Fredag 7. desember 2018 Debatt

Kontraproduktiv maktbruk

SKYTER SPURV MED KANON: Når politiet bruker for hard – og ofte vilkårlig – makt mot minoretsgutter i Oslo, ender man opp med å støte disse ungdommene ut av storsamfunnet, skriver Omar S. Gilani og Jamal E. Dirye. Her fra en demonstrasjon mot politivold på Grønland i 2015. FOTO: MARGIT B. SELSJORD

DISKRIMINERING

Unge gutter med minoritetsbakgrunn blir stadig stoppet og sjekket av politiet, som ofte bruker overdreven makt. Er det virkelig greit at politiet behandler ungdommer ned i 14-årsalderen i Oslo slik?

20. mai i år ble en guttegjeng stoppet etter bråk mellom pubgjester og lokale ungdommer på Tøyen. En video delt i sosiale medier viser en ung gutt som ligger på bakken med en politimann over seg. Innen kort tid ankommer enda en politipatrulje hendelsesstedet, som bruker makt mot andre ungdommer som ser på. «Du kveler meg», sier den ene gutten, som er 14 år gammel og blir pushet opp mot en politibil sa° et dunk høres. «Du kveler meg», sier igjen gutten idet han blir lagt i bakken og holdt nede av en politimann.

Denne maktbruken er i strid med §6. Alminnelige regler om hvordan polititjenesten skal utføres, som lyder: «Politiet skal ikke ta i bruk sterkere midler uten at svakere midler må antas utilstrekkelige eller uhensiktsmessige, eller uten at slike forgjeves har vært forsøkt».

Flere norske gutter med minoritetsbakgrunn i Oslo opplever at de ofte blir stoppet av politiet, uten provokasjon eller ulovligheter. Metoden til politiet er kjent som «Stopp og sjekk». En ung gutt fra Tøyen forteller at han skulle til butikken for a° kjøpe brød til familien om kvelden. På vei hjem ble han stoppet og ransaket av politiet mens familien, småsøsken og naboer sto i vinduet og sa° på. Beboere på Tøyen reagerer på at politiets gatepatrulje ofte ikke ser forskjell på kriminelle og lovlydige. Det begrenser også bevegelsesfriheten, og styrker følelsen av a° være annerledes.

A° mistenkeliggjøre lovlydige unge borgere, er kontraproduktivt. Slike hendelser bidrar til sosial ekskludering og avtakende tillit til rettssystemet. Ungdommer blir ofte stoppet av politiet på bakgrunn av utseende, klesstil, kjønn, sosioøkonomiske faktorer eller geografisk plassering, ifølge forskningsartikkelen «Etnisk minoritetsungdom og deres erfaringer med politiet i Norden» av Randi Solhjell, forsker ved Politihøgskolen. Følelsen av utenforskap blant ungdommer forsterkes desto hyppigere deres møter er med politiet. Som et resultat føler de seg som annenrangs borgere i det norske samfunn – særlig menn med minoritetsbakgrunn, som har følelsen av a° bli sett på som en trussel.

Vi trenger et bredt tillitsbasert samarbeid på grasrotnivå uten stigmatisering for a° inkludere unge med minoritetsbakgrunn. Vi må jobbe for at alle føler en form for tilhørighet til samfunnet vårt.

Forebygging av voldelig ekstremisme og kriminalitetsforebygging handler mye om det samme. Det hjelper lite a° lære om menneskerettigheter og demokrati på skolen, når man blir behandlet som en kriminell mens man kjøper brød i sitt eget nabolag. Generalisering av minoritetsgutter skyldes ufullstendig kunnskap, og om hvem politiet anser som det norske vi, skriver forsker Liv Finstad i boken «Hva er politi». Hendelser i Oslo sender signaler om behov for dialog, tillit, trygghet og gjensidig respekt mellom ungdommer, unge voksne, kommunen, tillitspersoner og politiet på grasrotnivå.

Det er ingen tvil om at politi er nødvendig som ordensmakt i samfunnet. Men verken forskning eller ungdommene på Tøyen kan bekrefte at «stopp og sjekk» har noen positiv effekt.

omars@hotmail.com

Artikkelen er oppdatert: 10. desember 2018 kl. 10.33