og tidsskrifter har i likhet med aviser hatt nullmoms på papir siden 1970.

• Allmenne nyhetsmedier fikk momsfritak for «elektroniske nyhetstjenester» 1. mars 2016, men fagblader og tidsskrifter ble holdt utenfor.

• I forbindelse med Stortingets behandling av revidert statsbudsjett før sommerferien, foreslo Finansdepartementet at momsfritak for tidsskrifter kun skal omfatte pdf-utgaver.

• Departementet vil følge opp med konkrete forslag til regelendringer.

– Ikke det vi trenger

Finansdepartementet varslet i mai at det ville komme tilbake til Stortinget med regelendringer.

Moberg i Teknisk Ukeblad mener departementets foreløpige forslag vil virke stikk i strid med hensikten.

– Dersom dette blir resultatet, vil det bare styrke trykte medier som også sender ut en digital versjon av avisa. Det er ikke dette vi har bedt om, og det er ikke dette vi trenger i framtida, sier Moberg.

Teknisk Ukeblad er et av tidsskriftene som er kommet langt med å utvikle en nett­avis med brukerbetaling, TU Ekstra. Denne tar i bruk de fleste digitale virkemidler som er tilgjengelig, som levende bilder, interaktiv grafikk og dialog mellom leser og redaksjon.

Pdf-formatet er derimot statisk og har betydelige begrensninger, mener Svein-Erik Hole, som er redaktør for Teknisk Ukeblads nett­avis, tu.no.

– Pdf er heller ikke optimalisert for lesning på mobil, som flertallet foretrekker. Det er derfor et format som ikke egner seg for moderne nettjournalistikk, påpeker Hole.

Fortsatt kommer Teknisk Ukeblad ut i papirversjon én gang i måneden, i et opplag på 148.000. Pdf-versjonen er åpent tilgjengelig, men blir likevel ikke brukt av flere enn 3.000. Med Finansdepartementets forslag til avgrensing vil både papirversjonen og pdf-versjonen få momsfritak.

Til sammenlikning har tu.no 250.000 unike brukere i uka. Men de som betaler for tilgang til TU Ekstra, må betale full moms.

Tror embetsverket vil spare

– Rent konkurransemessig blir vi forskjellsbehandlet. Vi får ikke tilgang til den ekstra inntjeningen som et momsfritak ville gitt oss, dette til tross for at vi putter alt overskudd tilbake i redaksjonell satsing, sier Jan M. Moberg.

Han tror verken politikerne på Stortinget eller embetsverket i Finansdepartementet mangler innsikt i tidsskriftenes situasjon, men at det er frykten for at momsfritaket skal bli for omfattende og kostbar som ligger bak.

– Denne problemstillingen har vært behandlet av flere regjeringer og av politikerne på Stortinget. De trenger ingen medieforsker for å forstå dynamikken i dette bildet, sier Moberg.

– Henger ikke på greip

I et brev til Finansdepartementet, med kopi til Kulturdepartementet, viser Fagpressen og Mediebedriftenes Landsforbund (MBL) til at den digitale utviklingen av hele mediebransjen er i ferd med å gjøre papirformatet utdatert.

«Å knytte et avgiftsfritak til papirutgaver gir derfor ingen mening», påpeker brevskriverne.

– Vi er ikke i tvil om at stortingsflertallet er enig med oss. Derfor framstår det så underlig at Finansdepartementet legger fram dette forslaget, sier administrerende direktør i Fagpressen, Per Brikt Olsen.

– At departementet knytter momsfritak til papirformatet, virker helt meningsløst. Det henger rett og slett ikke på greip og vil virke stikk motsatt av det som var intensjonen, nemlig å få fortgang i overgangen fra papir til det digitale.

Kulturdepartementet rakk ikke å svare på Klassekampens spørsmål før avisa gikk i trykken.

jonas.braekke@klassekampen.no

Foreslår endring

MBL og Fagpressen mener en relativt enkel endring i en forskrift til merverdiavgifts­loven er tilstrekkelig for å løse tidsskriftenes hodepine.

Dagens momsfritak for medier er begrenset til såkalte elektroniske nyhetstjenester som inneholder bred dekning av nyhets- og aktualitetsstoff.

Ved å legge til «dyptpløyende» i denne definisjonen av elektroniske nyhetsmedier, mener Fagpressen at det meste er løst.

Fordi det er en forskrift og ikke en lov, er det heller ikke nødvendig å få utvidelsen av momsfritaket godkjent av EUs overvåkingsorgan Esa. Endringen må heller ikke sendes ut på høring.

– Det vi ønsker, er et momsfritak for redaktørstyrte, journalistiske tidsskrifter som er underlagt både pressens Vær Varsom-plakat og Redaktørplakaten. Med noen få hederlige unntak henger tidsskriftene langt etter dagspressen i den digitale utviklingen. Et momsfritak er derfor langt på overtid, sier Per Brikt Olsen, administrerende direktør i Fagpressen.

Provenytapet som staten vil få i form av mindre inntekter til statskassa, bør heller ikke være avskrekkende, mener Olsen. Ifølge en utredning fra Oslo Economics vil tapet være på 4,5 millioner kroner i oppstartsåret, og senere maksimalt 24 millioner kroner.