Tirsdag 27. november 2018 Utenriks

Internasjonale krisemøter etter sammenstøt mellom Russland og Ukraina:

Sjøslag øker krigsfrykten

HAVKRASJ: Et stillbilde fra en video fra Russlands sikkerhetstjenester skal vise deler av sammenstøtet med ukrainske marinefartøy. FOTO: AP / NTB SCANPIX

HØYSPENT: Sammenstøtet i Azovhavet viser hvor spent Ukraina og Natos forhold til Russland er, sier Russland-forsker Julie Wilhelmsen.

RUSSLAND

Et militært sammenstøt mellom Ukraina og Russland søndag skaper frykt for en farlig opptrapping av en spent situasjon mellom Kiev og Moskva og mellom Russland og Nato.

I går skulle både FN og Nato møtes til ekstraordinære krisemøter etter at Russland tok kontroll over tre ukrainske marinefartøyer ved Kerch-stredet som forbinder Svartehavet og Azovhavet.

– At dette blir så dramatisk er betegnende for spenningsnivået i hele regionen og opptrapping av en slags ny kald krig mellom Russland og Vesten siden 2014, sier Russland-forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Julie Wilhelmsen, til Klassekampen.

Ukraina-strid:

• Russland annekterte Krim-halvøya i mars 2014.

• Over 10.000 mennesker har blitt drept og én million drevet på flukt i den påfølgende borgerkrigen i Øst-Ukraina.

• Russland vil hindre at Ukraina knytter seg tettere til Vesten og Nato.

• I mars skal Ukraina holde presidentvalg. Nåværende president Petro Porosjenko er upopulær, blant annet som følge av store økonomiske kutt.

Strides om skyld

Ifølge den ukrainske marinen ble tre ukrainske fartøy angrepet da de skulle flyttes fra Odessa i Svartehavet til Maripol i Azovhavet.

Den militære spenningen i området har vært stor etter at Russland annekterte Krim-halvøya i 2014. En bilateral avtale gir begge land rett til Azovhavet. Men Kiev har beskyldt Moskva for å okkupere Azovhavet for å skade ukrainske transportlinjer og økonomi.

Russerne bekrefter at de skjøt mot og tok kontroll over tre ukrainske fartøy. Moskva hevder fartøyene uautorisert tok seg inn i russisk farvann. En video viser det som skal være et russisk fartøy som med vilje kjører på et ukrainsk fartøy. Moskva hevder videre at Ukraina «forberedte og iscenesatte en provokasjon».

Porosjenko-plan

Seks ukrainere skal ha blitt skadet, og det ukrainske mannskapet ble arrestert. Ukrainas president Petro Porosjenko krever at de ukrainske båtene og mannskapet utleveres.

I Kiev i går demonstrerte blant annet høyreradikale utenfor den russiske ambassaden. Det ukrainske parlamentet skulle i går avgjøre Porosjenkos ønske om å innføre unntakstilstand i landet.

Porosjenko erklærte i går unntakstilstand i landet. Ifølge The Guardian mener analytikere at Porosjenko kan utnytte krisa til å beskytte egen posisjon. En unntakstilstand vil kunne gi mulighet til å utsette presidentvalget som skal holdes i mars. På målinger ligger upopulære Porosjenko langt bak utfordrer Julija Tymosjenko.

Avgjørende hav

Også i Russland spiller den innenrikspolitiske situasjonen inn i håndteringen av sammenstøtet. Wilhelmsen peker på at «Moskvas politikk overfor Ukraina ikke lenger er like populær i befolkningen».

– Og det har noe å si for hvordan den russiske ledelsen ter seg i en slik konflikt. Jeg tror ikke de er interessert i utvidet militær konflikt i dette området. Men de kommer samtidig ikke til å gi seg i spørsmålet om hvem skal dominere her, Russland eller Vesten.

– Hvorfor er området så viktig?

– Det er bare å se på et kart. Dette er et svært viktig militærstrategisk område for Russland og en buffersone mot Nato. Moskva vil ved enhver anledning markere at «her er det vi som er sterkest og vi som bestemmer», sier Wilhelmsen.

Siden 2014 har Russland trappet opp sin militære tilstedeværelse i svartehavsområdet.

– Samtidig omfatter Natos nye satsing østover svartehavsområdet, sier Wilhelmsen med referanse til endringer i Natos prioriteringer etter toppmøtet i Wales.

Kiev-håp falmer

Svenske Anders Åklund ved den Nato-allierte tenketanken The Atlantic Council mener Nato og USA bør sende marinefartøy til Azovhavet.

Wilhelmsen mener Kiev kan tenkes å ønske å trekke Vesten lenger inn i konflikten for å motstå Russland med større kraft.

– Det gjør de ved å peke på Russland i et øyeblikk der Moskva av Vesten ses som en stadig større aggressor og paria i internasjonal politikk, sier hun.

Men på lignende vis som da Russland invaderte Georgia i 2008, kan ikke Kiev uten videre belage seg på at Vesten kommer til unnsetning. Mange påpekte i går at USA-president Donald Trump ikke hadde uttalt seg om hendelsen.

– Dette er et interessant øyeblikk for Russland. Det viser seg nå at Kiev bare til dels har fått de sikkerhetsgarantiene fra USA og Nato som de hadde håpet på. Kanskje ser russerne at de i større grad kan ture fram, og at ingen, til tross for alt pratet, kommer til å komme Kiev til unnsetning.

– Men til syvende og sist tror jeg ikke Russland ønsker en utvidet militær konflikt i dette området nå. Det vil ikke være populært på hjemmebane.

eirikgs@klassekampen.no

USA-ALLIERT: Ukrainas president Petro Porosjenko anklages for å ville beskytte egen politisk makt ved å innføre unntakstilstand. Her med Donald Trumps sikkerhetsrådgiver John Bolton. FOTO: GENYA SAVILOV, 8AFP/NTB SCANPIX