Lørdag 6. oktober 2018 Kultur og medier

Forlagenes motvilje mot å vedta etiske retningslinjer vitner om en ytterliggående liberalisme, ifølge advokat:

Etterlyser forlagsetikk

DEBUTANTER: Anniken Jørgensens bokdebut «En natt til» kan ende i retten. Reality-kjendis Henrik Elvejord Borg er også bokaktuell, og er blitt advart av produksjonsselskapet Rubicon om at innholdet kan få rettslige følger. FOTO: TERJE BENDIKSBY, NTB SCANPIX OG TOKE MATHIAS RISKJÆR, DISCOVERY

Bøkene til blogger Annijor og «Ex on the beach»-Henrik tydeliggjør behovet for et etisk regelverk for sakprosa, hevder advokat. – Det er viktigere å utfordre grenser enn å vedlikeholde dem, mener Forlegger­foreningen.

BØKER

Hvorvidt sakprosa skal ­underlegges et etisk regelverk på linje med mediene, blir jevnlig gjenstand for ­debatt. Denne uka ble ­problemstillingen aktualisert med én nylig utgitt og én kommende utgivelse:

Anniken Jørgensen, som står bak bloggen Annijor, kan måtte møte i retten etter at musiker Simen Auke har bedt forlaget Panta om å ­tilbakekalle boka «En natt til», hvor han er omtalt uten samtykke.

Samtidig hevder reality-deltager Henrik Elvejord Borg, kjent fra «Ex on the Beach», at produksjons­selskapet Rubicon kontaktet ham for å «minne han på» at boka hans ikke kan inneholde personkarakteristikker og ­sensitiv informasjon om ­enkeltpersoner eller produksjonen, og at innholdet kunne få rettslige konsekvenser.

Etikk i bokbransjen:

• Blogger Anniken Jørgensen og «Ex on the beach»-deltaker Henrik Elvejord Borg blir begge anklaget for å henge ut andre i bøkene sine.

• Det finnes i dag ingen etiske regelverk forlagsbransjen må følge, men norsk lov beskytter mot ærekrenkelser.

• I 2014 ble det diskutert om forlagene skulle få et regelverk tilsvarende pressens Vær varsom-plakat. Forleggerforeningen bestemte seg til slutt for å legge forslaget på is.

Vil ha regelverk

Advokat Per Danielsen representerte den afghanske bokhandleren Shah Muhammad Rais da han saksøkte forfatter Åsne Seierstad for ærekrenkelser i boka «Bokhandleren i Kabul». Han mener bøkene til Jørgensen og Borg viser at forlagsbransjen trenger et etisk regelverk.

– At folk utleverer seg selv, er tillatt. Problemet oppstår når man utleverer andre uten samtykke, sier han.

I 2014 vurderte Forleggerforeningen å opprette sin egen versjon av pressens Vær varsom-plakat med etiske ­retningslinjer for sakprosa. Men seinere samme år ­bestemte foreningen etter en høringsrunde at det ikke ville være hensiktsmessig med et slikt regelverk.

Danielsen mener forlag­enes uvilje mot å utarbeide klare etiske retningslinjer ­vitner om en «ytterliggående bokliberalisme».

– Den typen liberalisme tjener ikke deres egen sak, bare lommeboka. Sterke krefter i bransjen ønsker å kunne publisere selv om det går utover både etikk og rettsregler.

Han mener at samfunnet burde være takknemlig overfor dem som bestemmer seg for å ta slike saker til retten.

– Da får vi bekreftelse på at det faktisk finnes grenser ­forlagene må forholde seg til.

Skader ytringsfriheten

Administrerende direktør i Forleggerforeningen Kristenn Einarsson er helt uenig med Danielsen.

– Ofte kan det være konkrete situasjoner hvor det er ­sterke grunner til å publisere noe sett fra et ytringsfrihetsperspektiv, men også etiske grunner til at man skal la være, sier Einarsson.

Etter å ha vraket de etiske retningslinjene satte Forleggerforeningen ned et ytringsfrihetsutvalg som diskuterer etiske problemstillinger.

– Jeg tror utvalget, samt dialogen som oppstår gjennom medieoppmerksomhet, gjør at bransjen får reflektert over og diskutert viktige etiske problemstillinger, sier Einarsson.

– Vi synes det er viktigere å utfordre grensene enn å vedlikeholde dem. Det er en nødvendig del av vår ytringsfrihet.

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presse­forbund synes Einarssons avvisning er underlig.

– Det er klart at forlagene ikke kunne adoptert pressens Vær varsom-plakat. Men at de blankt avviser ­muligheten for noe liknende, forstår jeg ikke, sier hun.

– At forlagsbransjen mener et felles etisk regelverk kan gå utover ytringsfriheten, ­reflekterer muligens at plakatutkastet i 2014 ikke var utformet riktig.

Forlagenes faglige utvalg?

Også i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) stiller man seg nølende til et etisk regelverk.

– Forlagene er i det store og det hele godt rustet, med ­erfarne og kompetente redaktører, sier styreleder Geir Hønneland.

– Men vi ser at det dukker opp problemer med jevne mellomrom. Det faktum at forlagsbransjen blir mer fragmentert, og at man ser selv­publisering i ulike varianter, kan gjøre det betimelig å spørre om det er et behov. Vi er ­likevel forsiktig avventende.

Advokat Hans Marius ­Graasvold mener straffeloven eller erstatningsretten ikke er tilstrekkelig når det gjelder de etiske vurderingene et forlag må ta før de gir ut en bok.

– Jeg opplever at hver gang vi har denne diskusjonen så sier forlagsbransjen at de har vurdert det etiske ved utgivelsene sine, men uten å konkretisere hvordan. Det er åpenbart at de først og fremst ­mener at kunsten bør være fri. Det synes jeg ikke holder.

Han synes likevel et etisk regelverk vil være nok og ønsker ikke et organ tilsvarende Pressens Faglige Utvalg.

– Det viktige er å skape et felles utgangspunkt for etiske vurderinger før og for diskusjoner etter publisering, sier Graasvold.

kultur@klassekampen.no

Frykter supperåd

Da debatten om etiske ­retningslinjer for sakprosa raste i 2014, var forfatter Ivo de Figueiredo blant de mest markante kritikerne.

Til Klassekampen sier han at han fremdeles står ved at et etisk kontroll­organ for sakprosa vil være problematisk.

– Men når forlagsinstitusjonen blir fragmentert, og man får en økning i denne type utgivelser, kan det komplisere bildet. Alle kan bli skadelidende dersom rettsapparatet blir strengere på dette feltet. Så jeg er mildere stemt nå, men fortsatt er det opp til tilhengerne å fremme et overbevisende alternativ til ­hvordan det skal effektueres, sier han.

Forfatteren er redd et slikt rådgivende organ risikerer å bli et «supperåd der feil mennesker gis autoritet». Han mener dessuten at pressen allerede fungerer som et kontrollorgan.

– Når Harald Stanghelle og Olav Versto satte seg på sin høye moralske hest, ­visste du at det var alvor. Så hva kan et slikt kontroll­organ gjøre som pressen ikke allerede gjør?

Han mener det vil være nødvendig for et slikt organ å skille mellom bøker med og uten litterær kvalitet, men at det er vanskelig å institusjonalisere et slikt skille.

UTLEVERT: Musiker Simen Auke forsøker å stoppe Anniken Jørgensens bok. FOTO: CARINA JOHANSEN, NTB SCANPIX